Salmenes bok 18:36
Du har utvidet mine steg under meg, så mine føtter ikke gled.
Du har utvidet mine steg under meg, så mine føtter ikke gled.
Du gav meg din frelses skjold, din høyre hånd støttet meg, din mildhet gjorde meg stor.
Du gav meg din frelses skjold, din høyre hånd støttet meg, og din mildhet gjorde meg stor.
Du gjør rom for mine skritt under meg, så mine ankler ikke vakler.
Du gir meg din frelses skjold, og din sterke arm støtter meg. Din ydmykhet gjør meg stor.
Du har utvidet mine skritt under meg, så mine føtter ikke sklir.
Du har utvidet mine skritt under meg, så mine føtter ikke snublet.
Du gir meg din frelses skjold, din høyre hånd støtter meg, og din mildhet gjør meg stor.
Du gir meg din frelseskjold, din høyre hånd støtter meg, og din ydmykhet gjør meg stor.
Du har gjort min sti bred under meg, så mine føtter ikke sklir.
Du har utvidet mine steg slik at mine føtter ikke glir.
Du har gjort min sti bred under meg, så mine føtter ikke sklir.
Du gir meg din frelses skjold, din høyre hånd støtter meg, din tålmodighet gjør meg stor.
You have given me the shield of Your salvation; Your right hand upholds me, and Your gentleness has made me great.
Du har gitt meg din frelses skjold, din høyre hånd støtter meg, og din ydmykhet gjør meg stor.
Og du giver mig din Saligheds Skjold, og din høire Haand understøtter mig, og din Sagtmodighed gjør mig stor.
Thou hast enlarged my ste under me, that my feet did not slip.
Du har utvidet mitt steg under meg, så mine føtter ikke gled.
You have enlarged my steps under me, so that my feet did not slip.
Du har utvidet mine steg under meg, mine føtter har ikke sklidd.
Du gjør mine skritt romslige under meg, og mine ankler glir ikke.
Du har gjort mitt steg vidt under meg, så mine føtter ikke vaklet.
Du har gjort mine skritt brede under meg, slik at mine føtter ikke glir.
Thou hast enlarged my steps under me, And my feet have not slipped.
Thou hast enlarged my steps under me, that my feet did not slip.
Thou hast made rowme ynough vnder me for to go, that my fote steppes shulde not slyde.
Thou hast enlarged my steps vnder mee, and mine heeles haue not slid.
Thou hast made me roomth inough for to go on: so that my feete haue not slypt.
Thou hast enlarged my steps under me, that my feet did not slip.
You have enlarged my steps under me, My feet have not slipped.
Thou enlargest my step under me, And mine ankles have not slidden.
Thou hast enlarged my steps under me, And my feet have not slipped.
Thou hast enlarged my steps under me, And my feet have not slipped.
You have made my steps wide under me, so that my feet are kept from slipping.
You have enlarged my steps under me, My feet have not slipped.
You widen my path; my feet do not slip.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Gud er min styrke og min kraft; han gjør min vei fullkommen.
34Han gjør mine føtter som hjortens føtter og lar meg stå på mine høyder.
35Han lærer mine hender til strid, så mine armer spenner en bronsebue.
36Du har også gitt meg frelsens skjold, og din mildhet har gjort meg stor.
37Du gjorde plass for mine steg under meg, så mine føtter ikke vaklet.
35Du har også gitt meg din frelses skjold; din høyre hånd har holdt meg oppe, og din mildhet har gjort meg stor.
5Hold mine skritt på dine veier, så mine fottrinn ikke vakler.
8Du overga meg ikke i fiendens hånd; du satte mine føtter på et åpent sted.
18Da jeg sa: Min fot glir, holdt din miskunn, Herre, meg oppe.
32Det er Gud som omgjorder meg med kraft og gjør min vei fullkommen.
33Han gjør mine føtter som hindens føtter og setter meg på mine høyder.
8For du har reddet min sjel fra døden, mine øyne fra tårer og mine føtter fra fall.
11Min fot har fulgt hans spor; hans vei har jeg holdt meg til og ikke veket fra.
12Når du går, skal dine skritt ikke hemmes; når du løper, skal du ikke snuble.
37Jeg forfulgte mine fiender og nådde dem igjen; jeg vendte ikke tilbake før de var utslettet.
38Jeg slo dem så de ikke kunne reise seg; de falt under mine føtter.
39For du omgjordet meg med styrke til striden; du la under meg dem som reiste seg mot meg.
16For jeg sa: Hør meg, ellers vil de glede seg over meg; når min fot glir, gjør de seg store mot meg.
2Men jeg – mine føtter var nær ved å gli, mine trinn holdt på å skli.
13For du har fridd min sjel fra døden; vil du ikke også redde mine føtter fra å falle, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys?
28For du tenner min lampe; Herren min Gud lyser opp mitt mørke.
29For ved deg bryter jeg gjennom en tropp, og ved min Gud springer jeg over en mur.
40For du har omgjordet meg med styrke til strid; dem som reiste seg mot meg, bøyde du under meg.
23Da skal du vandre trygt på din vei, og din fot skal ikke snuble.
27Du setter også føttene mine i stokken og vokter nøye over alle mine veier; du setter et merke på hælene mine.
13Du støtet hardt mot meg for at jeg skulle falle, men Herren hjalp meg.
11La ikke den hovmodiges fot komme over meg, og la ikke den ugudeliges hånd drive meg bort.
18De overfalt meg på min ulykkes dag, men Herren var min støtte.
19Han førte meg også ut på åpent sted; han fridde meg, fordi han hadde sin glede i meg.
1Døm meg, HERRE, for jeg har vandret i min rettskaffenhet. Jeg har også satt min lit til HERREN; derfor skal jeg ikke vakle.
30Med deg stormer jeg mot en tropp; ved min Gud springer jeg over en mur.
9Han som holder vår sjel i live og ikke lar våre føtter vakle.
19HERREN Gud er min styrke; han gjør mine føtter som hindens føtter, og han lar meg ferdes på mine høyder. Til sangmesteren. På mine strengeinstrumenter.
26For Herren skal være din tillit og bevare din fot fra å bli fanget.
16For nå teller du mine skritt; holder du ikke også øye med min synd?
133Styr mine skritt ved ditt ord, og la ingen urett få herrevelde over meg.
20Han førte meg ut på åpent sted; han fridde meg, fordi han hadde sin glede i meg.
2Han dro meg også opp av en forferdelig grop, ut av den seige gjørmen; han satte mine føtter på en klippe og gjorde mine trinn faste.
3Da min ånd var motløs i meg, kjente du min vei. På veien jeg gikk, la de i skjul ut en snare for meg.
31Hans Guds lov er i hans hjerte; ingen av hans skritt skal vakle.
18Sannelig, du satte dem på glatte steder; du styrtet dem ned i undergang.
21Du vil øke min storhet og trøste meg på alle kanter.
4Dine ord har holdt oppe den som var i ferd med å falle, og du har styrket de veike knær.
26Gi nøye akt på stien for dine føtter, og la alle dine veier være faste.
19Din vei gikk gjennom havet, din sti gjennom de store vann; og dine fotspor var ikke kjent.
12Min fot står på fast grunn; i forsamlingene vil jeg prise HERREN.
16Når det gjelder meg, har jeg ikke skyndt meg bort fra å være en hyrde som følger deg; jeg har heller ikke ønsket ulykkens dag. Du vet det: Det som kom fra mine lepper, var rett for ditt ansikt.
23Herren styrer skrittene til den som er god; han har behag i hans vei.
3Du gransker min ferd og mitt leie; du kjenner alle mine veier.
1Jeg vil opphøye deg, Herre, for du har løftet meg opp og ikke latt mine fiender juble over meg.