Salmenes bok 18:16
Han sendte fra det høye, tok meg, dro meg opp av mange vann.
Han sendte fra det høye, tok meg, dro meg opp av mange vann.
Da ble vannets leier synlige, jordens grunnvoller ble lagt bare ved din trussel, Herre, ved pusten fra din nese.
Da ble vannets leier synlige, og jordens grunnvoller ble blottlagt ved din trussel, Herre, ved åndedraget fra din vrede.
Han rakte ut hånden fra det høye og grep meg; han drog meg opp av store vann.
Havets bunnvelv ble synlige, jordens grunnvoller ble avdekket ved din trussel, Herre, ved pusten fra din vrede.
Fra det høye sendte han og grep meg; han dro meg opp av mange vann.
Han sendte ned fra oven, og tok meg, og trakk meg ut av mange vann.
Da ble vannets dyp synlig, og jordens grunnvoller ble avdekket, Herre, ved din trussel, ved din neses ånds pust.
Da kom elveleiene til syne, og jordens grunnvoller ble blottlagt ved din trusel, Herre, ved din neses ånde.
Han sendte fra det høye og grep meg; han dro meg opp fra mange vann.
Han sendte fra oven, tok meg og førte meg ut av mange vann.
Han sendte fra det høye og grep meg; han dro meg opp fra mange vann.
Da ble havets kanaler synlige, og verdens grunnvoller ble blottlagt, ved din trussel, Herre, ved pusten fra din nesebor.
The channels of the sea appeared, and the foundations of the world were laid bare at Your rebuke, LORD, at the blast of breath from Your nostrils.
Da kom synlige dalene av vann, og jordens grunnvoller ble avdekket ved din trusel, Herre, ved pusten fra din vredes neser.
Da saaes Vandets Strømme, og Verdens Grundvolde aabenbaredes, Herre! ved din Trudsel, formedelst din Næses Aands Aande.
He sent from above, he took me, he drew me out of many waters.
Han rakte ut fra det høye, grep meg og dro meg opp av de mange vann.
He sent from above, he took me, he drew me out of many waters.
Han sendte ovenfra. Han tok meg. Han dro meg ut av mange vann.
Han sendte ovenfra - Han grep meg, Han dro meg opp av mange vann.
Han sendte fra det høye og grep meg; han dro meg opp av mange vann.
Han sendte fra det høye, tok meg, trakk meg ut av de dype vannene.
He sent downe fro the heyth to fetch me, & toke me out of greate waters.
He hath sent downe from aboue and taken mee: hee hath drawen mee out of many waters.
He hath sent downe from aboue to fetch me: he hath taken me out of many waters.
He sent from above, he took me, he drew me out of many waters.
He sent from on high. He took me. He drew me out of many waters.
He sendeth from above -- He taketh me, He draweth me out of many waters.
He sent from on high, he took me; He drew me out of many waters.
He sent from on high, he took me; He drew me out of many waters.
He sent from on high, he took me, pulling me out of great waters.
He sent from on high. He took me. He drew me out of many waters.
He reached down from above and took hold of me; he pulled me from the surging water.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Havets renner kom til syne, jordens grunnvoller ble blottlagt ved Herrens trussel, ved pustens storm fra hans nesebor.
17Han rakte hånden ut fra det høye, grep meg; han dro meg opp av store vannmasser.
18Han fridde meg fra min sterke fiende og fra dem som hatet meg, for de var for sterke for meg.
17Han fridde meg fra min sterke fiende og fra dem som hatet meg, for de var for sterke for meg.
18De overfalt meg på min ulykkes dag, men Herren var min støtte.
19Han førte meg også ut på åpent sted; han fridde meg, fordi han hadde sin glede i meg.
7Rekk ut din hånd fra det høye; fri meg og redd meg ut av de store vannene, fra hånden til fremmede,
3For du kastet meg i dypet, midt i havene, og strømmen omsluttet meg; alle dine brenninger og bølger gikk over meg.
4Da sa jeg: Jeg er drevet bort fra dine øyne; likevel vil jeg igjen se mot ditt hellige tempel.
5Vannet omsluttet meg, like til livet; dypet lukket seg om meg; tang viklet seg rundt mitt hode.
6Jeg sank ned til fjellenes røtter; jorden med sine bommer var omkring meg for alltid; men du førte mitt liv opp fra graven, HERRE min Gud.
54Vann strømmet over mitt hode; da sa jeg: Jeg er avskåret.
55Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dype brønnen.
1Frels meg, Gud, for vannet går meg til livet.
2Jeg synker ned i dypt dynd, der det ikke er fotfeste; jeg er kommet ut på dypt vann, og flommen skyller over meg.
14Redd meg ut av dyndet, og la meg ikke synke; la meg bli fridd fra dem som hater meg, og ut av det dype vannet.
15La ikke flommen skylle over meg, la ikke dypet sluke meg, og la ikke graven lukke munnen over meg.
20Han førte meg ut på åpent sted; han fridde meg, fordi han hadde sin glede i meg.
1Jeg ventet tålmodig på Herren; han bøyde seg mot meg og hørte mitt rop.
2Han dro meg også opp av en forferdelig grop, ut av den seige gjørmen; han satte mine føtter på en klippe og gjorde mine trinn faste.
15Da ble vannets løp synlige, og jordens grunnvoller ble avdekket ved din trussel, Herre, ved stormpusten fra dine nesebor.
5Da dødens bølger omsluttet meg, skremte strømmer av ugudelige meg.
6Dødsrikets bånd omringet meg; dødens snarer møtte meg.
4Før meg ut av nettet som de i hemmelighet har lagt for meg, for du er min styrke.
48Han berger meg fra mine fiender; ja, du løfter meg opp over dem som reiser seg mot meg, du frir meg fra voldsmannen.
15Han kløvde klippene i ørkenen og ga dem å drikke som fra de dype vann.
16Han lot bekker strømme ut av berget og fikk vann til å renne ned som elver.
3Han skal sende fra himmelen og frelse meg fra hånen fra den som vil sluke meg. Sela. Gud skal sende sin miskunn og sin trofasthet.
16Vannene så deg, Gud, vannene så deg og skalv; dypene ble også urolige.
4Dødens bånd omringet meg, og flommer av voldsmenn skremte meg.
5Dødsrikets bånd omringet meg, dødens snarer møtte meg.
6I min nød ropte jeg til Herren og skrek til min Gud; han hørte min røst fra sitt tempel, og mitt rop kom fram for ham, inn i hans ører.
49Han fører meg ut fra mine fiender. Du løfter meg høyt over dem som reiser seg mot meg; du frir meg fra den voldelige mannen.
1Fra dypet roper jeg til deg, Herre.
7Dyp roper til dyp ved bruset av dine fossefall; alle dine bølger og brenninger har gått over meg.
4Da ville vannmassene ha oversvømt oss, strømmen ville ha gått over vår sjel.
5Da ville de veldige vann ha gått over vår sjel.
2Fra jordens ende roper jeg til deg når mitt hjerte er overveldet; før meg til klippen som er høyere enn meg.
2Herren er min klippe, min festning og min befrier; min Gud, min styrke, som jeg setter min lit til; mitt skjold, min frelses horn og min høyborg.
1I min nød ropte jeg til Herren, og han hørte meg.
13Du støtet hardt mot meg for at jeg skulle falle, men Herren hjalp meg.
35Du har også gitt meg din frelses skjold; din høyre hånd har holdt meg oppe, og din mildhet har gjort meg stor.
36Du har utvidet mine steg under meg, så mine føtter ikke gled.
21De tørstet ikke da han ledet dem gjennom ørkenene; han lot vann strømme for dem ut av klippen. Han kløvde også klippen, og vannet fosset ut.
13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den trengte igjennom dem. Han spente et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde og kraftløs hele dagen.
15Du lot kilden og strømmen bryte fram; du tørket ut mektige elver.
22Herren sa: Jeg vil hente dem tilbake fra Basan, jeg vil hente mitt folk tilbake fra havets dyp,
7Han samler havets vann som i en haug; han legger dypet i forrådskamre.
33Han gjør mine føtter som hindens føtter og setter meg på mine høyder.
7I nøden ropte du, og jeg fridde deg ut; jeg svarte deg fra tordenskyens skjul. Jeg prøvde deg ved Meribas vann. Sela.