Salmenes bok 142:3

Norsk KJV Aug 2025

Da min ånd var motløs i meg, kjente du min vei. På veien jeg gikk, la de i skjul ut en snare for meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 140:5 : 5 De hovmodige har skjult en snare for meg, med tau; de har lagt ut et nett ved veien; de har satt feller for meg. Sela.
  • Sal 143:4 : 4 Derfor svinner min ånd i meg; hjertet er lammet i mitt indre.
  • Jer 18:22 : 22 La rop høres fra husene deres når du plutselig fører en tropp over dem, for de har gravd en grop for å ta meg og skjult snarer for føttene mine.
  • Matt 22:15 : 15 Da gikk fariseerne bort og la planer om hvordan de kunne fange ham i ord.
  • Mark 14:33-36 : 33 Han tok med seg Peter og Jakob og Johannes, og han begynte å bli grepet av stor angst og uro. 34 Han sa til dem: Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden. Bli her og våk. 35 Han gikk et lite stykke frem, falt til jorden og ba at, om det var mulig, timen måtte gå ham forbi. 36 Han sa: Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke det jeg vil, bare det du vil.
  • Sal 141:9 : 9 Bevar meg fra snarene de har lagt for meg, og fra ugjerningsmennenes feller.
  • Job 23:10 : 10 Men han kjenner veien jeg går; når han har prøvd meg, skal jeg komme fram som gull.
  • Sal 1:6 : 6 For Herren kjenner de rettferdiges vei, men de ugudeliges vei går til grunne.
  • Sal 22:14 : 14 Jeg er utøst som vann, alle mine bein er gått av ledd; hjertet er som voks, det smelter i mitt indre.
  • Sal 31:4 : 4 Før meg ut av nettet som de i hemmelighet har lagt for meg, for du er min styrke.
  • Sal 35:7-8 : 7 For uten grunn har de skjult sitt nett i en grop; uten grunn har de gravd den for min sjel. 8 La undergangen uventet komme over ham; la nettet han har skjult, fange ham selv. La ham falle i den samme undergangen.
  • Sal 56:6 : 6 De samler seg, de skjuler seg; de følger med på mine skritt når de ligger på lur etter mitt liv.
  • Sal 61:2 : 2 Fra jordens ende roper jeg til deg når mitt hjerte er overveldet; før meg til klippen som er høyere enn meg.
  • Sal 77:3 : 3 Jeg tenkte på Gud og ble urolig; jeg klaget, og min ånd ble overveldet. Sela.
  • Sal 102:4 : 4 Hjertet mitt er rammet og visnet som gress, så jeg glemmer å spise brødet mitt.
  • Sal 139:2-4 : 2 Du vet når jeg sitter og når jeg reiser meg; du forstår min tanke langt fra. 3 Du gransker min ferd og mitt leie; du kjenner alle mine veier. 4 Før et ord er på min tunge, se, Herre, du kjenner det fullt ut.
  • Sal 17:3 : 3 Du har prøvd mitt hjerte, du har besøkt meg om natten; du har ransaket meg og skal ikke finne noe; jeg har bestemt at min munn ikke skal synde.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    1Herre, du har gransket meg og kjenner meg.

    2Du vet når jeg sitter og når jeg reiser meg; du forstår min tanke langt fra.

    3Du gransker min ferd og mitt leie; du kjenner alle mine veier.

    4Før et ord er på min tunge, se, Herre, du kjenner det fullt ut.

    5Du har omsluttet meg bak og foran og lagt din hånd på meg.

  • 81%

    3For fienden har forfulgt min sjel; han har slått mitt liv til jorden; han har latt meg bo i mørke som de som for lengst er døde.

    4Derfor svinner min ånd i meg; hjertet er lammet i mitt indre.

  • 4Jeg så til høyre og speidet, men det var ingen som ville kjenne meg; tilflukt sviktet meg, ingen brydde seg om min sjel.

  • 78%

    9Han har stengt mine veier med hogd stein, han har gjort mine stier krokete.

    10Han var for meg som en bjørn som ligger på lur, og som en løve på skjulte steder.

    11Han har bøyd av mine veier og revet meg i stykker; han har lagt meg øde.

  • 2Jeg østet ut min klage for ham; jeg la min nød fram for ham.

  • 6De har lagt et nett for mine steg; min sjel er bøyd ned. De har gravd en grop foran meg, men i den har de selv falt. Sela.

  • 6De samler seg, de skjuler seg; de følger med på mine skritt når de ligger på lur etter mitt liv.

  • 3Men du, HERRE, kjenner meg; du har sett meg og prøvd mitt hjerte overfor deg. Dra dem ut som sauer til slakting, og gjør dem klare for slaktedagen.

  • 5De hovmodige har skjult en snare for meg, med tau; de har lagt ut et nett ved veien; de har satt feller for meg. Sela.

  • 76%

    12Til høyre for meg reiser ungguttene seg; de skyver bena mine bort og åpner veien til min undergang.

    13De ødelegger min sti, de driver fram min ulykke; de trenger ingen hjelp.

    14De stormer mot meg som når en bred flom bryter fram; i ødeleggelsen velter de seg over meg.

  • 76%

    7Skynd deg, Herre, svar meg; min ånd svinner bort. Skjul ikke ditt ansikt for meg, så jeg ikke blir lik dem som går ned i graven.

    8La meg om morgenen få høre om din miskunn, for jeg setter min lit til deg. La meg kjenne den veien jeg skal gå, for jeg løfter min sjel opp til deg.

  • 7Jeg vil fryde meg og glede meg over din miskunn, for du har sett min nød; du kjenner min sjel i trengsler.

  • 13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den trengte igjennom dem. Han spente et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde og kraftløs hele dagen.

  • 5Hold mine skritt på dine veier, så mine fottrinn ikke vakler.

  • 37Du gjorde plass for mine steg under meg, så mine føtter ikke vaklet.

  • 22La rop høres fra husene deres når du plutselig fører en tropp over dem, for de har gravd en grop for å ta meg og skjult snarer for føttene mine.

  • 8Du teller mine omflakkelser; samle mine tårer i din flaske. Er de ikke oppskrevet i din bok?

  • 6Dødsrikets bånd omringet meg; dødens snarer møtte meg.

  • 36Du har utvidet mine steg under meg, så mine føtter ikke gled.

  • 74%

    6Han har satt meg i mørke steder, som de som for lengst er døde.

    7Han har inngjerdet meg så jeg ikke kan komme ut; han har gjort lenken min tung.

  • 3Jeg tenkte på Gud og ble urolig; jeg klaget, og min ånd ble overveldet. Sela.

  • 15Men da jeg var i ulykke, gledet de seg og samlet seg; ja, de nedrige samlet seg mot meg uten at jeg visste det. De sønderrev meg og holdt ikke opp.

  • 27Du setter også føttene mine i stokken og vokter nøye over alle mine veier; du setter et merke på hælene mine.

  • 8Han har stengt min vei så jeg ikke kan komme forbi, og han har lagt mørke på mine stier.

  • 12For utallige onder har omgitt meg; mine misgjerninger har grepet meg, så jeg ikke makter å se opp. De er flere enn hårene på mitt hode; derfor svikter hjertet meg.

  • 16Nå renner min sjel ut i meg; ulykkens dager har grepet meg.

  • 22Jeg sa i min hast: Jeg er støtt bort fra dine øyne. Likevel hørte du lyden av mine inderlige bønner da jeg ropte til deg.

  • 5Dødsrikets bånd omringet meg, dødens snarer møtte meg.

  • 16For nå teller du mine skritt; holder du ikke også øye med min synd?

  • 3Dødens bånd omsluttet meg, og dødsrikets smerter grep meg; jeg fant nød og sorg.

  • 23Gransk meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine tanker,

  • 11han setter føttene mine i fotskruen, han holder øye med all min ferd.

  • 4Før meg ut av nettet som de i hemmelighet har lagt for meg, for du er min styrke.

  • 21De har hørt at jeg sukker; det er ingen som trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke; de gleder seg over at du har gjort det. Du vil føre fram den dagen du har varslet, og de skal bli lik meg.

  • 9Bevar meg fra snarene de har lagt for meg, og fra ugjerningsmennenes feller.

  • 2Men jeg – mine føtter var nær ved å gli, mine trinn holdt på å skli.

  • 2Han har ledet meg og ført meg inn i mørke, ikke inn i lys.

  • 6Lytt til mitt rop, for jeg er blitt svært nedbøyd; fri meg fra mine forfølgere, for de er sterkere enn jeg.

  • 16Når det gjelder meg, har jeg ikke skyndt meg bort fra å være en hyrde som følger deg; jeg har heller ikke ønsket ulykkens dag. Du vet det: Det som kom fra mine lepper, var rett for ditt ansikt.