Da kongen kom tilbake fra slottshagen til stedet der vinselskapet ble holdt, var Haman falt ned på sengen hvor Ester var. Da sa kongen: Skal han også krenke dronningen her i huset, og det for mine øyne? I samme øyeblikk ordet gikk ut av kongens munn, dekket de Haman til i ansiktet.
Da kongen kom tilbake fra slottsparken til huset der vinfesten var, lå Haman over divanen der Ester var. Da sa kongen: «Skal han også forgripe seg på dronningen mens jeg er i huset?» Straks ordet var gått ut av kongens munn, dekket de Hamans ansikt.
Da kongen kom tilbake fra hagen ved palasset til huset der vinfesten ble holdt, var Haman falt ned over divanen der Ester var. Da sa kongen: «Skal han til og med forgrip seg på dronningen mens jeg er her i huset?» Så snart ordene var gått ut av kongens munn, ble Hamans ansikt dekket til.
Da kongen kom tilbake fra slottshagen til festsalen, hadde Haman kastet seg ned over divanen der Ester lå. Da sa kongen: «Vil han også forgripe seg på dronningen her i mitt nærvær, i mitt eget hus?» Knapt var ordet gått ut av kongens munn, før de tildekket Hamans ansikt.
Da kongen kom tilbake fra hagen til rommet hvor vinfesten ble holdt, falt Haman desperat på sofaen der Ester satt. Da sa kongen: 'Vil han sågar forulempe dronningen her i mitt hus?' Så snart ordene var ute av kongens munn, dekker de til Hamans ansikt.
Da kongen kom tilbake fra palasshagen til stedet for vinfesten, hadde Haman kastet seg på divanen hvor Ester var. Da sa kongen: «Vil han også forulempe dronningen foran meg i huset?» Så snart ordene gikk ut fra kongens munn, skjulte de Hamans ansikt.
Så kom kongen tilbake fra palasshagen inn i rommet hvor de spiste. Haman hadde falt ned på sengen der Esther lå. Da sa kongen, Vil han virkelig tvinge dronningen også foran meg i huset? Idet disse ordene kom ut av kongens munn, dekket de Haman ansiktet.
Da kongen kom tilbake fra palasthagen til gjestebudshallen, lå Haman over benken der Ester satt. Kongen utbrøt: Vil han også tvinge dronningen mens jeg er i huset? Så snart ordene forlot kongens munn, dekket de Hamans ansikt.
Da kongen kom tilbake fra hagetepaviljongen til huset der vinfesten var, hadde Haman kastet seg ned på sengen der Ester var. Da sa kongen: Vil du også forgripe deg på dronningen mens jeg er til stede i huset? Så snart ordene gikk ut av kongens munn, dekket de Hamans ansikt.
Da kom kongen tilbake fra palasshagen til stedet der vinfesten ble holdt; og Haman hadde kastet seg på den divanen hvor Ester var. Da sa kongen: Vil han også trenge seg på dronningen mens jeg er i huset? I samme øyeblikk som ordene gikk ut av kongens munn, dekket de Hamans ansikt.
Da vendte kongen tilbake fra palasshagen til bankettlokalet, og Haman hadde falt ned på sengen der Esther lå. Da sa kongen: 'Vil han også tvinge dronningen foran meg her i huset?' Så snart disse ordene var uttalt, ble Hamans ansikt tildekket.
Da kom kongen tilbake fra palasshagen til stedet der vinfesten ble holdt; og Haman hadde kastet seg på den divanen hvor Ester var. Da sa kongen: Vil han også trenge seg på dronningen mens jeg er i huset? I samme øyeblikk som ordene gikk ut av kongens munn, dekket de Hamans ansikt.
Da kongen kom tilbake fra palassthagen til vinhuset, hadde Haman kastet seg ned på sengen hvor Ester lå. Da sa kongen: "Vil han også krenke dronningen her i mitt hus?" Da ordrer gikk ut av kongens munn, dekket de Hamans ansikt.
When the king returned from the palace garden to the house of the wine banquet, Haman was falling on the couch where Esther was. The king exclaimed, "Will he even assault the queen in my own house?" As the words left the king’s mouth, Haman’s face was covered.
Da kongen kom tilbake fra slottsparken for å gå inn i vinfestens hus, lå Haman på sofaen der Ester satt. Kongen sa: «Vil han endog voldta dronningen i mitt eget hus?» Da dekket de over Hamans ansikt.
Og der Kongen kom tilbage fra Haven ved Paladset til Huset, hvor (der havde været) Gjæstebud med Viin, da var Haman falden ned paa Bænken, som Esther (sad) paa; da sagde Kongen: Vil han og undertvinge Dronningen hos mig i Huset? (Der) det Ord udgik af Kongens Mund, da skjulte de Hamans Ansigt.
Then the king returned out of the palace garden into the place of the banquet of wine; and Haman was fallen upon the bed whereon ther was. Then said the king, Will he force the queen also before me in the house? As the word went out of the king's mouth, they covered Haman's face.
Da kom kongen tilbake fra slottsgarten til stedet der vinfesten ble holdt, og Haman hadde kastet seg på sengen der Ester var. Da sa kongen: Vil han også forsøke å tvinge dronningen i mitt eget hus? Så snart ordene forlot kongens munn, dekket de Hamans ansikt.
Then the king returned from the palace garden to the place of the wine banquet; and Haman had fallen on the couch where Esther was. Then the king said, Will he also assault the queen before me in the house? As the words came out of the king's mouth, they covered Haman's face.
Da kom kongen tilbake fra palassets hage til stedet for vinfesten, og Haman hadde falt ned på divanen som Ester lå på. Da sa kongen: Vil han til og med krenke dronningen her i huset mitt? Så snart ordene forlot kongens munn, dekket de til Hamans ansikt.
Da kongen kom tilbake fra husets hage til vinfestens sal, falt Haman på sofaen der Ester var, og kongen sa: "Og vil han også overmanne dronningen med meg i huset?" Orden var gått ut av kongens munn, og Hamans ansikt ble dekket.
Da kongen kom tilbake fra palassets hage til vinfestens sted, lå Haman på sofaen der Ester var. Og kongen sa: Vil han til og med bruke vold mot dronningen mens jeg er i huset? Da disse ordene kom fra kongens munn, dekket de Hamans ansikt.
Så kom kongen tilbake fra hagen til rommet hvor de hadde drukket; og Haman lå på setet der Ester var. Da sa kongen: Vil han bruke makt mot dronningen foran mine øyne i mitt eget hus? Og mens ordene var på kongens lepper, dekket de Hamans ansikt.
Then the king returned out of the palace garden into the place of the banquet of wine; and Haman was fallen upon the couch whereon Esther was. Then said the king, Will he even force the queen before me in the house? As the word went out of the king's mouth, they covered Haman's face.
Then the king returned out of the palace garden into the place of the banquet of wine; and Haman was fallen upon the bed whereon Esther was. Then said the king, Will he force the queen also before me in the house? As the word went out of the king's mouth, they covered Haman's face.
And whan the kynge came agayne out of the palace garden in to ye parler where they had eaten, Aman had layed him vpon the bed that Hester sat vpon. Then saide the kinge: wyl he force the quene also besyde me in the house? As soone as that worde wente out of the kynges mouth, they couered Amans face.
And when the King came againe out of the palace garden, into the house where they dranke wine, Haman was fallen vpon the bed whereon Ester sate! therefore the King sayd, Will he force the Queene also before me in the house? As the worde went out of the Kings mouth, they couered Hamans face.
And when the king came againe out of the palace garde into the place where they dranke wine: Haman had layde him vpon the bed that Esther sate vpon. Then saide the king: wil he force the queene also before me in the house? As soone as that worde went out of the kinges mouth, they couered Hamans face.
Then the king returned out of the palace garden into the place of the banquet of wine; and Haman was fallen upon the bed whereon Esther [was]. Then said the king, Will he force the queen also before me in the house? As the word went out of the king's mouth, they covered Haman's face.
Then the king returned out of the palace garden into the place of the banquet of wine; and Haman was fallen on the couch whereon Esther was. Then said the king, Will he even force the queen before me in the house? As the word went out of the king's mouth, they covered Haman's face.
And the king hath turned back out of the garden of the house unto the house of the banquet of wine, and Haman is falling on the couch on which Esther `is', and the king saith, `Also to subdue the queen with me in the house?' the word hath gone out from the mouth of the king, and the face of Haman they have covered.
Then the king returned out of the palace garden into the place of the banquet of wine; and Haman was fallen upon the couch whereon Esther was. Then said the king, Will he even force the queen before me in the house? As the word went out of the king's mouth, they covered Haman's face.
Then the king returned out of the palace garden into the place of the banquet of wine; and Haman was fallen upon the couch whereon Esther was. Then said the king, Will he even force the queen before me in the house? As the word went out of the king's mouth, they covered Haman's face.
Then the king came back from the garden into the room where they had been drinking; and Haman was stretched out on the seat where Esther was. Then the king said, Is he taking the queen by force before my eyes in my house? And while the words were on the king's lips, they put a cloth over Haman's face.
Then the king returned out of the palace garden into the place of the banquet of wine; and Haman had fallen on the couch where Esther was. Then the king said, "Will he even assault the queen in front of me in the house?" As the word went out of the king's mouth, they covered Haman's face.
When the king returned from the palace garden to the banquet of wine, Haman was throwing himself down on the couch where Esther was lying. The king exclaimed,“Will he also attempt to rape the queen while I am still in the building!”As these words left the king’s mouth, they covered Haman’s face.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Da svarte kong Ahasverus og sa til dronning Ester: Hvem er han, og hvor er han, som har våget i sitt hjerte å gjøre noe slikt?
6Ester sa: Motstanderen og fienden er denne onde Haman. Da ble Haman forferdet foran kongen og dronningen.
7Kongen reiste seg i vrede fra vinselskapet og gikk ut i slottshagen. Haman sto igjen for å be dronning Ester om nåde for sitt liv, for han skjønte at kongen hadde bestemt hans undergang.
1Kongen og Haman kom da til vinselskapet hos dronning Ester.
2På den andre dagen, under vinselskapet, sa kongen igjen til Ester: Hva er din bønn, dronning Ester? Den skal bli innvilget. Hva er ditt ønske? Selv om det gjelder halvparten av riket, skal det bli oppfylt.
7Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, jeg har gitt Ester Hamans hus, og ham har de hengt på galgen, fordi han la hånd på jødene.
9Da sa Harbona, en av hoffmennene, i kongens nærvær: Se, også galgen, femti alen høy, som Haman har laget for Mordekai, han som hadde talt godt for kongen, står i Hamans hus. Da sa kongen: Heng ham på den.
10Så hengte de Haman på galgen som han hadde gjort i stand for Mordekai. Da la kongens vrede seg.
10Da sa kongen til Haman: Skynd deg, ta drakten og hesten, slik du har sagt, og gjør nettopp dette med jøden Mordekai, som sitter ved kongens port. La ikke noe av alt du har sagt, bli forsømt.
11Da tok Haman drakten og hesten, kledde Mordekai og førte ham til hest gjennom byens gater, mens han ropte foran ham: Slik skal det gjøres med den mannen som kongen ønsker å hedre.
12Så vendte Mordekai tilbake til kongens port. Men Haman skyndte seg hjem, sørgende og med tildekket hode.
13Haman fortalte Seresj, sin kone, og alle vennene sine alt som hadde hendt ham. Da sa hans vise menn og Seresj, hans kone, til ham: Hvis Mordekai er av jødenes ætt, han som du har begynt å falle for, skal du ikke kunne stå deg mot ham, men du vil helt sikkert falle for ham.
14Mens de ennå talte med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg å føre Haman til gjestebudet som Ester hadde gjort i stand.
1Samme dag gav kong Ahasverus Hamans hus, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok ringen sin av hånden, den han hadde tatt fra Haman, og gav den til Mordekai. Og Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3Ester talte igjen for kongen, hun falt ned for føttene hans og bønnfalt ham med tårer om å avverge den ondskap Haman agagitten hadde pønsket ut, planen han hadde lagt mot jødene.
4Da rakte kongen gullsepteret ut mot Ester. Så reiste Ester seg og stod fram for kongen.
5Hun sa: Dersom det behager kongen, og jeg har funnet nåde for hans øyne, og saken synes rett for kongen, og jeg er til behag i hans øyne, la det da bli skrevet for å oppheve de brevene Haman, Hammedatas sønn, agagitten, hadde utferdiget, som han skrev for å tilintetgjøre jødene i alle kongens provinser.
4Ester svarte: Hvis det er godt i kongens øyne, så la kongen og Haman komme i dag til gjestebudet som jeg har gjort i stand for ham.
5Da sa kongen: Få Haman til å skynde seg, så han kan gjøre som Ester har sagt. Så kom kongen og Haman til gjestebudet som Ester hadde gjort i stand.
4Kongen sa: Hvem er i forgården? Haman var nettopp kommet inn i den ytre forgården i kongens hus for å be kongen om å henge Mordekai på pålen som han hadde satt opp for ham.
5Kongens tjenere sa til ham: Se, Haman står i forgården. Kongen sa: La ham komme inn.
6Da kom Haman inn. Kongen sa til ham: Hva skal gjøres med den mannen som kongen ønsker å hedre? Haman tenkte ved seg selv: Hvem skulle kongen ha mer lyst til å hedre enn meg?
7Haman svarte kongen: For den mannen som kongen ønsker å hedre,
25Men da Ester kom fram for kongen, befalte han i brev at den onde planen han hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og sønnene hans skulle henges på galgen.
8Hvis jeg har funnet nåde for kongens øyne, og om det behager kongen å innvilge min bønn og oppfylle mitt ønske, så la kongen og Haman komme til gjestebudet jeg vil stelle i stand for dem, så skal jeg i morgen gjøre som kongen har sagt.
9Den dagen gikk Haman bort glad og med lett hjerte. Men da Haman så Mordekai i kongens port, og at han verken reiste seg eller rørte seg for ham, ble han fylt av harme mot Mordekai.
10Likevel behersket Haman seg. Da han kom hjem, sendte han bud og kalte sammen vennene sine og Seresj, sin kone.
11Haman fortalte dem om prakten i sin rikdom, om den store skaren av barna sine, om alt det kongen hadde forfremmet ham til, og hvordan han hadde opphøyd ham over fyrstene og kongens tjenere.
12Haman sa videre: Ja, dronning Ester lot ingen andre komme inn med kongen til gjestebudet hun hadde forberedt enn meg, og i morgen er også jeg innbudt til henne sammen med kongen.
13Likevel betyr alt dette ingenting for meg, så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte ved kongens port.
14Da sa Seresj, hans kone, og alle vennene hans til ham: La det lages en galge, femti alen høy, og i morgen skal du tale til kongen om at Mordekai blir hengt på den. Så kan du gå inn muntert sammen med kongen til gjestebudet. Dette behaget Haman, og han lot galgen bli reist.
1Etter dette forfremmet kong Ahasverus Haman, sønn av Hamedata, agagitten. Han opphøyet ham og ga ham en plass over alle fyrstene som var hos ham.
7Mordekai fortalte ham om alt som hadde hendt ham, og om summen av de pengene Haman hadde lovet å betale inn i kongens skattkamre for jødene, for å utrydde dem.
8Han ga ham også en avskrift av skrivelsen med dekretet som var utstedt i Susa om å utrydde dem, for at han skulle vise den til Ester, forklare det for henne og pålegge henne å gå inn til kongen for å bønnfalle ham og be om nåde for sitt folk.
11Samme dag ble tallet på dem som var drept i borgen i Susa, lagt fram for kongen.
12Da sa kongen til dronning Ester: Jødene har drept og utryddet fem hundre menn i borgen i Susa, og Hamans ti sønner. Hva har de da gjort i resten av kongens provinser? Nå, hva er din bønn? Den skal innfris. Og hva mer begjærer du? Det skal bli gjort.
13Da sa Ester: Dersom det behager kongen, la også i morgen bli gitt jødene som er i Susa lov til å gjøre etter dagens befaling, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
14Og kongen befalte at det skulle gjøres. Påbudet ble utstedt i Susa, og de hengte Hamans ti sønner.
1Det hendte på den tredje dagen at Ester tok på seg sine kongelige klær og stilte seg i den indre gårdsplassen i kongens palass, rett foran palasset. Kongen satt da på sin kongelige trone i kongepalasset, rett overfor porten til palasset.
10På den sjuende dagen, da kongen var ved godt mot av vinen, befalte han Mehuman, Biztha, Harbona, Bigtha og Abagtha, Zethar og Carcas, de sju hoffevnukkene som gjorde tjeneste hos kong Ahasveros,
5Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg og ikke viste ham ærbødighet, ble han fylt av raseri.
6Han syntes det var for lite å legge hånd på bare Mordekai; for de hadde fortalt ham hvilket folk Mordekai tilhørte. Derfor søkte Haman å utrydde alle jødene i hele Ahasverus' rike, Mordekais folk.
16Så ble Ester ført inn til kong Ahasverus i det kongelige palasset i den tiende måneden, som er måneden Tebet, i det sjuende året av hans styre.
12De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt.
15Da ba Ester dem gi Mordekai dette svaret:
8Da kongens befaling og påbud ble kjent, og mange jomfruer ble samlet i Susaborgen under Hegais tilsyn, ble også Ester hentet til kongens hus, under tilsyn av Hegai, som hadde ansvar for kvinnene.
9Jenten behaget ham, og hun vant hans velvilje. Han sørget straks for renselsesmidlene og alt annet som tilkom henne, samt sju tjenestejenter som det var passende å gi henne fra kongens hus. Han flyttet henne og tjenestejentene hennes til den beste plassen i kvinnerhuset.
21I de dagene, mens Mordekai satt i kongens port, ble to av kongens evnukker, Bigtan og Teresj, av dem som voktet inngangen, rasende og søkte å legge hånd på kong Ahasverus.
22Saken ble kjent for Mordekai, og han fortalte det til dronning Ester. Ester sa det videre til kongen i Mordekais navn.