Jobs bok 7:12

Norsk KJV Aug 2025

Er jeg havet eller et havuhyre, siden du setter vakt over meg?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 7:17 : 17 Hva er et menneske, at du gjør så mye av ham, og at du retter ditt hjerte mot ham?
  • Job 38:6-9 : 6 Hva ble dens fundamenter festet på, eller hvem la dens hjørnestein, 7 da morgenstjernene sang sammen, og alle Guds sønner jublet av glede? 8 Hvem stengte sjøen inne med porter da den brøt fram, som om den kom ut av mors liv, 9 da jeg kledde den med skyer og gjorde tett mørke til svøpeband for den, 10 og fastsatte for den en grense og satte bommer og dører, 11 og sa: Til hit skal du komme, men ikke lenger; her skal dine stolte bølger stanse?
  • Job 41:1-9 : 1 Kan du trekke Leviatan opp med en krok, eller holde tungen hans fast med en snor du senker ned? 2 Kan du sette en krok i nesen hans, eller gjennombore kjeven hans med en pigg? 3 Vil han bønnfalle deg mange ganger? Vil han tale milde ord til deg? 4 Vil han slutte en pakt med deg, så du kan ta ham til tjener for alltid? 5 Vil du leke med ham som med en fugl, eller binde ham for dine tjenestepiker? 6 Skal kameratene gjøre et gjestebud av ham? Skal de dele ham mellom kjøpmennene? 7 Kan du fylle huden hans med harpuner med mothaker, eller hodet hans med fiskespyd? 8 Legg hånden på ham; husk kampen – gjør det ikke mer. 9 Se, håpet om ham er forgjeves; blir ikke en slått til jorden bare ved synet av ham? 10 Ingen er så dristig at han våger å vekke ham; hvem kan da holde stand for meg? 11 Hvem har gitt meg noe først, så jeg må betale tilbake? Alt som er under hele himmelen, er mitt. 12 Jeg vil ikke tie om hans lemmer, hans kraft eller hans vakre form. 13 Hvem kan rive av ham hans drakt? Hvem kan komme til ham med dobbelt tømme? 14 Hvem kan åpne dørene til ansiktet hans? Rundt om er tennene hans forferdelige. 15 Skjellene hans er hans stolthet, tett lukket sammen som med et fast segl. 16 Det ene er så nær det andre at ingen luft kan komme imellom. 17 De sitter sammen, de henger fast til hverandre, så de ikke kan skilles. 18 Når han nyser, bryter lys fram, og øynene hans er som morgengryets øyelokk. 19 Fra hans munn går brennende fakler, og gnister av ild springer ut. 20 Av hans nesebor går røyk, som fra en kokende gryte eller kjele. 21 Pusten hans antenner kull, og en flamme går ut av hans munn. 22 I hans nakke bor styrke, og sorg blir til glede foran ham. 23 Foldene i hans kjøtt er sammenføyd; de er faste i seg selv, de kan ikke rokkes. 24 Hjertet hans er fast som stein, ja hardt som en bit av den nederste kvernsteinen. 25 Når han reiser seg, blir de mektige redde; ved braket renser de seg. 26 Sverdet til den som angriper ham, biter ikke på; heller ikke spyd, kastepil eller brynje. 27 Han regner jern som halm og bronse som råttent tre. 28 Pilen får ham ikke til å flykte; slyngesteiner blir for ham som strå. 29 Kastespyd regnes som halm; han ler av spydets dirring. 30 Under ham er skarpe steiner; på gjørmen sprer han ut spisse ting. 31 Han får dypet til å koke som en gryte; han gjør havet som en gryte med salve. 32 Han lar en sti skinne etter seg; en skulle tro dypet var gråhvitt. 33 På jorden finnes ingen som han – han er skapt uten frykt. 34 Han ser ned på alt som er høyt; han er en konge over alle de stoltes barn.
  • Klag 3:7 : 7 Han har inngjerdet meg så jeg ikke kan komme ut; han har gjort lenken min tung.
  • Esek 32:2-3 : 2 Menneskesønn, stem i en klagesang over Farao, kongen av Egypt, og si til ham: Du ligner en ung løve blant folkene, og du er som en hval i havene. Du brøt fram med dine elver, du forstyrret vannet med føttene dine og gjorde elvene deres grumsete. 3 Så sier Herren Gud: Derfor vil jeg bre ut mitt garn over deg, med en flokk av mange folk, og de skal dra deg opp i mitt garn.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 11Derfor vil jeg ikke holde munn; jeg vil tale i min ånds angst, jeg vil klage i min sjels bitterhet.

  • 13Når jeg sier: Sengen skal trøste meg, leiet skal lette min klage,

  • 77%

    17Hva er et menneske, at du gjør så mye av ham, og at du retter ditt hjerte mot ham?

    18at du ser til ham hver morgen og prøver ham hvert øyeblikk?

    19Hvor lenge vil du ikke vende deg bort fra meg, ikke la meg være i fred før jeg får svelget mitt spytt?

    20Jeg har syndet; hva skal jeg gjøre mot deg, du menneskers bevarer? Hvorfor har du satt meg som et mål for deg, så jeg er blitt meg selv til byrde?

    21Og hvorfor tilgir du ikke min overtredelse og tar bort min skyld? For nå skal jeg sove i støvet; du skal lete etter meg i morgen, men jeg skal ikke være mer.

  • 4Er min klage rettet til mennesker? Og om det var så, hvorfor skulle ikke min ånd være urolig?

  • 76%

    3For du kastet meg i dypet, midt i havene, og strømmen omsluttet meg; alle dine brenninger og bølger gikk over meg.

    4Da sa jeg: Jeg er drevet bort fra dine øyne; likevel vil jeg igjen se mot ditt hellige tempel.

    5Vannet omsluttet meg, like til livet; dypet lukket seg om meg; tang viklet seg rundt mitt hode.

  • 19Hvem er den som vil føre sak mot meg? For nå, hvis jeg tier, må jeg gi opp ånden.

  • 14Du gjør menneskene som havets fisker, som krypet som ikke har noen hersker over seg.

  • 13Er ikke min hjelp i meg? Og er forstanden helt drevet bort fra meg?

  • 7Se, jeg roper om urett, men blir ikke hørt; jeg skriker om hjelp, men det kommer ingen rett.

  • 24For mine sukk kommer før jeg spiser, og mine brøl strømmer ut som vann.

  • Job 7:3-4
    2 vers
    73%

    3slik er jeg gitt å gjennomleve måneder av tomhet, og trøttende netter er tilmålt meg.

    4Når jeg legger meg, sier jeg: Når skal jeg stå opp, og når er natten forbi? Jeg vrir meg rastløst til dagen gryr.

  • 6Jeg er utmattet av min klage; hele natten lar jeg sengen flyte, jeg væter mitt leie med mine tårer.

  • 73%

    6At du undersøker min skyld og leter etter min synd?

    7Du vet at jeg ikke er ugudelig; og det er ingen som kan berge fra din hånd.

  • 7Dyp roper til dyp ved bruset av dine fossefall; alle dine bølger og brenninger har gått over meg.

  • 72%

    16For den vokser. Du jager meg som en vill løve; igjen viser du deg skremmende mot meg.

    17Du fornyer dine vitner mot meg og øker din harme mot meg; skifte etter skifte og krig går løs på meg.

    18Hvorfor førte du meg da ut av mors liv? Å, om jeg hadde åndet ut, så ingen hadde sett meg!

  • 7Din vrede hviler tungt over meg, og du har slått meg med alle dine bølger. Sela.

  • 16Har du steget ned til havets kilder, eller vandret for å utforske dypet?

  • 8Vil du også sette min dom til side? Vil du fordømme meg, for at du skal stå som rettferdig?

  • 72%

    1Min sjel er trett av livet; jeg vil la min klage komme frem; jeg vil tale i min sjels bitterhet.

    2Jeg vil si til Gud: Døm meg ikke; vis meg hvorfor du går i rette med meg.

  • 7Han har inngjerdet meg så jeg ikke kan komme ut; han har gjort lenken min tung.

  • 13Å, om du ville skjule meg i graven, holde meg skjult til din vrede er borte, sette meg en fast tid og så huske på meg!

  • 24Hvorfor skjuler du ditt ansikt og regner meg som din fiende?

  • 20Er ikke mine dager få? Hold så opp, og la meg være, så jeg kan få litt lindring,

  • 16For nå teller du mine skritt; holder du ikke også øye med min synd?

  • 4Du holder øynene mine åpne; jeg er så urolig at jeg ikke kan tale.

  • 3Vil du rette dine øyne mot en slik som meg og føre meg for retten?

  • 3For nå ville den være tyngre enn havets sand; derfor blir ordene mine kvalt.

  • 13så du vender ånden din mot Gud og lar slike ord slippe ut av munnen?

  • 1Kan du trekke Leviatan opp med en krok, eller holde tungen hans fast med en snor du senker ned?

  • 14Hvorfor tar jeg mitt kjøtt i tennene og legger mitt liv i min hånd?

  • 20Jeg roper til deg, men du svarer meg ikke; jeg står fram, men du ser ikke på meg.

  • 7Jeg våker og er som en spurv alene på hustaket.

  • 3Hvorfor blir vi regnet som dyr og holdt for å være usle i deres øyne?

  • 18Han lar meg ikke få trekke pusten, men fyller meg med bitterhet.

  • 28da gruer jeg for all min smerte; jeg vet at du ikke vil frikjenne meg.

  • 22Du løfter meg opp på vinden, lar meg ri på den og løser meg opp til intet.

  • 22Kall da, så vil jeg svare; eller la meg tale, og svar du meg.

  • 10Da ville jeg likevel ha trøst; ja, jeg ville stå fast i sorgen. La ham ikke spare, for jeg har ikke skjult Den Helliges ord.

  • 15La ikke flommen skylle over meg, la ikke dypet sluke meg, og la ikke graven lukke munnen over meg.