Klagesangene 3:56
Du hørte min røst. Lukk ikke øret for mitt sukk, for mitt rop.
Du hørte min røst. Lukk ikke øret for mitt sukk, for mitt rop.
Du hørte min røst: Lukk ikke øret ditt for min lettelse, for mitt rop.
Du hørte min røst. Lukk ikke øret for min bønn om lindring og mitt rop.
Du hørte min røst, lukk ikke ditt øre for mitt sukk og mitt rop!
Du hørte min røst. Lukk ikke ditt øre for min sukk og mitt rop.
Du hørte min røst: skjul ikke ditt øre for min bønn, for mitt rop.
Du har hørt min røst: skjul ikke ditt øre ved mitt åndedrag, ved mitt rop.
Du hørte min røst; skjul ikke øret ditt for mitt sukk og mitt rop.
Du hørte min røst, lukk ikke dine ører for mine sukk, mine rop.
Du har hørt min stemme: skjul ikke ditt øre for min sukk, for mitt rop.
Du har hørt min stemme; ikke lukk øret for min pust og mitt rop.
Du har hørt min stemme: skjul ikke ditt øre for min sukk, for mitt rop.
Du hørte min stemme, skjul ikke ditt øre fra min lettelse, fra mitt rop.
You heard my plea: 'Do not close Your ear to my cry for relief.'
Du har hørt min røst. Ikke skjul ditt øre for min gråt, for min sukk.
Du hørte min Røst; skjul ikke dit Øre for mit Suk, for mit Raab.
Thou hast heard my voice: hide not thine ear at my breathing, at my cry.
Du har hørt min stemme: Ikke skjul ditt øre for mine sukk, for mitt rop.
You have heard my voice; do not hide Your ear from my sighing, from my cry for help.
Du hørte min stemme; skjul ikke ditt øre ved min pust, ved mitt rop.
Du har hørt min stemme, skjul ikke ditt øre for min sukk — for mitt rop.
Du hørte min røst; skjul ikke ditt øre for min sukk, for min rop.
Min stemme nådde deg; la ikke ditt øre være lukket for min pust, for mitt rop.
Thou heardest my voice; hide not thine ear at my breathing, at my cry.
Thou hast herde my voyce, & hast not turned awaye thine eares fro my sighinge and crienge.
Thou hast heard my voyce: stoppe not thine eare from my sigh and from my cry.
Thou hast heard my voyce, and hast not turned away thyne eares from my sighing and crying.
Thou hast heard my voice: hide not thine ear at my breathing, at my cry.
You heard my voice; don't hide your ear at my breathing, at my cry.
My voice Thou hast heard, Hide not Thine ear at my breathing -- at my cry.
Thou heardest my voice; hide not thine ear at my breathing, at my cry.
Thou heardest my voice; hide not thine ear at my breathing, at my cry.
My voice came to you; let not your ear be shut to my breathing, to my cry.
You heard my voice; don't hide your ear at my breathing, at my cry.
You heard my plea:“Do not close your ears to my cry for relief!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Lytt til min bønn, Gud, og skjul deg ikke for min tryglen.
2Gi akt på meg og hør meg! Jeg klager i min uro og jamrer.
1Hør min bønn, HERRE, og la mitt rop nå fram til deg.
2Skjul ikke ansiktet ditt for meg den dagen jeg er i nød. Bøy øret til meg; den dagen jeg roper, svar meg straks.
1Fra dypet roper jeg til deg, Herre.
2Herre, hør min røst! La dine ører være oppmerksomme på lyden av mine inderlige bønner.
55Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dype brønnen.
57Du kom nær den dagen jeg ropte til deg; du sa: Frykt ikke.
6Jeg har ropt til deg, for du vil høre meg, Gud; bøy ditt øre til meg og hør mine ord.
1Hør mitt rop, Gud, lytt til min bønn.
1Herre, jeg roper til deg; skynd deg til meg! Lytt til min røst når jeg roper til deg.
6I min nød ropte jeg til Herren og skrek til min Gud; han hørte min røst fra sitt tempel, og mitt rop kom fram for ham, inn i hans ører.
1Til deg roper jeg, Herre, min klippe; vær ikke taus mot meg. For hvis du tier, blir jeg lik dem som går ned i graven.
2Hør mitt bønnerop når jeg roper til deg, når jeg løfter hendene mot ditt hellige tempel.
2Hør på lyden av mitt rop, min konge og min Gud, for til deg vil jeg be.
1Jeg ropte til Gud med min stemme, ja, med min stemme ropte jeg til Gud; og han lyttet til meg.
1HERRE, Gud, min frelse, jeg har ropt dag og natt for ditt ansikt.
2La min bønn komme fram for ditt ansikt; bøy ditt øre til mitt rop.
8Til deg, Herre, ropte jeg, og til Herren ba jeg om nåde.
1Jeg ropte til Herren med min røst; med min røst bar jeg fram min inderlige bønn til Herren.
1I min nød ropte jeg til Herren, og han hørte meg.
7Hør, Herre, når jeg roper med min stemme! Vær meg også nådig og svar meg.
8Da du sa: Søk mitt ansikt, svarte mitt hjerte: Ditt ansikt, Herre, vil jeg søke.
6Jeg sa til HERREN: Du er min Gud; hør min inderlige bønn, HERRE.
22Jeg sa i min hast: Jeg er støtt bort fra dine øyne. Likevel hørte du lyden av mine inderlige bønner da jeg ropte til deg.
6Lytt, Herre, til min bønn, og gi akt på min inderlige bønn.
7I min nød ropte jeg til Herren, jeg skrek til min Gud. Han hørte min røst fra sitt tempel, og mitt rop nådde inn til hans ører.
4Jeg ropte høyt til Herren, og han svarte meg fra sitt hellige fjell. Sela.
9Herre, all min lengsel ligger åpen for deg; sukkene mine er ikke skjult for deg.
2Hør min bønn, Gud; lytt til ordene fra min munn.
2Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; også om natten, og jeg tier ikke.
20Jeg roper til deg, men du svarer meg ikke; jeg står fram, men du ser ikke på meg.
22Dette har du sett, HERRE; ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra meg.
1Hør min rettferd, Herre, lytt til mitt rop; vend øret til min bønn, for den kommer ikke fra falske lepper.
12Hør min bønn, HERRE, og gi øre til mitt rop; vær ikke taus ved mine tårer. For jeg er en fremmed hos deg, en gjest, slik som alle mine fedre.
5Jeg ropte til deg, Herre; jeg sa: Du er min tilflukt og min del i de levendes land.
6Lytt til mitt rop, for jeg er blitt svært nedbøyd; fri meg fra mine forfølgere, for de er sterkere enn jeg.
1Hør min røst, Gud, når jeg ber! Bevar mitt liv fra fiendens skremsler.
7Skynd deg, Herre, svar meg; min ånd svinner bort. Skjul ikke ditt ansikt for meg, så jeg ikke blir lik dem som går ned i graven.
17Skjul ikke ditt ansikt for din tjener, for jeg er i nød; svar meg snart.
1Hør meg når jeg roper, min rettferds Gud; du har gitt meg rom da jeg var i trengsel; vær meg nådig og hør min bønn.
9HERREN har hørt min bønn; HERREN vil ta imot min bønn.
2Herre, min Gud, jeg ropte til deg, og du helbredet meg.
2Og han sa: Jeg ropte i min nød til HERREN, og han hørte meg; fra dødsrikets dyp ropte jeg, og du hørte min røst.
17Om kvelden, om morgenen og midt på dagen vil jeg be og rope høyt, og han skal høre min røst.
2For han har bøyd sitt øre mot meg; derfor vil jeg påkalle ham så lenge jeg lever.
8Også når jeg roper og skriker, stenger han min bønn ute.
13Men til deg har jeg ropt, HERRE, og om morgenen skal min bønn komme deg i møte.
14HERRE, hvorfor støter du min sjel bort? Hvorfor skjuler du ansiktet for meg?
10Hør, Herre, og vær meg nådig; Herre, vær du min hjelper.