Habakkuk 1:3
Hvorfor lar du meg se urett og ser på elendighet? For ran og vold er foran meg; det reiser seg strid og konflikt.
Hvorfor lar du meg se urett og ser på elendighet? For ran og vold er foran meg; det reiser seg strid og konflikt.
Hvorfor lar du meg se urett, og hvorfor ser du på ulykke? Ødeleggelse og vold er foran meg; det blir strid, og krangel bryter løs.
Hvorfor lar du meg se urett, og hvorfor ser du på lidelse? Ødeleggelse og vold er for øynene mine; strid bryter ut, og konflikt blusser opp.
Hvorfor lar du meg se urett og tvinges meg til å betrakte ondskap? Vold og ødeleggelse er foran meg. Strid og trette hever seg.
Hvorfor ser du på urett og elendighet? Ødeleggelse og vold omgir meg; det er strid og kaos rundt meg.
Hvorfor lar du meg se urett, og betrakte nød? Ødeleggelse og vold er foran meg; det er strid og uenighet som reiser seg.
Hvorfor viser du meg urett og lar meg se urettferdighet? Ødeleggelser og vold er foran meg, og strid bryter ut.
Hvorfor lar du meg se urett og bivåne elendighet? Ødeleggelse og vold er foran meg, det er strid og stridigheter må jeg tåle.
Hvorfor lar du meg se ondskap og holder øye med urett? Ødeleggelse og vold er foran meg; det oppstår strid, og krangel brer seg.
Hvorfor lar du meg se urett, og ser på urettferdighet? Ødeleggelse og vold er foran meg; det er strid og konflikt som reises.
Hvorfor lar du meg få se urett, og hvorfor får du meg til å iaktta lidelse? For jeg ser ødeleggelse og vold overalt, og det finnes de som skaper strid og uenighet.
Hvorfor lar du meg se urett, og ser på urettferdighet? Ødeleggelse og vold er foran meg; det er strid og konflikt som reises.
Hvorfor lar du meg se urett, og hvor lenge skal jeg se på ulykker? Foran meg er herjing og vold; det oppstår trette og misnøye.
Why do You make me see wrongdoing and observe trouble? Destruction and violence are before me; strife and contention arise.
Hvorfor lar du meg se urett, og hvorfor ser du på ondskap? Herjing og vold er foran meg, det er strid og krangel overalt.
Hvorfor lader du mig see Uret og skue Møie? baade Ødelæggelse og Vold er for mig, og der er Kiv og Trætte, som man maa bære.
Why dost thou shew me iniquity, and cause me to behold grievance? for spoiling and violence are before me: and there are that raise up strife and contention.
Hvorfor lar du meg se urett og påfører meg lidelse? Ran og vold er foran meg, og det er strid og splid.
Why do You show me iniquity, and cause me to behold trouble? For plundering and violence are before me; there are those who raise up strife and contention.
Hvorfor lar du meg se urett, og ser på ondskap? For ødeleggelse og vold er foran meg. Det er strid, og krangel oppstår.
Hvorfor lar du meg se urett, og lar meg se ondskap? Ran og vold er foran meg, det er strid og krangel reiser seg.
Hvorfor lar du meg se ondskap og hvorfor ser du på urett? Ødeleggelse og vold er foran meg, og det er strid og konflikter som stiger opp.
Hvorfor lar du meg se urett, og hvorfor ser jeg på ondskap? For ødeleggelse og vold er foran meg; det er strid og bitre uenigheter.
Why dost thou show me iniquity, and look upon perverseness? for destruction and violence are before me; and there is strife, and contention riseth up.
Why dost thou shew me iniquity, and cause me to behold grievance? for spoiling and violence are before me: and there are that raise up strife and contention.
Why lettest thou me se weerynesse and laboure? Tyrany and violence are before me, power ouergoeth right:
Why doest thou shewe mee iniquitie, and cause me to beholde sorowe? for spoyling, and violence are before me: and there are that rayse vp strife and contention.
Why doest thou shew me iniquitie, and cause me to beholde sorowe? for spoyling and violence are before me, & there are that rayse vp stryfe and contention,
Why dost thou shew me iniquity, and cause [me] to behold grievance? for spoiling and violence [are] before me: and there are [that] raise up strife and contention.
Why do you show me iniquity, and look at perversity? For destruction and violence are before me. There is strife, and contention rises up.
Why dost Thou shew me iniquity, And perversity dost cause to behold? And spoiling and violence `are' before me, And there is strife, and contention doth lift `itself' up,
Why dost thou show me iniquity, and look upon perverseness? for destruction and violence are before me; and there is strife, and contention riseth up.
Why dost thou show me iniquity, and look upon perverseness? for destruction and violence are before me; and there is strife, and contention riseth up.
Why do you make me see evil-doing, and why are my eyes fixed on wrong? for wasting and violent acts are before me: and there is fighting and bitter argument.
Why do you show me iniquity, and look at perversity? For destruction and violence are before me. There is strife, and contention rises up.
Why do you force me to witness injustice? Why do you put up with wrongdoing? Destruction and violence confront me; conflict is present and one must endure strife.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Derfor blir loven maktesløs, og rett går aldri igjennom; for den onde omringer den rettferdige. Derfor avsies vrange dommer.
13Dine øyne er for rene til å se på det onde, du kan ikke se på urett. Hvorfor ser du da på dem som handler svikefullt, og tier når den onde sluker en som er mer rettferdig enn ham?
2Hvor lenge, HERRE, skal jeg rope uten at du hører! Jeg roper til deg om vold, men du frelser ikke!
1Rettferdig er du, HERRE, når jeg går i rette med deg; men la meg tale med deg om dine dommer: Hvorfor lykkes de ugudeliges vei? Hvorfor er alle lykkelige, de som handler så troløst?
3Vil du rette dine øyne mot en slik som meg og føre meg for retten?
2Jeg vil si til Gud: Døm meg ikke; vis meg hvorfor du går i rette med meg.
3Er det godt i dine øyne at du undertrykker, at du forakter dine henders verk, og lar ditt ansikt skinne over de ugudeliges råd?
20Men, Herre, hærskarenes Gud, du som dømmer rettferdig, som prøver nyrer og hjerte, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt min sak fram.
59Herre, du har sett uretten mot meg; døm min sak.
24Hvorfor skjuler du ditt ansikt og regner meg som din fiende?
7Se, jeg roper om urett, men blir ikke hørt; jeg skriker om hjelp, men det kommer ingen rett.
12Herre, hærskarenes Gud, du som prøver den rettferdige, som ser nyrer og hjerte, la meg se din hevn over dem, for jeg har lagt min sak fram for deg.
3Er ikke undergang den ugudeliges lodd, og en hard straff dem som gjør urett?
1Hvorfor står du langt borte, HERRE? Hvorfor skjuler du deg i tider med nød?
3Forvrenger Gud retten? Eller forvrenger Den Allmektige rettferdigheten?
5Er ikke din ondskap stor, og dine misgjerninger uten ende?
12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og se om det finnes en smerte lik min smerte, den som er påført meg, som HERREN har latt komme over meg på sin brennende vredes dag.
6At du undersøker min skyld og leter etter min synd?
29Skulle jeg ikke straffe for slikt? sier Herren; skulle ikke min sjel hevne seg på et slikt folk?
20Skal vel ondskapens trone ha fellesskap med deg, den som smir urett ved lov?
3Misgjerninger har fått overtaket over meg; når det gjelder våre overtredelser, skal du rense dem bort.
3På grunn av fiendens røst, på grunn av de ugudeliges undertrykkelse; for de tillegger meg skyld, og i vrede hater de meg.
20Se, HERRE, for jeg er i nød! Mine innvoller er i opprør, hjertet har vendt seg i meg, for jeg har gjort alvorlig opprør. Ute gjør sverdet folk barnløse, i huset er det som døden.
22La all deres ondskap komme fram for deg, og gjør mot dem som du har gjort mot meg for alle mine overtredelser. For mine sukk er mange, og hjertet mitt er svakt.
3Hvorfor blir vi regnet som dyr og holdt for å være usle i deres øyne?
1Døm meg, Gud, og før min sak mot et ugudelig folk; fri meg fra en svikefull og urettferdig mann.
17Men dine øyne og ditt hjerte er bare rettet mot din grådighet, til å utgyte uskyldig blod, og mot undertrykkelse og vold for å utføre det.
2La min sak komme fra ditt nærvær; la dine øyne se det som er rett.
17Du fornyer dine vitner mot meg og øker din harme mot meg; skifte etter skifte og krig går løs på meg.
26For du skriver bitre ting mot meg og lar meg bære ungdommens misgjerninger.
2Hvor lenge vil dere dømme urett og ta parti for de onde? Sela.
29Hvorfor går dere i rette med meg? Dere har alle brutt med meg, sier Herren.
28Men dere burde si: Hvorfor forfølger vi ham, når roten til saken finnes hos ham?
17Dere har trettet Herren med deres ord. Og dere sier: Hvordan har vi trettet ham? Når dere sier: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og i dem har han velbehag; eller: Hvor er dommens Gud?
3Drag meg ikke bort sammen med de onde og med ugjerningsmennene, som taler fred til sin neste, men ondskap bærer de i hjertet.
9Jeg vil bære Herrens vrede, for jeg har syndet mot ham, til han fører min sak og gir meg dommen til gode; han vil føre meg ut i lyset, og jeg skal se hans rettferdighet.
12For jeg kjenner deres mange overtredelser og store synder: De plager den rettferdige, tar bestikkelser, og skyver den fattige bort fra sin rett i porten.
15Ja, sannheten mangler, og den som vender seg fra det onde, blir et bytte. HERREN så det, og det var ondt i hans øyne at det ikke fantes rett.
8Vil du også sette min dom til side? Vil du fordømme meg, for at du skal stå som rettferdig?
14Du har sett det; for du ser urett og ondsinnethet for å gjengjelde det med din hånd. Den fattige betror sin sak til deg; du er den farløses hjelper.
17For hans grådighets urett var jeg vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, men han gikk trassig videre på sitt hjertes vei.
1Og jeg sa: Hør, jeg ber dere, dere høvdinger i Jakobs hus og dere fyrster i Israels hus! Er det ikke dere som skal kjenne retten?
16Jeg så også under solen: på dommens sted var det ondskap, og på rettferdighetens sted var det urett.
15Hva mener dere, at dere slår mitt folk i stykker og knuser de fattiges ansikter? sier Herren, Herren, Allhærs Gud.
1Herre, hvor mange de er blitt, de som plager meg! Mange reiser seg mot meg.
9Da sa han til meg: Misgjerningen til Israels og Judas hus er svært stor. Landet er fullt av blod, og byen er full av urett. For de sier: Herren har forlatt landet, og Herren ser ikke.
18Hvorfor er min smerte vedvarende, og mitt sår ulegelig, som nekter å bli helbredet? Vil du være helt og fullt for meg som en bedrager, som en bekk som tørker ut?
2Er det ikke spottere omkring meg? Og må ikke øyet mitt stadig se deres hån?
3Hvis du, Herren, ville holde regnskap over skyld, Herre, hvem kunne da bli stående?
3Herre, hvor lenge skal de onde, hvor lenge skal de onde seire?