Klagesangene 3:57
Du kom nær den dagen jeg ropte til deg; du sa: Frykt ikke.
Du kom nær den dagen jeg ropte til deg; du sa: Frykt ikke.
Du kom nær den dagen jeg ropte til deg; du sa: Frykt ikke!
Du kom nær den dagen jeg ropte til deg; du sa: «Frykt ikke!»
Du kom nær den dagen jeg kalte på deg, du sa: Frykt ikke!
Du kom nær da jeg påkalte deg; du sa: Frykt ikke.
Du nærmet deg den dagen jeg kalte på deg: du sa, Frykt ikke.
Du kom nær den dagen jeg ropte på deg: du sa: Frykt ikke.
Du var nær den dagen jeg ropte til deg, du sa: Frykt ikke!
Du nærmet deg den dag jeg påkalte deg, du sa: Frykt ikke.
Du kom nær da jeg ropte til deg: du sa, frykt ikke.
Du kom nær den dagen jeg ropte til deg, og du sa: 'Frykt ikke.'
Du kom nær da jeg ropte til deg: du sa, frykt ikke.
Den dagen jeg ropte til deg, kom du nær og sa: Frykt ikke.
You came near when I called on You, and You said, 'Do not fear.'
Du var nær på den dagen jeg ropte til deg; du sa: 'Frykt ikke.'
Du holdt dig nær den Dag, jeg kaldte paa dig, du sagde: Frygt ikke!
Thou drewest near in the day that I called upon thee: thou saidst, Fear not.
Du nærmet deg den dagen jeg ropte på deg: Du sa, Frykt ikke.
You drew near on the day I called on You, and said, 'Do not fear.'
Du kom nær på den dagen jeg ropte på deg; du sa, Frykt ikke.
Du har kommet nær den dagen jeg ropte til deg, du sa: Frykt ikke.
Du kom nær den dagen jeg ropte til deg; du sa: Frykt ikke.
Du kom nær på den dagen jeg ba til deg: du sa, Frykt ikke.
Thou hast enclyned yi self vnto me, whe I called vpon the, & haist sayde: feare not.
Thou drewest neere in the day that I called vpon thee: thou saydest, Feare not.
Thou hast inclyned thy selfe vnto me when I called vpon thee: and hast said, feare not.
Thou drewest near in the day [that] I called upon thee: thou saidst, Fear not.
You drew near in the day that I called on you; you said, Don't be afraid.
Thou hast drawn near in the day I call Thee, Thou hast said, Fear not.
Thou drewest near in the day that I called upon thee; thou saidst, Fear not.
Thou drewest near in the day that I called upon thee; thou saidst, Fear not.
You came near in the day when I made my prayer to you: you said, Have no fear.
You drew near in the day that I called on you; you said, Don't be afraid.
You came near on the day I called to you; you said,“Do not fear!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Når jeg er redd, vil jeg sette min lit til deg.
4I Gud vil jeg prise hans ord; i Gud har jeg satt min lit. Jeg skal ikke frykte hva mennesker kan gjøre meg.
55Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dype brønnen.
56Du hørte min røst. Lukk ikke øret for mitt sukk, for mitt rop.
3Den dagen jeg ropte, svarte du meg, og du styrket meg med kraft i min sjel.
58Herre, du førte min sjels sak; du løste mitt liv fri.
6Jeg har ropt til deg, for du vil høre meg, Gud; bøy ditt øre til meg og hør mine ord.
7På nødens dag vil jeg kalle på deg, for du vil svare meg.
4Jeg søkte Herren, og han hørte meg og fridde meg fra alle mine frykter.
21Trekk din hånd langt fra meg, og la ikke din skrekk forferde meg.
22Kall da, så vil jeg svare; eller la meg tale, og svar du meg.
17Vær ikke en skrekk for meg; du er mitt håp på ulykkens dag.
6Jeg sa til HERREN: Du er min Gud; hør min inderlige bønn, HERRE.
11Hvem var det du fryktet og gruet for, siden du løy og ikke husket meg, ikke tok det til hjertet? Har jeg ikke lenge tiet stille, og derfor frykter du meg ikke?
8Til deg, Herre, ropte jeg, og til Herren ba jeg om nåde.
14Men jeg setter min lit til deg, HERRE; jeg sier: Du er min Gud.
17Men den dagen vil jeg redde deg, sier Herren; du skal ikke bli overgitt i hendene på de mennene du er redd for.
5I trengsel ropte jeg til Herren; Herren svarte meg og ga meg rom.
6Herren er med meg; jeg frykter ikke. Hva kan mennesker gjøre meg?
7Hør, Herre, når jeg roper med min stemme! Vær meg også nådig og svar meg.
8Da du sa: Søk mitt ansikt, svarte mitt hjerte: Ditt ansikt, Herre, vil jeg søke.
1Herre, jeg roper til deg; skynd deg til meg! Lytt til min røst når jeg roper til deg.
15Kall på meg på nødens dag; jeg vil redde deg, og du skal ære meg.
2Herre, min Gud, jeg ropte til deg, og du helbredet meg.
29Da sa jeg til dere: Vær ikke redde, frykt ikke for dem.
2Skjul ikke ansiktet ditt for meg den dagen jeg er i nød. Bøy øret til meg; den dagen jeg roper, svar meg straks.
22Jeg sa i min hast: Jeg er støtt bort fra dine øyne. Likevel hørte du lyden av mine inderlige bønner da jeg ropte til deg.
1Men nå, så sier Herren, han som skapte deg, Jakob, han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn; du er min.
11I Gud har jeg satt min lit; jeg vil ikke frykte hva et menneske kan gjøre meg.
1Herren er mitt lys og min frelse; hvem skulle jeg frykte? Herren er mitt livs styrke; hvem skulle jeg være redd for?
1Fra dypet roper jeg til deg, Herre.
1I min nød ropte jeg til Herren, og han hørte meg.
12Da skal dere kalle på meg og komme og be til meg, og jeg vil høre dere.
5Jeg ropte til deg, Herre; jeg sa: Du er min tilflukt og min del i de levendes land.
6I min nød ropte jeg til Herren og skrek til min Gud; han hørte min røst fra sitt tempel, og mitt rop kom fram for ham, inn i hans ører.
4Da påkalte jeg Herrens navn: Å, Herre, jeg ber deg, frels min sjel.
8Vær ikke redd for dem, for jeg er med deg for å redde deg, sier HERREN.
23Og jeg ba inderlig til Herren på den tiden og sa:
25For det jeg fryktet mest, har kommet over meg, det jeg var redd for, har nådd meg.
1Den dagen skal du si: Herre, jeg vil prise deg. Om du enn var vred på meg, er din vrede vendt bort, og du har trøstet meg.
1Hør min røst, Gud, når jeg ber! Bevar mitt liv fra fiendens skremsler.
3Om en hær leirer seg mot meg, skal mitt hjerte ikke frykte. Om krig reiser seg mot meg, er jeg likevel trygg.
1HERRE, Gud, min frelse, jeg har ropt dag og natt for ditt ansikt.
11Vær ikke langt borte fra meg, for nøden er nær, og det er ingen som hjelper.
13For jeg, Herren din Gud, holder din høyre hånd og sier til deg: Frykt ikke, jeg hjelper deg.
19Men vær ikke langt borte fra meg, Herre! Du, min styrke, skynd deg til min hjelp.
16Men jeg vil påkalle Gud, og HERREN skal frelse meg.
22Dette har du sett, HERRE; ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra meg.
1Hør meg når jeg roper, min rettferds Gud; du har gitt meg rom da jeg var i trengsel; vær meg nådig og hør min bønn.
7I min nød ropte jeg til Herren, jeg skrek til min Gud. Han hørte min røst fra sitt tempel, og mitt rop nådde inn til hans ører.