Salmenes bok 77:4

Norsk KJV Aug 2025

Du holder øynene mine åpne; jeg er så urolig at jeg ikke kan tale.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Est 6:1 : 1 Den natten fikk kongen ikke sove. Han befalte at krønikeboken med opptegnelser skulle hentes, og de ble lest opp for kongen.
  • Job 2:13 : 13 Så satt de på bakken sammen med ham i sju dager og sju netter, og ingen sa et ord til ham, for de så at hans smerte var svært stor.
  • Job 6:3 : 3 For nå ville den være tyngre enn havets sand; derfor blir ordene mine kvalt.
  • Job 7:13-15 : 13 Når jeg sier: Sengen skal trøste meg, leiet skal lette min klage, 14 da skremmer du meg med drømmer og forferder meg med syner, 15 så min sjel heller velger kvelning, døden framfor livet.
  • Sal 6:6 : 6 Jeg er utmattet av min klage; hele natten lar jeg sengen flyte, jeg væter mitt leie med mine tårer.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    2På nødens dag søkte jeg Herren; om natten var hånden min strakt ut uten stans; min sjel ville ikke la seg trøste.

    3Jeg tenkte på Gud og ble urolig; jeg klaget, og min ånd ble overveldet. Sela.

  • 4jeg vil ikke la øynene få sove eller øyelokkene slumre,

  • 75%

    3Se til meg og svar meg, Herre min Gud! Opplys mine øyne, så jeg ikke sover dødens søvn.

    4For at ikke min fiende skal si: 'Jeg har seiret over ham,' og de som plager meg skal juble når jeg vakler.

  • 5Jeg har tenkt på fordums dager, på år fra eldgamle tider.

  • 9Vær meg nådig, HERRE, for jeg er i nød; mitt øye tæres bort av sorg, ja, min sjel og mitt indre.

  • 148Mine øyne er våkne gjennom nattevaktene, for at jeg skal grunne på ditt ord.

  • 82Mine øyne svikter mens jeg venter på ditt ord og sier: Når vil du trøste meg?

  • 4Derfor svinner min ånd i meg; hjertet er lammet i mitt indre.

  • Sal 6:6-7
    2 vers
    73%

    6Jeg er utmattet av min klage; hele natten lar jeg sengen flyte, jeg væter mitt leie med mine tårer.

    7Mitt øye tæres av sorg; det eldes på grunn av alle mine fiender.

  • 7Øynene mine er også blitt svake av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge.

  • 19Hvor lenge vil du ikke vende deg bort fra meg, ikke la meg være i fred før jeg får svelget mitt spytt?

  • 4Når jeg legger meg, sier jeg: Når skal jeg stå opp, og når er natten forbi? Jeg vrir meg rastløst til dagen gryr.

  • 2Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; også om natten, og jeg tier ikke.

  • 3Jeg er trett av å rope; halsen er tørr; øynene svikter mens jeg venter på min Gud.

  • 2Jeg var stum og tidde; jeg holdt meg tilbake, selv fra det gode, og min smerte vokste.

  • 26Jeg var ikke trygg, jeg hadde ikke hvile, jeg fant ingen ro; likevel kom ulykken.

  • 72%

    3Da jeg tidde, tæret det på knoklene mine av min stønning hele dagen.

    4For dag og natt lå din hånd tung på meg; min livssaft tørket inn som i sommerens tørke. Sela.

  • 13I tanker fra nattens syner, når dyp søvn faller på mennesker,

  • 49Mitt øye renner og stanser ikke, uten opphold,

  • 12Er jeg havet eller et havuhyre, siden du setter vakt over meg?

  • 72%

    15Derfor skremmes jeg i hans nærvær; når jeg grunner på det, blir jeg redd for ham.

    16For Gud gjør hjertet mitt motløst, og Den Allmektige forferder meg;

  • 16Ansiktet mitt er oppsvulmet av gråt, og på øyelokkene mine hviler dødsskyggen,

  • 16Den stanset, men jeg kunne ikke skjelne dens skikkelse. Et bilde var for mine øyne; det var stille, og jeg hørte en røst som sa:

  • 9Mitt øye tæres av lidelse. HERRE, jeg har daglig ropt til deg, jeg har rakt hendene ut mot deg.

  • 7Herre, ved din velvilje lot du mitt fjell stå støtt; så skjulte du ditt ansikt, og jeg ble forferdet.

  • 5Jeg la meg og sov; jeg våknet igjen, for Herren bar meg.

  • 1Til deg løfter jeg mine øyne, du som troner i himlene.

  • 3Min sjel er også sterkt forferdet; men du, HERRE, hvor lenge?

  • 71%

    2Jeg østet ut min klage for ham; jeg la min nød fram for ham.

    3Da min ånd var motløs i meg, kjente du min vei. På veien jeg gikk, la de i skjul ut en snare for meg.

  • 22Jeg sa i min hast: Jeg er støtt bort fra dine øyne. Likevel hørte du lyden av mine inderlige bønner da jeg ropte til deg.

  • 8Men mine øyne er vendt mot deg, Herre Gud; hos deg har jeg min tilflukt; la ikke min sjel bli prisgitt.

  • 14Som en trane eller en svale kvitret jeg; jeg klaget som en due. Mine øyne svek meg av stadig å se opp. Herre, jeg er undertrykt; gå i borgen for meg.

  • 4De løper og gjør seg klare uten at jeg har skyld. Våkn opp for å hjelpe meg, og se!

  • 10Hjertet mitt hamrer, min kraft svikter meg; selv lyset i øynene mine er borte.

  • 6Når jeg husker deg på sengen min og tenker på deg gjennom nattevaktene,

  • 40Slik hadde jeg det: Om dagen fortærte tørken meg, og om natten kulden, og søvnen forsvant fra øynene mine.

  • 22Dette har du sett, HERRE; ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra meg.

  • 8Du teller mine omflakkelser; samle mine tårer i din flaske. Er de ikke oppskrevet i din bok?

  • 4Han som hører Guds ord, som ser Den Allmektiges syn, som faller i henrykkelse med åpne øyne, sier:

  • 27Mitt indre koker og finner ingen ro; ulykkens dager kom meg i møte.

  • 4Er min klage rettet til mennesker? Og om det var så, hvorfor skulle ikke min ånd være urolig?

  • 14da skremmer du meg med drømmer og forferder meg med syner,

  • 4Gi ikke søvn til dine øyne, heller ikke slumring til dine øyelokk.

  • 4Hjertet mitt hamret, skrekk forferdet meg. Han har gjort min lysts natt til skrekk for meg.