Klagesangene 3:8

Norsk KJV Aug 2025

Også når jeg roper og skriker, stenger han min bønn ute.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 30:20 : 20 Jeg roper til deg, men du svarer meg ikke; jeg står fram, men du ser ikke på meg.
  • Sal 22:2 : 2 Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; også om natten, og jeg tier ikke.
  • Job 19:7 : 7 Se, jeg roper om urett, men blir ikke hørt; jeg skriker om hjelp, men det kommer ingen rett.
  • Sal 80:4 : 4 Herre, hærskarenes Gud, hvor lenge vil du være vred på ditt folks bønn?
  • Klag 3:44 : 44 Du har dekket deg med en sky, så vår bønn ikke skulle slippe igjennom.
  • Hab 1:2 : 2 Hvor lenge, HERRE, skal jeg rope uten at du hører! Jeg roper til deg om vold, men du frelser ikke!
  • Matt 27:46 : 46 Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: 'Eli, Eli, lama sabaktani?' det betyr: 'Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 9Han har stengt mine veier med hogd stein, han har gjort mine stier krokete.

  • 83%

    5Han har bygget imot meg og omringet meg med bitterhet og møye.

    6Han har satt meg i mørke steder, som de som for lengst er døde.

    7Han har inngjerdet meg så jeg ikke kan komme ut; han har gjort lenken min tung.

  • 81%

    6så vit nå at Gud har styrtet meg og omringet meg med sitt garn.

    7Se, jeg roper om urett, men blir ikke hørt; jeg skriker om hjelp, men det kommer ingen rett.

    8Han har stengt min vei så jeg ikke kan komme forbi, og han har lagt mørke på mine stier.

    9Han har tatt fra meg min ære og fjernet kronen fra mitt hode.

  • 11Han har bøyd av mine veier og revet meg i stykker; han har lagt meg øde.

  • 76%

    8Du har fjernet mine kjente langt fra meg; du har gjort meg avskyelig for dem. Jeg er sperret inne og kan ikke komme ut.

    9Mitt øye tæres av lidelse. HERRE, jeg har daglig ropt til deg, jeg har rakt hendene ut mot deg.

  • 75%

    19Han har kastet meg i gjørmen, og jeg er blitt som støv og aske.

    20Jeg roper til deg, men du svarer meg ikke; jeg står fram, men du ser ikke på meg.

  • 22Jeg sa i min hast: Jeg er støtt bort fra dine øyne. Likevel hørte du lyden av mine inderlige bønner da jeg ropte til deg.

  • 8Til deg, Herre, ropte jeg, og til Herren ba jeg om nåde.

  • 56Du hørte min røst. Lukk ikke øret for mitt sukk, for mitt rop.

  • 1Herre, jeg roper til deg; skynd deg til meg! Lytt til min røst når jeg roper til deg.

  • 1Hør min bønn, HERRE, og la mitt rop nå fram til deg.

  • 3Da min ånd var motløs i meg, kjente du min vei. På veien jeg gikk, la de i skjul ut en snare for meg.

  • 1Jeg ropte til Gud med min stemme, ja, med min stemme ropte jeg til Gud; og han lyttet til meg.

  • 73%

    2Han har ledet meg og ført meg inn i mørke, ikke inn i lys.

    3Sannelig, mot meg er han vendt; han vender sin hånd mot meg hele dagen.

  • 72%

    1Til deg roper jeg, Herre, min klippe; vær ikke taus mot meg. For hvis du tier, blir jeg lik dem som går ned i graven.

    2Hør mitt bønnerop når jeg roper til deg, når jeg løfter hendene mot ditt hellige tempel.

  • 2Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; også om natten, og jeg tier ikke.

  • 53De avskar mitt liv i brønnen og kastet en stein over meg.

  • 9Vil Gud høre hans rop når trengsel kommer over ham?

  • 24For mine sukk kommer før jeg spiser, og mine brøl strømmer ut som vann.

  • 10og fastsatte for den en grense og satte bommer og dører,

  • 17Om kvelden, om morgenen og midt på dagen vil jeg be og rope høyt, og han skal høre min røst.

  • 3Da jeg tidde, tæret det på knoklene mine av min stønning hele dagen.

  • 6I min nød ropte jeg til Herren og skrek til min Gud; han hørte min røst fra sitt tempel, og mitt rop kom fram for ham, inn i hans ører.

  • 12Hør min bønn, HERRE, og gi øre til mitt rop; vær ikke taus ved mine tårer. For jeg er en fremmed hos deg, en gjest, slik som alle mine fedre.

  • 28Jeg går sørgende, uten sol; jeg reiser meg og roper i forsamlingen.

  • 1Hør mitt rop, Gud, lytt til min bønn.

  • 18Han lar meg ikke få trekke pusten, men fyller meg med bitterhet.

  • 2La min bønn komme fram for ditt ansikt; bøy ditt øre til mitt rop.

  • 1Hør meg når jeg roper, min rettferds Gud; du har gitt meg rom da jeg var i trengsel; vær meg nådig og hør min bønn.

  • 20Mine venner håner meg; men øyet mitt lar tårer strømme til Gud.

  • 1I min nød ropte jeg til Herren, og han hørte meg.

  • 16Han har også knust tennene mine med grus, han har dekket meg med aske.

  • 9Jeg vil si til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor går jeg sørgende under fiendens undertrykkelse?

  • 11Derfor vil jeg ikke holde munn; jeg vil tale i min ånds angst, jeg vil klage i min sjels bitterhet.

  • 11han setter føttene mine i fotskruen, han holder øye med all min ferd.

  • 9HERREN har hørt min bønn; HERREN vil ta imot min bønn.

  • 71%

    13Men til deg har jeg ropt, HERRE, og om morgenen skal min bønn komme deg i møte.

    14HERRE, hvorfor støter du min sjel bort? Hvorfor skjuler du ansiktet for meg?

  • 17fordi jeg ikke ble tatt bort før mørket kom, og han ikke har skjult mørket for mitt ansikt.

  • 19Men sannelig, Gud har hørt meg; han har lyttet til min bønns røst.

  • 44Du har dekket deg med en sky, så vår bønn ikke skulle slippe igjennom.