Sakarja 11:4
Så sier Herren min Gud: Gjet slakteflokken.
Så sier Herren min Gud: Gjet slakteflokken.
Så sier Herren, min Gud: Vær hyrde for flokken som er bestemt for slakt.
Så sier Herren, min Gud: Vokt den flokken som er bestemt for slakt.
Så sa HERREN min Gud: Vøkt slaktefårene!
Så sier Herren min Gud: «Hyrd de slaktede fårene.»
Så sier Herren, min Gud: Fø mine slaktefår.
Slik sier Herren min Gud; Ta vare på flokken som skal slaktes;
Så sa Herren min Gud: Hold vakt over slaktefårene.
Så sier Herren min Gud: Gjet saueflokken som er bestemt for slakt.
Så sier Herren min Gud: Gjet slakteflokken.
Slik sier Herren, min Gud: Ta hånd om den flokken som er forutbestemt til slakt.
Så sier Herren min Gud: Gjet slakteflokken.
Så sa Herren min Gud: «Vokt slaktens flokk.
This is what the LORD my God says: ‘Shepherd the flock marked for slaughter.’
Så sier Herren min Gud: «Vokt slaktesauene.
Saa sagde Herren min Gud: Fød de Slagtefaar,
Thus saith the LORD my God; Feed the flock of the slaughter;
Så sier Herren min Gud: Gjør din plikt som hyrde for slaktens flokk.
Thus says the LORD my God: Feed the flock of the slaughter.
Så sier Herren min Gud: "Fø sørgeflokken.
Så sier Herren min Gud: 'Gi mat til slakteflokken,
Så sier Herren min Gud: Gi føde til slakteflokken;
Dette sier Herren min Gud: Ta vare på dødens flokk.
Thus sayeth the LORDE my God: Fede the shepe of ye slaughter,
Thus sayeth the Lorde my God, Feede the sheepe of the slaughter.
Thus saith the Lorde my God: Feede the sheepe of the slaughter,
¶ Thus saith the LORD my God; Feed the flock of the slaughter;
Thus says Yahweh my God: "Feed the flock of slaughter.
Thus said Jehovah my God: `Feed the flock of the slaughter,
Thus said Jehovah my God: Feed the flock of slaughter;
Thus said Jehovah my God: Feed the flock of slaughter;
This is what the Lord my God has said: Take care of the flock of death;
Thus says Yahweh my God: "Feed the flock of slaughter.
The LORD my God says this:“Shepherd the flock set aside for slaughter.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Deres eiere dreper dem og holder seg ikke for skyldige; de som selger dem, sier: Velsignet være Herren, for jeg er blitt rik. Og deres egne hyrder viser dem ikke medfølelse.
15Og Herren sa til meg: Ta deg nå redskapene til en uforstandig hyrde.
16For se, jeg vil la en hyrde stå fram i landet; han skal ikke ta seg av dem som blir utryddet, ikke søke lammet, ikke lege det som er brukket, og ikke gi føde til den som står igjen. Men han skal spise de fetes kjøtt og rive av dem klovene.
17Ve over den verdiløse hyrden som forlater flokken! Sverdet skal komme over armen hans og over høyre øyet hans; armen hans skal bli helt visnet, og høyre øyet hans skal bli fullstendig formørket.
7Jeg gjettet slakteflokken, ja, dere fattige i flokken. Jeg tok to staver; den ene kalte jeg Ynde, og den andre kalte jeg Bånd, og jeg gjettet flokken.
8Jeg ryddet også tre hyrder av veien i løpet av én måned; jeg fikk avsky for dem, og de fikk avsky for meg.
9Da sa jeg: Jeg vil ikke gjete dere. Den som dør, får dø; den som skal utryddes, får utryddes; og resten får spise hverandres kjøtt.
1Herrens ord kom til meg og sa:
2Menneske, profeter mot Israels hyrder! Profeter og si til dem: Så sier Herren Gud til hyrdene: Ve dere, Israels hyrder, som sørger for dere selv! Skulle ikke hyrdene gi flokken mat?
3Dere spiser fettet, kler dere med ullen og slakter de gjødde, men flokken gir dere ikke mat.
4De svake har dere ikke styrket, den syke har dere ikke leget, den som var skadet har dere ikke forbundet, den som var drevet bort har dere ikke ført tilbake, den som var gått tapt har dere ikke lett etter; men med makt og hardhet har dere hersket over dem.
5De ble spredt, fordi det ikke var noen hyrde, og de ble mat for alle markens dyr da de ble spredt.
6Sauene mine streifet over alle fjell og på hver høy høyde; ja, flokken min var spredt over hele jorden, og ingen lette etter dem eller søkte dem.
7Derfor, dere hyrder, hør Herrens ord!
8Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Fordi flokken min ble et bytte og ble mat for alle markens dyr, fordi det ikke var noen hyrde og mine hyrder ikke søkte etter flokken min, men hyrdene sørget for seg selv og ikke for flokken min:
9derfor, dere hyrder, hør Herrens ord:
10Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot hyrdene. Jeg vil kreve flokken min tilbake fra deres hånd og gjøre ende på at de skal gjete flokken. Hyrdene skal ikke lenger mette seg selv. For jeg vil redde flokken min fra deres munn, så den ikke blir mat for dem.
11For så sier Herren Gud: Se, jeg, ja jeg, vil selv lete etter sauene mine og oppsøke dem.
12Slik en hyrde leter etter flokken sin den dagen han er blant sauene sine som er spredt, slik vil jeg lete etter sauene mine og berge dem fra alle stedene hvor de ble spredt på den skytunge og mørke dagen.
14Jeg vil la dem beite på gode beiter, og på Israels høye fjell skal de ha sin innhegning. Der skal de ligge i en god innhegning og beite på frodige enger på Israels fjell.
15Jeg vil gjete flokken min og la dem legge seg til ro, sier Herren Gud.
16Jeg vil lete etter den som var gått tapt, føre tilbake den som var drevet bort, forbinde den som var skadet og styrke den som var syk. Men de fete og sterke vil jeg utrydde; jeg vil gjete dem med rett og dom.
17Og dere, min flokk, så sier Herren Gud: Se, jeg dømmer mellom dyr og dyr, mellom værer og geitebukker.
18Synes dere det er en liten ting at dere har spist opp den gode beiten, at dere i tillegg må tråkke ned resten av beitene med føttene deres? Og at dere har drukket av det dype vannet, at dere i tillegg må grumse til resten med føttene?
19Min flokk må jo spise det dere har tråkket ned med føttene, og drikke det dere har grumset til med føttene.
20Derfor sier Herren Gud til dem: Se, jeg, ja jeg, vil dømme mellom de fete dyrene og de magre.
34Hyl, dere hyrder, og rop! Rull dere i aske, dere fornemme i flokken! For dagene for deres slakt og for deres spredning er kommet, og dere skal falle som et vakkert kar.
35Hyrdene finner ingen vei å flykte, og de fornemme i flokken slipper ikke unna.
36Hør ropet fra hyrdene og hylene fra de fornemme i flokken! For Herren har lagt beitet deres øde.
1Ve over hyrdene som ødelegger og sprer fårene på min beitemark! sier Herren.
2Derfor, så sier Herren, Israels Gud, mot hyrdene som vokter mitt folk: Dere har spredt min hjord og drevet dem bort, og dere har ikke tatt dere av dem. Se, jeg vil la dere få bære det onde dere har gjort, sier Herren.
31Og dere, min flokk, flokken på min beitemark, dere er mennesker, og jeg er deres Gud, sier Herren Gud.
7Våkn opp, sverd, mot min hyrde, mot mannen som står meg nær! sier Herren, hærskarenes Gud. Slå hyrden, så sauene blir spredt, og jeg vil vende min hånd mot de små.
22derfor vil jeg redde flokken min, så de ikke lenger blir et bytte. Jeg vil dømme mellom dyr og dyr.
23Jeg vil sette én hyrde over dem, min tjener David. Han skal gjete dem og være deres hyrde.
4Jeg vil sette hyrder over dem som skal gjete dem. De skal ikke lenger frykte eller skremmes, og ingen skal mangle, sier Herren.
3Det lyder hyl fra hyrdene, for deres herlighet er ødelagt; det lyder brøl fra unge løver, for Jordans stolthet er ødelagt.
17Da skal lammene beite som vanlig, og på de øde markene etter de rike skal fremmede ete.
14Gjet ditt folk med din stav, hjorden som er din arv, som bor for seg selv i skogen, midt i Karmel. La dem beite i Basan og Gilead, som i fordums dager.
11Som en hyrde skal han gjete sin flokk; han skal samle lammene i armen og bære dem ved sitt bryst; han skal lede søyene med lam varsomt.
21For hyrdene er blitt uforstandige og har ikke søkt Herren; derfor skal de ikke ha fremgang, og hele deres hjord skal spres.
11Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrden legger ned sitt liv for sauene.
11Du har gjort oss til slaktefår og spredt oss blant hedningene.
3Min vrede er tent mot hyrdene, og bukkene vil jeg straffe. For Herren, hærskarenes Gud, har sett til sin hjord, Judas hus, og gjort dem til sin prektige hest i striden.
21Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Legg brennofferene til slaktofrene og spis kjøtt.
6Mitt folk har vært bortkomne sauer; deres gjetere har fått dem til å gå seg vill. De har ført dem bort i fjellene; de har gått fra fjell til ås, de har glemt sin hvileplass.
11Den ble brutt den dagen. Da forsto de fattige i flokken, som ventet på meg, at dette var Herrens ord.
15Og jeg vil gi dere hyrder etter mitt hjerte, som skal vokte dere med kunnskap og innsikt.
2Vokt Guds hjord som er hos dere; før tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig; ikke for ussel vinning, men med et villig sinn;
15Men Herren tok meg mens jeg fulgte flokken, og Herren sa til meg: Gå og profetér til mitt folk Israel.