Jeremia 12:3
Men du, HERRE, kjenner meg; du har sett meg og prøvd mitt hjerte overfor deg. Dra dem ut som sauer til slakting, og gjør dem klare for slaktedagen.
Men du, HERRE, kjenner meg; du har sett meg og prøvd mitt hjerte overfor deg. Dra dem ut som sauer til slakting, og gjør dem klare for slaktedagen.
Men du, Herre, du kjenner meg, du ser meg og har prøvd mitt hjerte hos deg. Dra dem bort som småfe til slakt, innvi dem til slaktens dag.
Men du, Herren, du kjenner meg, du ser meg, og du har prøvd mitt hjerte for deg. Dra dem bort som småfe til slakting; sett dem til side for dagen for slakt.
Men du, HERRE, kjenner meg. Du har sett meg og prøvd mitt hjerte overfor deg. Riv dem bort som får til slakt, og gjør dem rede til slaktens dag!
Men du, Herre, kjenner meg, du ser meg og prøver mitt hjerte. La dem bli som offerdyr, og hellig dem til slaktedagen.
Men du, Herre, kjenner meg; du har sett meg, og prøvd mitt hjerte, om det er likt ditt. Riv dem bort som sauer til slakting, og sett dem til side for slaktedagen.
Men du, Herre, kjenner meg; du har sett meg og prøvd mitt hjerte mot deg: dra dem ut som sauer til slakt, og forbered dem for slaktens dag.
Men du, Herre! Du kjente meg, du så meg og prøvde hjertet mitt i forhold til deg; dra dem bort som sauer til slakting, og gjør dem klare til dødens dag.
Men du, Herre, kjenner meg; du ser meg og prøver mitt hjerte. Ta dem bort som sauer til slakting og forbered dem til dødens dag.
Men du, HERRE, kjenner meg. Du har sett meg og prøvd mitt hjerte mot deg: Riv dem opp som sauer til slaktebenken, og gjør dem klare for slaktedagen.
Men du, Herre, kjenner meg: du har sett meg og prøvd mitt hjerte for din skyld. Dra dem ut som sauer til slakt, og gjør dem rede til slaktens dag.
Men du, HERRE, kjenner meg. Du har sett meg og prøvd mitt hjerte mot deg: Riv dem opp som sauer til slaktebenken, og gjør dem klare for slaktedagen.
Men du, Herre, kjenner meg, du ser meg og har prøvet mitt hjerte overfor deg. Dra dem bort som får til slakt, og sett dem til side til dagen for å bli drept.
But you, LORD, know me; you see me and test my heart toward you. Drag them off like sheep for slaughter and set them apart for the day of killing.
Men Du, Herre, kjenner meg; Du ser meg og prøver mitt hjerte, hvordan det er hos Deg. Sett dem som sauer til slakt og hellig dem for dagen de skal slaktes.
Men du, Herre! du kjendte mig, du saae mig og prøvede mit Hjerte imod dig; bortryk dem som Faar til at slagtes, og bered dem til Mordets Dag.
But thou, O LORD, knowest me: thou hast seen me, and tried mine heart toward thee: pull them out like sheep for the slaughter, and prepare them for the day of slaughter.
Men du, Herre, kjenner meg: du har sett meg, og prøvd mitt hjerte overfor deg: riv dem ut som sauer til slakting, og gjør dem klare for slaktedagen.
But You, O LORD, know me; You have seen me and tested my heart toward You. Pull them out like sheep for the slaughter, and prepare them for the day of slaughter.
Men du, Yahweh, kjenner meg; du ser meg, og prøver mitt hjerte for deg: dra dem ut som sauer til slakt, og forbered dem for slaktedagen.
Og du, Herre, du kjenner meg, du ser meg og prøver mitt hjerte med deg. Før dem bort som sauer til slakting, utskill dem for en slaktedag.
Men du, Jehova, kjenner meg; du ser meg og prøver mitt hjerte overfor deg: dra dem ut som sauer for slakting, og forbered dem til slaktedagen.
Men du, Herre, kjenner meg; du ser meg, og prøver hjertet mitt i forhold til deg: la dem bli ført bort som får til slakt, forbered dem til dødsdagen.
But thou, O Jehovah, knowest me; thou seest me, and triest my heart toward thee: pull them out like sheep for the slaughter, and prepare them for the day of slaughter.
But thou LORDE (to whom I am well knowne) thou that hast sene, & proued my herte, take them awaye, like as a flock is caried to the slaughter house, and apoynte them for the daye off slaughtinge.
But thou, Lord, knowest me: thou hast seene me, and tried mine heart towarde thee: pull them out like sheepe for the slaughter, and prepare them for the day of slaughter.
But thou Lorde to whom I am well knowen, thou that hast sene and proued my heart, take them away, like as a flocke is caryed to the slaughter house, & appoynt them for the day of slaughter.
But thou, O LORD, knowest me: thou hast seen me, and tried mine heart toward thee: pull them out like sheep for the slaughter, and prepare them for the day of slaughter.
But you, Yahweh, know me; you see me, and try my heart toward you: pull them out like sheep for the slaughter, and prepare them for the day of slaughter.
And Thou, O Jehovah, Thou hast known me, Thou seest me, and hast tried my heart with Thee, Draw them away as sheep to slaughter, And separate them for a day of slaughter.
But thou, O Jehovah, knowest me; thou seest me, and triest my heart toward thee: pull them out like sheep for the slaughter, and prepare them for the day of slaughter.
But thou, O Jehovah, knowest me; thou seest me, and triest my heart toward thee: pull them out like sheep for the slaughter, and prepare them for the day of slaughter.
But you, O Lord, have knowledge of me; you see me, searching and testing how my heart is with you: let them be pulled out like sheep to be put to death, make them ready for the day of death.
But you, Yahweh, know me; you see me, and try my heart toward you: pull them out like sheep for the slaughter, and prepare them for the day of slaughter.
But you, LORD, know all about me. You watch me and test my devotion to you. Drag these wicked men away like sheep to be slaughtered! Appoint a time when they will be killed!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Herre, hærskarenes Gud, du som prøver den rettferdige, som ser nyrer og hjerte, la meg se din hevn over dem, for jeg har lagt min sak fram for deg.
23Gransk meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine tanker,
1Herre, du har gransket meg og kjenner meg.
2Du vet når jeg sitter og når jeg reiser meg; du forstår min tanke langt fra.
3Du gransker min ferd og mitt leie; du kjenner alle mine veier.
4Før et ord er på min tunge, se, Herre, du kjenner det fullt ut.
5Du har omsluttet meg bak og foran og lagt din hånd på meg.
1Rettferdig er du, HERRE, når jeg går i rette med deg; men la meg tale med deg om dine dommer: Hvorfor lykkes de ugudeliges vei? Hvorfor er alle lykkelige, de som handler så troløst?
2Du har plantet dem, ja, de har slått rot; de vokser, ja, de bærer frukt. Du er nær i deres munn, men langt borte fra deres hjerte.
18Herren lot meg få vite det, og jeg visste det; da viste du meg deres gjerninger.
19Men jeg var som et lam eller en okse som føres til slakting; jeg visste ikke at de hadde lagt onde planer mot meg og sa: La oss ødelegge treet med frukten på det, og la oss utrydde ham fra de levendes land, så hans navn ikke lenger blir husket.
20Men, Herre, hærskarenes Gud, du som dømmer rettferdig, som prøver nyrer og hjerte, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt min sak fram.
3Du har prøvd mitt hjerte, du har besøkt meg om natten; du har ransaket meg og skal ikke finne noe; jeg har bestemt at min munn ikke skal synde.
22La rop høres fra husene deres når du plutselig fører en tropp over dem, for de har gravd en grop for å ta meg og skjult snarer for føttene mine.
23Men, Herre, du kjenner all deres plan mot meg for å ta livet mitt. Tilgi ikke deres skyld, stryk ikke ut deres synd fra ditt åsyn! La dem bli styrtet for ditt ansikt; gjør slik mot dem i din vredes tid.
2Gransk meg, HERRE, og prøv meg; ransak mine nyrer og mitt hjerte.
3Da min ånd var motløs i meg, kjente du min vei. På veien jeg gikk, la de i skjul ut en snare for meg.
15Herre, du vet det: Husk meg, se til meg, og hevn meg på mine forfølgere. Ta meg ikke bort i din langmodighet. Vit at for din skyld har jeg båret vanære.
4Hvor lenge skal landet sørge og markens vekster visne på grunn av ondskapen til dem som bor der? Dyrene blir borte, og fuglene, fordi de sier: Han ser ikke vår ende.
16Når det gjelder meg, har jeg ikke skyndt meg bort fra å være en hyrde som følger deg; jeg har heller ikke ønsket ulykkens dag. Du vet det: Det som kom fra mine lepper, var rett for ditt ansikt.
20Se, HERRE, for jeg er i nød! Mine innvoller er i opprør, hjertet har vendt seg i meg, for jeg har gjort alvorlig opprør. Ute gjør sverdet folk barnløse, i huset er det som døden.
21De har hørt at jeg sukker; det er ingen som trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke; de gleder seg over at du har gjort det. Du vil føre fram den dagen du har varslet, og de skal bli lik meg.
22La all deres ondskap komme fram for deg, og gjør mot dem som du har gjort mot meg for alle mine overtredelser. For mine sukk er mange, og hjertet mitt er svakt.
11Han har bøyd av mine veier og revet meg i stykker; han har lagt meg øde.
12Han har spent sin bue og satt meg som mål for pilen.
3For se, de ligger på lur etter livet mitt; de mektige har samlet seg mot meg; ikke på grunn av min overtredelse og ikke på grunn av min synd, HERRE.
28Men jeg kjenner hvor du bor, din utgang og din inngang, og ditt raseri mot meg.
59Herre, du har sett uretten mot meg; døm min sak.
60Du har sett all deres hevnlyst og alle deres planer mot meg.
4Så sier Herren min Gud: Gjet slakteflokken.
7Jeg vil fryde meg og glede meg over din miskunn, for du har sett min nød; du kjenner min sjel i trengsler.
5Gud, du kjenner min dårskap, og mine synder er ikke skjult for deg.
10Jeg, HERREN, ransaker hjertet, jeg prøver nyrene, for å gi hver og en etter hans veier, etter frukten av hans gjerninger.
22Dette har du sett, HERRE; ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra meg.
16For hunder omringer meg; en flokk av ugjerningsmenn har omsluttet meg; de har gjennomboret mine hender og føtter.
27Men jeg kjenner hvor du bor, din utgang og din inngang og ditt raseri mot meg.
6De har lagt et nett for mine steg; min sjel er bøyd ned. De har gravd en grop foran meg, men i den har de selv falt. Sela.
21Skulle ikke Gud finne det? Han kjenner jo hjertets hemmeligheter.
22Men for din skyld blir vi drept hele dagen; vi regnes som slaktefår.
12De svermet omkring meg som bier; de slokner som ild i torner, for i Herrens navn skal jeg felle dem.
13Du støtet hardt mot meg for at jeg skulle falle, men Herren hjalp meg.
9La de ondes ondskap ta slutt, men la den rettferdige stå fast; for den rettferdige Gud prøver hjerter og nyrer.
10Mange hyrder har ødelagt min vingård; de har tråkket min arvedel ned, de har gjort min herlige del til en øde villmark.
4Før meg ut av nettet som de i hemmelighet har lagt for meg, for du er min styrke.
13Hans bueskyttere omringer meg; han kløyver mine nyrer og skåner ikke; han tømmer gallen min på jorden.
21Da ble hjertet mitt bittert, og det stakk meg i mitt indre.
27Jeg har satt deg som et tårn og en festning blant mitt folk, for at du skal kjenne og prøve deres vei.
6De samler seg, de skjuler seg; de følger med på mine skritt når de ligger på lur etter mitt liv.
13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den trengte igjennom dem. Han spente et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde og kraftløs hele dagen.
41Du ga meg mine fienders nakker, så jeg kunne ødelegge dem som hater meg.