Jobs bok 38:10

Norsk KJV Aug 2025

og fastsatte for den en grense og satte bommer og dører,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 104:9 : 9 Du satte en grense de ikke skal gå over, så de ikke igjen dekker jorden.
  • Jer 5:22 : 22 Frykter dere ikke meg? sier Herren. Vil dere ikke skjelve for mitt nærvær—jeg som har satt sanden som grense for havet ved en evig ordning, så det ikke kan gå over den? Om bølgene kaster seg, kan de ikke få overmakten; om de bruser, kan de ikke gå over den.
  • Job 26:10 : 10 Han har trukket en grense rundt vannflaten, på grensen mellom lys og mørke.
  • Sal 33:7 : 7 Han samler havets vann som i en haug; han legger dypet i forrådskamre.
  • 1 Mos 1:9-9 : 9 Gud sa: La vannet under himmelen samle seg på ett sted, og la det tørre komme til syne. Og det ble slik. 10 Gud kalte det tørre jord, og vannsamlingene kalte han hav. Og Gud så at det var godt.
  • 1 Mos 9:15 : 15 og jeg vil huske min pakt, som er mellom meg og dere og hver levende skapning av alt levende; vannene skal aldri mer bli til en flom som ødelegger alt levende.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    8Hvem stengte sjøen inne med porter da den brøt fram, som om den kom ut av mors liv,

    9da jeg kledde den med skyer og gjorde tett mørke til svøpeband for den,

  • 79%

    11og sa: Til hit skal du komme, men ikke lenger; her skal dine stolte bølger stanse?

    12Har du, siden dine dager begynte, gitt morgenrøden befaling og latt daggryet kjenne sin plass,

    13så det griper om jordens ender og de ugudelige rystes ut av den?

  • 8Han har stengt min vei så jeg ikke kan komme forbi, og han har lagt mørke på mine stier.

  • 76%

    27Da han gjorde himmelen i stand, var jeg der; da han trakk en sirkel over dypets overflate,

    28da han festet skyene der oppe, da han styrket kildene i dypet,

    29da han satte for havet en grense, så vannet ikke skulle gå over hans bud, da han fastsatte jordens grunnvoller,

  • 10Han har trukket en grense rundt vannflaten, på grensen mellom lys og mørke.

  • 74%

    6Han har satt meg i mørke steder, som de som for lengst er døde.

    7Han har inngjerdet meg så jeg ikke kan komme ut; han har gjort lenken min tung.

    8Også når jeg roper og skriker, stenger han min bønn ute.

    9Han har stengt mine veier med hogd stein, han har gjort mine stier krokete.

  • 73%

    23som jeg har spart til trengselstiden, til kampens og krigens dag?

    24På hvilken vei blir lyset fordelt, og østvinden spredt over jorden?

    25Hvem har laget en renne for strømmende vann, og en vei for lynet i tordenen,

  • 73%

    4Hvor var du da jeg la jordens grunnvoller? Si det, hvis du har innsikt.

    5Hvem fastsatte dens mål, om du vet det, eller hvem strakte målesnoren over den?

    6Hva ble dens fundamenter festet på, eller hvem la dens hjørnestein,

  • 26Da han satte en lov for regnet og en vei for lynet i tordenen:

  • 14Se, han river ned, og det kan ikke bygges opp igjen; han lukker et menneske inne, og ingen kan åpne.

  • 9Du satte en grense de ikke skal gå over, så de ikke igjen dekker jorden.

  • 72%

    15De ugudelige berøves sitt lys, og den løftede armen blir brutt.

    16Har du steget ned til havets kilder, eller vandret for å utforske dypet?

    17Er dødens porter blitt åpnet for deg, eller har du sett dødsskyggens dører?

  • 16For han har brutt bronseporter og hogd jernbommer i stykker.

  • 30Vannet er skjult som med en stein, og dypets overflate fryser til.

  • 71%

    19Hvor går veien dit lyset bor? Og mørket, hvor er dets sted,

    20så du kan føre det til dets grense og kjenne veiene til dets hus?

  • 10Om han bryter ned, stenger inne eller kaller sammen, hvem kan da stanse ham?

  • 11Han har bøyd av mine veier og revet meg i stykker; han har lagt meg øde.

  • 38når støvet blir hardt og jordklumpene kleber sammen?

  • 24Jeg har gravd brønner og drukket fremmede vann, og med fotsålene mine har jeg tørket ut alle elver på beleirede steder.

  • 18Har du sammen med ham strakt ut himmelen, som er sterk og som et støpt speil?

  • 11han setter føttene mine i fotskruen, han holder øye med all min ferd.

  • 8Han alene spenner ut himmelen og vandrer på havets bølger.

  • 12Er jeg havet eller et havuhyre, siden du setter vakt over meg?

  • 6Jeg sank ned til fjellenes røtter; jorden med sine bommer var omkring meg for alltid; men du førte mitt liv opp fra graven, HERRE min Gud.

  • 8Dine hender har formet og skapt meg, sammenføyet meg på alle kanter; likevel ødelegger du meg.

  • 2Jeg vil gå foran deg og jevne det ulendte. Jeg slår i stykker bronsens porter og hogger over jernbommene.

  • 34Kan du løfte din røst til skyene, så mengder av vann dekker deg?

  • 22Frykter dere ikke meg? sier Herren. Vil dere ikke skjelve for mitt nærvær—jeg som har satt sanden som grense for havet ved en evig ordning, så det ikke kan gå over den? Om bølgene kaster seg, kan de ikke få overmakten; om de bruser, kan de ikke gå over den.

  • 10Jeg sa: Midt i mine dager må jeg gå til dødsrikets porter; jeg er berøvet resten av mine år.

  • 16Havets renner kom til syne, jordens grunnvoller ble blottlagt ved Herrens trussel, ved pustens storm fra hans nesebor.

  • 8Han binder vannene i sine tette skyer, og skyen brister ikke under dem.

  • 8Vil du også sette min dom til side? Vil du fordømme meg, for at du skal stå som rettferdig?

  • 12Jeg levde i ro, men han knuste meg; han grep meg i nakken, ristet meg i stykker og stilte meg opp som sin målskive.

  • 11Det setter demninger for vannstrømmer, og det som er skjult, bringer det fram i lyset.

  • 15Du lot kilden og strømmen bryte fram; du tørket ut mektige elver.