Salmenes bok 28:1
Til deg roper jeg, Herre, min klippe; vær ikke taus mot meg. For hvis du tier, blir jeg lik dem som går ned i graven.
Til deg roper jeg, Herre, min klippe; vær ikke taus mot meg. For hvis du tier, blir jeg lik dem som går ned i graven.
Av David. Til deg, Herren, roper jeg; min klippe, vær ikke taus mot meg! For blir du taus mot meg, blir jeg lik dem som går ned i graven.
Av David. Til deg roper jeg, Herren; min klippe, vær ikke taus mot meg! For hvis du tier for meg, blir jeg lik dem som går ned i graven.
Av David. Til deg, HERRE, roper jeg. Min klippe, vær ikke stille mot meg! For om du tier, blir jeg lik dem som går ned i graven.
Til David. Til deg, Herre, roper jeg. Min klippe, vær ikke taus mot meg. Om du er stille, blir jeg som dem som er på vei til dødsriket.
Til deg roper jeg, Herre, min klippe; vær ikke taus mot meg, for om du er taus mot meg, blir jeg som dem som går ned i graven.
Til deg roper jeg, Herre, min klippe; vær ikke stille mot meg, ellers blir jeg som de som går ned i avgrunnen.
En psalm av David. Herre, jeg roper til deg; min klippe, vær ikke taus mot meg. Hvis du er stille når jeg roper, blir jeg som de som går ned i graven.
Til deg, Herre, roper jeg; min klippe, vær ikke taus for meg. Hvis du tier for meg, blir jeg som de som går ned i graven.
Til deg roper jeg, Herre, min klippe; vær ikke taus mot meg, for om du er taus mot meg, blir jeg som de som går ned i graven.
Til deg roper jeg, o HERRE, min klippe; vær ikke stille for meg, for om du forblir taus, blir jeg som dem som drar ned i graven.
Til deg roper jeg, Herre, min klippe; vær ikke taus mot meg, for om du er taus mot meg, blir jeg som de som går ned i graven.
Til deg, Herre, roper jeg, min klippe. Vær ikke taus overfor meg, for hvis du tier, blir jeg lik dem som går ned i graven.
To you, O LORD, I call; my Rock, do not be silent to me. If you remain silent, I will be like those who go down to the pit.
Til David: Til deg, Herre, roper jeg. Min klippe, vær ikke taus for meg! Hvis du er taus for meg, blir jeg lik dem som går ned i graven.
Davids (Psalme). Herre! til dig vil jeg raabe; min Klippe! ti ikke for mig, at jeg ikke, (om) du tier for mig, skal blive lignet ved dem, som fare ned i Graven.
A alm of David. Unto thee will I cry, O LORD my rock; be not silent to me: lest, if thou be silent to me, I become like them that go down into the pit.
En salme av David. Til deg roper jeg, HERRE, min klippe; vær ikke taus mot meg, for om du tier, blir jeg lik dem som går ned i graven.
To you I cry, O LORD my rock; do not be silent to me, lest, if you are silent to me, I become like those who go down to the pit.
Til deg, Herre, roper jeg. Min klippe, vær ikke taus for meg; ellers vil jeg bli som de som går ned i graven.
Av David. Til deg, Herre, roper jeg, min klippe, vær ikke stum mot meg! Hvis du tier, blir jeg som dem som går ned i graven.
Til deg, Herre, vil jeg rope: Min klippe, vær ikke taus mot meg, for hvis du tier, blir jeg som dem som går ned i graven.
<Av David.> Jeg roper til deg, Herre, min Klippe; ikke vend ditt svar fra meg, så jeg ikke blir som de som går ned i dødsriket.
Unto the wil I crie, o my stronge defence: thinke no scorne of me, lest (yf thou make the as though thou herdest not) I become like them, that go downe into ye pytte.
A Psalme of Dauid. Vnto thee, O Lord, doe I crie: O my strength, be not deafe toward mee, lest, if thou answere me not, I be like them that goe downe into the pit.
Vnto thee I crye O God my strength, make not as though thou were deafe at me: lest if thou holdest thy peace, I become like them that go downe into the graue.
¶ [A Psalm] of David. Unto thee will I cry, O LORD my rock; be not silent to me: lest, [if] thou be silent to me, I become like them that go down into the pit.
> To you, Yahweh, I call. My rock, don't be deaf to me; Lest, if you are silent to me, I would become like those who go down into the pit.
By David. Unto Thee, O Jehovah, I call, My rock, be not silent to me! Lest Thou be silent to me, And I have been compared With those going down to the pit.
Unto thee, O Jehovah, will I call: My rock, be not thou deaf unto me; Lest, if thou be silent unto me, I become like them that go down into the pit.
[[ A Psalm] of David]. Unto thee, O Jehovah, will I call: My rock, be not thou deaf unto me; Lest, if thou be silent unto me, I become like them that go down into the pit.
<Of David.> My cry goes up to you, O Lord, my Rock; do not keep back your answer from me, so that I may not become like those who go down into the underworld.
To you, Yahweh, I call. My rock, don't be deaf to me; lest, if you are silent to me, I would become like those who go down into the pit.
By David. To you, O LORD, I cry out! My protector, do not ignore me! If you do not respond to me, I will join those who are descending into the grave.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Skynd deg, Herre, svar meg; min ånd svinner bort. Skjul ikke ditt ansikt for meg, så jeg ikke blir lik dem som går ned i graven.
8Til deg, Herre, ropte jeg, og til Herren ba jeg om nåde.
2Hør mitt bønnerop når jeg roper til deg, når jeg løfter hendene mot ditt hellige tempel.
1Herre, jeg roper til deg; skynd deg til meg! Lytt til min røst når jeg roper til deg.
1Fra dypet roper jeg til deg, Herre.
2Herre, hør min røst! La dine ører være oppmerksomme på lyden av mine inderlige bønner.
1Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte fra å hjelpe meg, langt fra lyden av mine klagerop?
2Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; også om natten, og jeg tier ikke.
1Hør min bønn, HERRE, og la mitt rop nå fram til deg.
2Skjul ikke ansiktet ditt for meg den dagen jeg er i nød. Bøy øret til meg; den dagen jeg roper, svar meg straks.
2Hør på lyden av mitt rop, min konge og min Gud, for til deg vil jeg be.
1Jeg ropte til Herren med min røst; med min røst bar jeg fram min inderlige bønn til Herren.
1Hør mitt rop, Gud, lytt til min bønn.
2Fra jordens ende roper jeg til deg når mitt hjerte er overveldet; før meg til klippen som er høyere enn meg.
1HERRE, Gud, min frelse, jeg har ropt dag og natt for ditt ansikt.
2La min bønn komme fram for ditt ansikt; bøy ditt øre til mitt rop.
56Du hørte min røst. Lukk ikke øret for mitt sukk, for mitt rop.
2Bøy ditt øre til meg; redd meg i hast. Vær min sterke klippe, et befestet hus til å frelse meg.
20Jeg roper til deg, men du svarer meg ikke; jeg står fram, men du ser ikke på meg.
9Jeg vil si til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor går jeg sørgende under fiendens undertrykkelse?
7Hør, Herre, når jeg roper med min stemme! Vær meg også nådig og svar meg.
4Jeg ropte høyt til Herren, og han svarte meg fra sitt hellige fjell. Sela.
1Jeg ventet tålmodig på Herren; han bøyde seg mot meg og hørte mitt rop.
1Jeg ropte til Gud med min stemme, ja, med min stemme ropte jeg til Gud; og han lyttet til meg.
5Jeg ropte til deg, Herre; jeg sa: Du er min tilflukt og min del i de levendes land.
6Lytt til mitt rop, for jeg er blitt svært nedbøyd; fri meg fra mine forfølgere, for de er sterkere enn jeg.
6I min nød ropte jeg til Herren og skrek til min Gud; han hørte min røst fra sitt tempel, og mitt rop kom fram for ham, inn i hans ører.
10Hør, Herre, og vær meg nådig; Herre, vær du min hjelper.
6Jeg har ropt til deg, for du vil høre meg, Gud; bøy ditt øre til meg og hør mine ord.
17La meg ikke komme til skam, HERRE, for jeg har påkalt deg; la de ugudelige bli til skam og bli tause i graven.
6Jeg sa til HERREN: Du er min Gud; hør min inderlige bønn, HERRE.
7I min nød ropte jeg til Herren, jeg skrek til min Gud. Han hørte min røst fra sitt tempel, og mitt rop nådde inn til hans ører.
13Men til deg har jeg ropt, HERRE, og om morgenen skal min bønn komme deg i møte.
14HERRE, hvorfor støter du min sjel bort? Hvorfor skjuler du ansiktet for meg?
2Herre, min Gud, jeg ropte til deg, og du helbredet meg.
3Herre, du har ført min sjel opp fra graven; du har holdt meg i live så jeg ikke skulle gå ned i gropen.
1I min nød ropte jeg til Herren, og han hørte meg.
1Lytt til min bønn, Gud, og skjul deg ikke for min tryglen.
2Gi akt på meg og hør meg! Jeg klager i min uro og jamrer.
22Jeg sa i min hast: Jeg er støtt bort fra dine øyne. Likevel hørte du lyden av mine inderlige bønner da jeg ropte til deg.
3Da jeg tidde, tæret det på knoklene mine av min stønning hele dagen.
15For til deg, Herre, setter jeg mitt håp; du vil høre, Herre, min Gud.
22Dette har du sett, HERRE; ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra meg.
6Jeg sank ned til fjellenes røtter; jorden med sine bommer var omkring meg for alltid; men du førte mitt liv opp fra graven, HERRE min Gud.
7Da min sjel vansmektet i meg, kom jeg HERREN i hu; min bønn nådde fram til deg, til ditt hellige tempel.
4Da påkalte jeg Herrens navn: Å, Herre, jeg ber deg, frels min sjel.
12Hør min bønn, HERRE, og gi øre til mitt rop; vær ikke taus ved mine tårer. For jeg er en fremmed hos deg, en gjest, slik som alle mine fedre.
6Du har lagt meg i den dypeste grop, i mørket, i dypene.
1Hør meg når jeg roper, min rettferds Gud; du har gitt meg rom da jeg var i trengsel; vær meg nådig og hør min bønn.
4Jeg regnes blant dem som går ned i gropen; jeg er som en mann uten kraft.