Jona 2:6
Jeg sank ned til fjellenes røtter; jorden med sine bommer var omkring meg for alltid; men du førte mitt liv opp fra graven, HERRE min Gud.
Jeg sank ned til fjellenes røtter; jorden med sine bommer var omkring meg for alltid; men du førte mitt liv opp fra graven, HERRE min Gud.
Vann omsluttet meg til halsen, dypet omringet meg, tang var viklet om hodet mitt.
Vannet omsluttet meg til halsen, dypet omringet meg, og tang var surret rundt hodet mitt.
Jeg sank ned til fjellenes grunn, jordens bommer lukket seg bak meg for alltid. Men du førte mitt liv opp fra graven, HERRE, min Gud.
Vann flommet over meg til sjelen, dypet omsluttet meg, sjøgress kveilet seg rundt hodet mitt.
Jeg sank ned til fjellenes grunn, jorden med sine bommer var rundt meg for alltid; men du, Herre min Gud, førte mitt liv opp fra graven.
Jeg gikk ned til fjellenes bunner; jorden stengte seg rundt meg; men du har reddet livet mitt fra fortapelse, o Herre, min Gud.
Vannet omsluttet meg helt til sjelen, avgrunnen omringet meg, tang var viklet rundt hodet mitt.
Vannet omsluttet meg helt til sjelen, dypet omringet meg, tang var viklet om hodet mitt.
Jeg sank ned til fjellenes grunn; jorden med sine bommer lukket seg om meg for alltid, men du førte mitt liv opp fra graven, Herre min Gud.
Jeg sank ned til fjellenes bunn; jorden med sine lenker var om meg for alltid; men du, Herre min Gud, har løftet mitt liv opp fra forråtnelsen.
Jeg sank ned til fjellenes grunn; jorden med sine bommer lukket seg om meg for alltid, men du førte mitt liv opp fra graven, Herre min Gud.
Vann omringet meg til sjelen, avgrunnen omsluttet meg, tang viklet seg rundt hodet mitt.
The waters engulfed me up to my neck; the deep surrounded me; seaweed was wrapped around my head.
Vann omringet meg helt til sjelen. Dypet omringet meg, tang var viklet rundt hodet mitt.
Vandene omgave mig indtil Sjælen, Afgrunden omringede mig, der var Tang viklet om mit Hoved.
I went down to the bottoms of the mountains; the earth with her bars was about me for ever: yet hast thou brought up my life from corruption, O LORD my God.
Jeg sank ned til fjellenes grunn; jorden med sine sluser var over meg for alltid. Men du brakte mitt liv opp fra graven, Herre min Gud.
I went down to the foundations of the mountains; the earth with its bars was around me forever: yet You have brought up my life from corruption, O LORD my God.
Jeg sank ned til fjellenes røtter. Jorden sperret meg inne for alltid. Likevel førte du mitt liv opp fra graven, Herre min Gud.
Til fjellenes røtter sank jeg ned, jorden med sine lukker stengte meg inne for alltid. Men du førte mitt liv opp fra graven, Herre min Gud.
Jeg sank ned til fjellenes bunn; jorden med sine låser stengte meg inne for alltid. Men du førte livet mitt opp fra avgrunnen, Herre min Gud.
Vannet omgav meg helt til halsen; dypet omsluttet meg; tang var viklet rundt hodet mitt.
And I wet downe vn to the botome of the hylles and was barred in with erth on euery syde for euer. And yet thou LORde my God broughtest vp my life agayne out of corrupcion.
I wente downe to the botome of the hilles, & was barred in with earth for euer. But thou (o LORDE my God) hast brought vp my lyfe agayne out of corrupcion.
I went downe to the bottome of the moutaines: the earth with her barres was about me for euer, yet hast thou brought vp my life from the pit, O Lorde my God.
I went downe to the bottome of the mountaines, the earth with her barres was about me for euer: yet hast thou brought vp my lyfe from corruption, O Lorde my God.
I went down to the bottoms of the mountains; the earth with her bars [was] about me for ever: yet hast thou brought up my life from corruption, O LORD my God.
I went down to the bottoms of the mountains. The earth barred me in forever: Yet have you brought up my life from the pit, Yahweh my God.
To the cuttings of mountains I have come down, The earth, her bars `are' behind me to the age. And Thou bringest up from the pit my life, O Jehovah my God.
I went down to the bottoms of the mountains; The earth with its bars `closed' upon me for ever: Yet hast thou brought up my life from the pit, O Jehovah my God.
I went down to the bottoms of the mountains; The earth with its bars [closed] upon me for ever: Yet hast thou brought up my life from the pit, O Jehovah my God.
The waters were circling round me, even to the neck; the deep was about me; the sea-grass was twisted round my head.
I went down to the bottoms of the mountains. The earth barred me in forever: yet have you brought up my life from the pit, Yahweh my God.
I went down to the very bottoms of the mountains; the gates of the netherworld barred me in forever; but you brought me up from the Pit, O LORD, my God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Og han sa: Jeg ropte i min nød til HERREN, og han hørte meg; fra dødsrikets dyp ropte jeg, og du hørte min røst.
3For du kastet meg i dypet, midt i havene, og strømmen omsluttet meg; alle dine brenninger og bølger gikk over meg.
4Da sa jeg: Jeg er drevet bort fra dine øyne; likevel vil jeg igjen se mot ditt hellige tempel.
5Vannet omsluttet meg, like til livet; dypet lukket seg om meg; tang viklet seg rundt mitt hode.
7Da min sjel vansmektet i meg, kom jeg HERREN i hu; min bønn nådde fram til deg, til ditt hellige tempel.
2Herre, min Gud, jeg ropte til deg, og du helbredet meg.
3Herre, du har ført min sjel opp fra graven; du har holdt meg i live så jeg ikke skulle gå ned i gropen.
5Da dødens bølger omsluttet meg, skremte strømmer av ugudelige meg.
6Dødsrikets bånd omringet meg; dødens snarer møtte meg.
20Du som lot meg se mange og harde trengsler, du vil gi meg livet igjen og føre meg opp igjen fra jordens dyp.
6Du har lagt meg i den dypeste grop, i mørket, i dypene.
4Dødens bånd omringet meg, og flommer av voldsmenn skremte meg.
5Dødsrikets bånd omringet meg, dødens snarer møtte meg.
6I min nød ropte jeg til Herren og skrek til min Gud; han hørte min røst fra sitt tempel, og mitt rop kom fram for ham, inn i hans ører.
2Han dro meg også opp av en forferdelig grop, ut av den seige gjørmen; han satte mine føtter på en klippe og gjorde mine trinn faste.
3Dødens bånd omsluttet meg, og dødsrikets smerter grep meg; jeg fant nød og sorg.
4Da påkalte jeg Herrens navn: Å, Herre, jeg ber deg, frels min sjel.
6Min Gud, min sjel er nedbøyd i meg; derfor vil jeg minnes deg fra Jordans land og Hermonhøydene, fra haugen Misar.
7Dyp roper til dyp ved bruset av dine fossefall; alle dine bølger og brenninger har gått over meg.
53De avskar mitt liv i brønnen og kastet en stein over meg.
54Vann strømmet over mitt hode; da sa jeg: Jeg er avskåret.
55Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dype brønnen.
17Han rakte hånden ut fra det høye, grep meg; han dro meg opp av store vannmasser.
13For stor er din miskunn mot meg; du har reddet min sjel fra dødsrikets dyp.
2Jeg synker ned i dypt dynd, der det ikke er fotfeste; jeg er kommet ut på dypt vann, og flommen skyller over meg.
16Han sendte fra det høye, tok meg, dro meg opp av mange vann.
2Fra jordens ende roper jeg til deg når mitt hjerte er overveldet; før meg til klippen som er høyere enn meg.
1Fra dypet roper jeg til deg, Herre.
13Vær meg nådig, Herre; se min nød, den jeg lider på grunn av dem som hater meg, du som løfter meg opp fra dødens porter,
1Til deg roper jeg, Herre, min klippe; vær ikke taus mot meg. For hvis du tier, blir jeg lik dem som går ned i graven.
3For fienden har forfulgt min sjel; han har slått mitt liv til jorden; han har latt meg bo i mørke som de som for lengst er døde.
3For min sjel er full av plager, og mitt liv nærmer seg graven.
4Jeg regnes blant dem som går ned i gropen; jeg er som en mann uten kraft.
8For du har reddet min sjel fra døden, mine øyne fra tårer og mine føtter fra fall.
8Til deg, Herre, ropte jeg, og til Herren ba jeg om nåde.
8Om jeg stiger opp til himmelen, er du der; reder jeg mitt leie i dødsriket, se, så er du der.
6Han har satt meg i mørke steder, som de som for lengst er døde.
2Om de så graver seg ned i dødsriket, skal min hånd ta dem derfra; og om de så stiger opp til himmelen, skal jeg hente dem ned derfra.
16Har du steget ned til havets kilder, eller vandret for å utforske dypet?
18Herren har tuktet meg hardt, men han overga meg ikke til døden.
7Skynd deg, Herre, svar meg; min ånd svinner bort. Skjul ikke ditt ansikt for meg, så jeg ikke blir lik dem som går ned i graven.
6HERREN lar dø og gjør levende; han fører ned i dødsriket og fører opp.
15La ikke flommen skylle over meg, la ikke dypet sluke meg, og la ikke graven lukke munnen over meg.
9Men de som står meg etter livet for å ødelegge det, skal gå ned til jordens dyp.
15Min kraft er tørket ut som et potteskår; tungen klistrer seg til ganen; du legger meg i dødens støv.
10Fjellene så deg og skalv; flommen av vann strømmet forbi. Dypet lot sin røst lyde og løftet sine hender høyt.
14Åket av mine overtredelser er bundet av hans hånd; de er flettet sammen og lagt over min nakke. Han har latt min kraft falle; Herren har overgitt meg i deres hånd, som jeg ikke makter å stå meg imot.
5Jeg ropte til deg, Herre; jeg sa: Du er min tilflukt og min del i de levendes land.
6Lytt til mitt rop, for jeg er blitt svært nedbøyd; fri meg fra mine forfølgere, for de er sterkere enn jeg.
4Før meg ut av nettet som de i hemmelighet har lagt for meg, for du er min styrke.