Habakkuk 1:2

Norsk KJV Aug 2025

Hvor lenge, HERRE, skal jeg rope uten at du hører! Jeg roper til deg om vold, men du frelser ikke!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 14:9 : 9 Hvorfor er du som en mann ute av stand til å hjelpe, en helt som ikke kan frelse? Likevel er du, Herre, midt iblant oss, og vi er kalt ved ditt navn. Forlat oss ikke!
  • Klag 3:8 : 8 Også når jeg roper og skriker, stenger han min bønn ute.
  • Sal 13:1-2 : 1 Hvor lenge vil du glemme meg, Herre? For alltid? Hvor lenge vil du skjule ansiktet ditt for meg? 2 Hvor lenge skal jeg rådføre meg med meg selv i mitt indre, med sorg i hjertet dag etter dag? Hvor lenge skal min fiende ha overtaket over meg?
  • Sal 22:1-2 : 1 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte fra å hjelpe meg, langt fra lyden av mine klagerop? 2 Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; også om natten, og jeg tier ikke.
  • Sal 74:9-9 : 9 Vi ser ikke lenger våre tegn; det finnes ikke mer noen profet, og ingen blant oss vet hvor lenge. 10 Gud, hvor lenge skal motstanderen håne? Skal fienden spotte ditt navn for alltid?
  • Sal 94:3 : 3 Herre, hvor lenge skal de onde, hvor lenge skal de onde seire?
  • Åp 6:10 : 10 Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 3Hvorfor lar du meg se urett og ser på elendighet? For ran og vold er foran meg; det reiser seg strid og konflikt.

  • 1Budskapet som profeten Habakkuk fikk se.

  • 1Herre, jeg roper til deg; skynd deg til meg! Lytt til min røst når jeg roper til deg.

  • Hab 3:1-2
    2 vers
    73%

    1En bønn av profeten Habakkuk. Etter sjigionot.

    2HERRE, jeg har hørt din tale og ble redd. HERRE, gjenoppliv ditt verk i årenes løp, i årenes løp gjør det kjent. I vrede, kom i hu miskunn.

  • 41De ropte, men det var ingen som frelste; selv til Herren ropte de, men han svarte dem ikke.

  • 8Hver gang jeg taler, må jeg rope: Vold og ødeleggelse! For Herrens ord er blitt til spott og hån for meg dag etter dag.

  • 7Se, jeg roper om urett, men blir ikke hørt; jeg skriker om hjelp, men det kommer ingen rett.

  • 21Hvor lenge skal jeg se banneret og høre lyden av hornet?

  • 14Lenge har jeg tidt, jeg har vært stille og holdt meg tilbake; nå vil jeg rope som en fødende kvinne, jeg vil ødelegge og fortære på én gang.

  • 1Hør min bønn, HERRE, og la mitt rop nå fram til deg.

  • 12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og se om det finnes en smerte lik min smerte, den som er påført meg, som HERREN har latt komme over meg på sin brennende vredes dag.

  • 19Herre, til deg roper jeg! For ilden har fortært ødemarkens beiter, og flammen har brent alle trærne på marken.

  • 12Vil du holde deg tilbake for dette, HERRE? Vil du tie og la oss bli så hardt rammet?

  • 20Jeg roper til deg, men du svarer meg ikke; jeg står fram, men du ser ikke på meg.

  • 4Da skal de rope til Herren, men han vil ikke høre dem; han vil skjule ansiktet sitt for dem på den tiden, fordi de har handlet ille i sine gjerninger.

  • 1Jeg ropte til Herren med min røst; med min røst bar jeg fram min inderlige bønn til Herren.

  • 2Gi akt på meg og hør meg! Jeg klager i min uro og jamrer.

  • 3Min sjel er også sterkt forferdet; men du, HERRE, hvor lenge?

  • 18Derfor vil også jeg handle i vrede. Mitt øye skal ikke skåne, og jeg vil ikke ha medlidenhet. Om de enn roper med høy røst i mine ører, vil jeg likevel ikke høre dem.

  • 42De ropte, men det var ingen som frelste; de ropte selv til Herren, men han svarte dem ikke.

  • 9På grunn av de mange undertrykkelsene må de undertrykte rope; de roper på grunn av de mektiges vold.

  • 4Herre, hærskarenes Gud, hvor lenge vil du være vred på ditt folks bønn?

  • 2Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; også om natten, og jeg tier ikke.

  • 18HERREN er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans ord. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min smerte: mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.

  • 11Derfor, så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dem som de ikke skal kunne slippe unna. Når de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.

  • 20Se, HERRE, og tenk på hvem du har gjort dette mot! Skal kvinner spise sin livsfrukt, sine spedbarn? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?

  • 1Hvorfor står du langt borte, HERRE? Hvorfor skjuler du deg i tider med nød?

  • 15Se, de sier til meg: Hvor er HERRENS ord? La det komme nå!

  • 10På den dagen, sier Herren, skal det høres lyden av et skrik fra Fiskeporten, et hyl fra den nye bydelen og et stort brak fra åsene.

  • 20Se, HERRE, for jeg er i nød! Mine innvoller er i opprør, hjertet har vendt seg i meg, for jeg har gjort alvorlig opprør. Ute gjør sverdet folk barnløse, i huset er det som døden.

  • 12Hør min bønn, HERRE, og gi øre til mitt rop; vær ikke taus ved mine tårer. For jeg er en fremmed hos deg, en gjest, slik som alle mine fedre.

  • 11Da sa jeg: Herre, hvor lenge? Han svarte: Inntil byene ligger øde uten innbygger, husene uten mennesker, og landet er fullstendig øde,

  • 1HERRE, Gud, min frelse, jeg har ropt dag og natt for ditt ansikt.

  • 16For dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer, fordi trøsteren som skulle gi min sjel lindring, er langt borte fra meg. Barna mine er forlatte, for fienden vant.

  • 1Hør mitt rop, Gud, lytt til min bønn.

  • 1I min nød ropte jeg til Herren, og han hørte meg.

  • 8Til deg, Herre, ropte jeg, og til Herren ba jeg om nåde.

  • 46Hvor lenge, Herre? Vil du skjule deg for alltid? Skal din vrede brenne som ild?

  • 1Til deg roper jeg, Herre, min klippe; vær ikke taus mot meg. For hvis du tier, blir jeg lik dem som går ned i graven.

  • 1Fra dypet roper jeg til deg, Herre.

  • 69%

    1Hvor lenge vil du glemme meg, Herre? For alltid? Hvor lenge vil du skjule ansiktet ditt for meg?

    2Hvor lenge skal jeg rådføre meg med meg selv i mitt indre, med sorg i hjertet dag etter dag? Hvor lenge skal min fiende ha overtaket over meg?

  • 22Dette har du sett, HERRE; ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra meg.

  • 20Men, Herre, hærskarenes Gud, du som dømmer rettferdig, som prøver nyrer og hjerte, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt min sak fram.

  • 6I min nød ropte jeg til Herren og skrek til min Gud; han hørte min røst fra sitt tempel, og mitt rop kom fram for ham, inn i hans ører.

  • 19Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt; på helbredelsens tid, men se – ulykke!

  • 13Dine øyne er for rene til å se på det onde, du kan ikke se på urett. Hvorfor ser du da på dem som handler svikefullt, og tier når den onde sluker en som er mer rettferdig enn ham?

  • 2Hør på lyden av mitt rop, min konge og min Gud, for til deg vil jeg be.

  • 19For et folk skal bo på Sion i Jerusalem. Du skal ikke gråte mer. Når du roper, vil han være deg meget nådig; når han hører, svarer han deg.