Til korlederen. En Davids-salme.

Himmelen forkynner Guds herlighet, hvelvingen kunngjør hans henders verk.

Dag etter dag lar den tale strømme fram, natt etter natt gir den kunnskap til kjenne.

Det er ikke tale og det lyder ikke ord, ingen stemme er hørt.

Røsten deres når ut over hele jorden, ordene deres til verdens ende. På himmelen har han reist et telt for solen.

Den er som en brudgom som går ut av sitt kammer; den gleder seg som en helt til å løpe sin bane.

Fra himmelens ene ende går den ut, og dens krets når til den andre; ingenting er skjult for dens hete.

Herrens lov er fullkommen, den gir nytt liv. Herrens vitnesbyrd er trofast, det gjør den uerfarne vis.

Herrens påbud er rette, de gir hjertet glede. Herrens bud er klart, det gir lys for øynene.

Frykten for Herren er ren, den står fast til evig tid. Herrens dommer er sannhet; de er alle rettferdige.

De er mer dyrebare enn gull, enn fint gull i mengde, og søtere enn honning, enn det som renner fra vokskakene.

Også din tjener blir advart gjennom dem; å holde dem gir stor lønn.

Hvem kan merke alle sine feiltrinn? Rens meg for skjulte synder.

Hold også din tjener borte fra forsettelige synder; la dem ikke få makt over meg! Da er jeg ulastelig og fri for stor overtredelse.

La ordene fra min munn og tankene i mitt hjerte være til behag for ditt ansikt, Herre, min klippe og min gjenløser.