Kjærlighetserklæring og tillit til Herren som redder
Til korlederen. Av Herrens tjener David, som talte til Herren ordene i denne sangen den dagen Herren fridde ham fra alle hans fienders hånd og fra Sauls hånd.
Han sa: Jeg elsker deg, Herre, min styrke!
Herren er min klippe, min festning og min redningsmann, min Gud, min klippe som jeg tar tilflukt i, mitt skjold og mitt frelseshorn, min høydeborg.
Dødsfare og rop om hjelp blir hørt
Herren er lovet! Jeg kaller på Herren, og fra mine fiender blir jeg frelst.
Dødens bånd omsluttet meg, flommer av undergang skremte meg.
Dødsrikets bånd omringet meg, dødens snarer møtte meg.
Gud griper inn med mektig teofani og naturkrefter
I min nød ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud om hjelp. Han hørte min røst fra sitt tempel, mitt rop kom fram for ham, inn i hans ører.
Da skalv jorden og ristet, fjellenes grunnvoller skalv; de ristet, for han var vred.
Røyk steg opp fra hans nese, ild fra hans munn som fortærte; glødende kull flammet fram fra ham.
Han bøyde himmelen og steg ned, tykt mørke var under hans føtter.
Han fór på kjerub og fløy, han svevde på vindens vinger.
Han gjorde mørket til sitt skjul; rundt seg hadde han sin bolig: mørke vann, tette skyer.
Fra glansen foran ham fór hans skyer forbi, hagl og glør av ild.
Herren tordnet i himmelen, Den Høyeste lot sin røst lyde: hagl og glør av ild.
Han skjøt sine piler og spredte dem, lyn i mengde og drev dem i forvirring.
Personlig redning fra fiender og utgang til åpent sted
Da ble vannets leier synlige, og jordens grunnvoller ble blottlagt ved din trussel, Herre, ved åndedraget fra din vrede.
Han rakte ut fra det høye og grep meg, han dro meg opp av store vann.
Han fridde meg fra min sterke fiende og fra dem som hatet meg, for de var sterkere enn jeg.
De kom imot meg på min ulykkes dag, men Herren ble min støtte.
Gjengjeldelse etter rettferdighet og troskap mot Guds veier
Han førte meg ut i det åpne; han fridde meg, for han hadde behag i meg.
Herren lønnet meg etter min rettferd, etter mine henders renhet gjengjeldte han meg.
For jeg holdt meg til Herrens veier og vek ikke bort fra min Gud.
Alle hans dommer hadde jeg for øye, hans forskrifter la jeg ikke bort fra meg.
Jeg var hel for ham og voktet meg for min skyld.
Gud gjengjelder etter ferd; frelser ydmyke, bøyer hovmodige
Derfor gjengjeldte Herren meg etter min rettferd, etter mine henders renhet, for hans øyne.
Mot den fromme viser du deg trofast, mot den ulastelige viser du deg ulastelig.
Mot den rene viser du deg ren, men mot den vrange viser du deg vrang.
Gud er lys og kraft; hans vei og ord fullkomne
For du frelser et ydmykt folk, men stolte øyne bøyer du.
For du tenner min lampe; Herren, min Gud, lyser opp mitt mørke.
Med deg stormer jeg mot en tropp, med min Gud springer jeg over en mur.
Guds vei er fullkommen, Herrens ord er rent; han er et skjold for alle som tar sin tilflukt til ham.
Gud utruster til strid og holder meg oppe
For hvem er Gud uten Herren? Hvem er en klippe uten vår Gud?
Gud væpner meg med kraft og gjør min vei hel.
Han gjør mine føtter lik hindens og lar meg stå på mine høyder.
Han lærer mine hender til strid, så mine armer spenner en bronsebue.
Du gav meg din frelses skjold, din høyre hånd støttet meg, og din mildhet gjorde meg stor.
Fiendene forfølges, nedkjempes og spres som støv
Du gjorde min gang vid under meg, og mine ankler vaklet ikke.
Jeg forfølger mine fiender og innhenter dem, jeg vender ikke tilbake før de er utslettet.
Jeg knuser dem, så de ikke kan reise seg; de faller under mine føtter.
Du omgirdet meg med kraft til strid, du bøyde dem som reiste seg mot meg, under meg.
Du lot mine fiender vende meg ryggen, og dem som hatet meg, gjør jeg ende på.
De roper om hjelp, men det er ingen som berger; de roper til Herren, men han svarer dem ikke.
Opphøyet blant folk; fremmede underkaster seg skjelvende
Jeg knuser dem som støv for vinden, som søle i gatene tramper jeg dem ned.
Du frir meg fra folkets tretter, du setter meg til hode for folkeslag; et folk jeg ikke kjente, skal tjene meg.
Så snart de hører, adlyder de meg; fremmede underkaster seg for meg.
Lovsang til den levende Gud og løfte til kongens ætt
Fremmede visner og kommer skjelvende ut av sine festninger.
Herren lever! Velsignet være min klippe! Opphøyet være Gud, min frelse!
Den Gud som gir meg hevn og bøyer folkeslag under meg.
Du frir meg fra mine fiender, ja, du løfter meg høyt over dem som står opp mot meg; fra voldsmannen berger du meg.
Derfor vil jeg prise deg blant folkene, Herre, og lovsynge ditt navn.
Han gir sin konge store seire og viser miskunn mot sin salvede, mot David og hans ætt til evig tid.