Bønn om rettferdig vurdering og fasthet på Guds veier

1

En bønn av David. Hør, Herre, det som er rett; gi akt på mitt rop, lytt til min bønn fra lepper uten svik.

2

La dommen for meg komme fra ditt ansikt; dine øyne ser det som er rett.

3

Du har prøvd mitt hjerte, du har ransaket meg om natten, du har lutret meg og finner ingenting. Jeg har satt meg for at min munn ikke skal synde.

4

Når det gjelder menneskenes gjerninger, har jeg ved dine leppers ord holdt meg borte fra voldsmennenes stier.

5

Hold mine skritt fast på dine stier; la ikke mine føtter vakle.

Appell til Guds miskunn og vern mot omringende fiender

6

Jeg roper til deg, for du svarer meg, Gud. Bøy øret til meg, hør mine ord.

7

Vis din underfulle miskunn, du som ved din høyre hånd frelser dem som søker tilflukt mot dem som reiser seg mot dem.

8

Bevar meg som øyets pupill, skjul meg i skyggen av dine vinger

9

fra de onde som plyndrer meg; mine dødsfiender omringer meg.

Fiendenes hovmod og jakt som en løve

10

De har lukket seg inne i sin egen fettfylde; deres munn har talt med hovmod.

11

De forfølger våre skritt, nå omringer de oss; de fester blikket for å kaste oss til jorden.

12

Han er lik en løve som lengter etter å rive i stykker, som en ungløve som ligger på lur i skjul.

Bønn om Guds inngripen mot ugudelige med jordisk del

13

Reis deg, Herre, gå ham i møte, bøy ham ned! Redd min sjel fra den onde ved ditt sverd.

14

Fri meg fra mennesker ved din hånd, Herre, fra folk av denne verden, som har sin del i livet. Du fyller magen deres med det du har lagret; de mettes med sønner og etterlater sitt overskudd til sine små.

Håp om å skue Guds ansikt og bli tilfreds

15

Men jeg skal i rettferd skue ditt ansikt; når jeg våkner, skal jeg mettes ved å se din skikkelse.