Salmenes bok 42:9

Norsk KJV Aug 2025

Jeg vil si til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor går jeg sørgende under fiendens undertrykkelse?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 38:6 : 6 Jeg er plaget; jeg er dypt nedbøyd; jeg går omkring sørgende hele dagen.
  • Sal 43:2 : 2 For du er Gud, min styrke; hvorfor støter du meg bort? Hvorfor må jeg gå sørgende under fiendens undertrykkelse?
  • Sal 18:2 : 2 Herren er min klippe, min festning og min befrier; min Gud, min styrke, som jeg setter min lit til; mitt skjold, min frelses horn og min høyborg.
  • Job 30:26-31 : 26 Da jeg ventet det gode, kom det onde til meg; når jeg ventet lys, kom mørke. 27 Mitt indre koker og finner ingen ro; ulykkens dager kom meg i møte. 28 Jeg går sørgende, uten sol; jeg reiser meg og roper i forsamlingen. 29 Jeg er blitt en bror til sjakaler og en følgesvenn for strutser. 30 Huden min er blitt svart på meg, og knoklene mine brenner av hete. 31 Harpen min er også blitt til klagesang, og fløyten min til gråtesang.
  • Klag 5:1-9 : 1 Husk, Herre, hva som har rammet oss; se og legg merke til vår vanære. 2 Vår arv er gått til fremmede, våre hus til utlendinger. 3 Vi er foreldreløse, uten far; mødrene våre er som enker. 4 Vannet vårt må vi kjøpe, og veden vår må vi betale for. 5 Forfølgerne puster oss i nakken; vi sliter og får ingen hvile. 6 Vi har rakt hånden til egypterne og assyrerne for å få brød. 7 Våre fedre har syndet og er borte; vi må bære deres skyld. 8 Tjenere hersker over oss; ingen befrier oss fra deres hånd. 9 Vi skaffer oss brød med livsfare på grunn av sverdet i ødemarken. 10 Huden vår er svart som en ovn på grunn av den voldsomme hungersnøden. 11 De voldtok kvinnene i Sion og jomfruene i byene i Juda. 12 Fyrster ble hengt opp i hendene; de eldres ansikter ble ikke hedret. 13 De satte de unge mennene til å male, og barna segnet under vedbørene. 14 De eldste er borte fra byporten, de unge mennene fra musikken. 15 Gleden i vårt hjerte er borte; vår dans er blitt til klage. 16 Kronen er falt fra vårt hode; ve oss, for vi har syndet!
  • Sal 55:3 : 3 På grunn av fiendens røst, på grunn av de ugudeliges undertrykkelse; for de tillegger meg skyld, og i vrede hater de meg.
  • Sal 62:2 : 2 Bare han er min klippe og min frelse; han er mitt vern; jeg skal ikke vakle stort.
  • Sal 62:6-7 : 6 Bare han er min klippe og min frelse; han er mitt vern; jeg skal ikke rokkes. 7 Hos Gud er min frelse og min ære; min sterke klippe og min tilflukt er hos Gud.
  • Sal 77:9 : 9 Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede stengt for sine barmhjertigheter? Sela.
  • Sal 78:35 : 35 Da husket de at Gud var deres klippe, og at Gud, Den Høyeste, var deres forløser.
  • Sal 88:9 : 9 Mitt øye tæres av lidelse. HERRE, jeg har daglig ropt til deg, jeg har rakt hendene ut mot deg.
  • Fork 4:1 : 1 Så vendte jeg meg om og så all undertrykkelsen som skjer under solen: Jeg så tårene til de undertrykte, og de hadde ingen trøster; makten var på undertrykkernes side, men de hadde ingen trøster.
  • Jes 40:27 : 27 Hvorfor sier du, Jakob, og taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett blir forbigått av min Gud?
  • Jes 49:15 : 15 Glemmer en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sønnen hun bar? Ja, selv om de skulle glemme, vil ikke jeg glemme deg.
  • Sal 44:23-24 : 23 Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? Reis deg, forkast oss ikke for alltid. 24 Hvorfor skjuler du ditt ansikt og glemmer vår nød og vår undertrykkelse?
  • Sal 13:1 : 1 Hvor lenge vil du glemme meg, Herre? For alltid? Hvor lenge vil du skjule ansiktet ditt for meg?
  • Sal 22:1-2 : 1 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte fra å hjelpe meg, langt fra lyden av mine klagerop? 2 Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; også om natten, og jeg tier ikke.
  • Sal 28:1 : 1 Til deg roper jeg, Herre, min klippe; vær ikke taus mot meg. For hvis du tier, blir jeg lik dem som går ned i graven.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    1Døm meg, Gud, og før min sak mot et ugudelig folk; fri meg fra en svikefull og urettferdig mann.

    2For du er Gud, min styrke; hvorfor støter du meg bort? Hvorfor må jeg gå sørgende under fiendens undertrykkelse?

  • 85%

    10Som et sverd i mine bein håner mine fiender meg, mens de hver dag sier til meg: Hvor er din Gud?

    11Hvorfor er du nedbøyd, min sjel, og hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud! For jeg skal igjen prise ham, han som er mitt ansikts frelse og min Gud.

  • 81%

    2Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når skal jeg komme og tre fram for Guds ansikt?

    3Tårene er blitt min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: Hvor er din Gud?

    4Når jeg minnes dette, heller jeg ut min sjel. For jeg pleide å gå med mengden, jeg gikk sammen med dem til Guds hus, med jubel og lovsang, en skare som holdt høytid.

    5Hvorfor er du nedbøyd, min sjel, og hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud! For jeg skal igjen prise ham for hans ansikts frelse.

    6Min Gud, min sjel er nedbøyd i meg; derfor vil jeg minnes deg fra Jordans land og Hermonhøydene, fra haugen Misar.

    7Dyp roper til dyp ved bruset av dine fossefall; alle dine bølger og brenninger har gått over meg.

    8Likevel vil Herren sende sin miskunn om dagen, og om natten er hans sang hos meg, min bønn til mitt livs Gud.

  • 79%

    1Hvor lenge vil du glemme meg, Herre? For alltid? Hvor lenge vil du skjule ansiktet ditt for meg?

    2Hvor lenge skal jeg rådføre meg med meg selv i mitt indre, med sorg i hjertet dag etter dag? Hvor lenge skal min fiende ha overtaket over meg?

  • 14HERRE, hvorfor støter du min sjel bort? Hvorfor skjuler du ansiktet for meg?

  • 78%

    1Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte fra å hjelpe meg, langt fra lyden av mine klagerop?

    2Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; også om natten, og jeg tier ikke.

  • 24Hvorfor skjuler du ditt ansikt og regner meg som din fiende?

  • 24Hvorfor skjuler du ditt ansikt og glemmer vår nød og vår undertrykkelse?

  • 77%

    4Da vil jeg gå fram til Guds alter, til Gud, min store glede; ja, med harpe vil jeg lovsynge deg, Gud, min Gud.

    5Hvorfor er du nedslått, min sjel, og hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud, for ennå skal jeg prise ham, han som er mitt ansikts frelse og min Gud.

  • 9Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede stengt for sine barmhjertigheter? Sela.

  • 1Til deg roper jeg, Herre, min klippe; vær ikke taus mot meg. For hvis du tier, blir jeg lik dem som går ned i graven.

  • 75%

    3For fienden har forfulgt min sjel; han har slått mitt liv til jorden; han har latt meg bo i mørke som de som for lengst er døde.

    4Derfor svinner min ånd i meg; hjertet er lammet i mitt indre.

  • 17Du drev sjelen min langt bort fra fred; jeg glemte det gode.

  • 3Jeg er trett av å rope; halsen er tørr; øynene svikter mens jeg venter på min Gud.

  • 11Er det ikke du, Gud, som har forkastet oss? Vil ikke du, Gud, dra ut med våre hærer?

  • 9Skjul ikke ditt ansikt for meg, støt ikke din tjener bort i vrede. Du har vært min hjelp; forlat meg ikke og oppgi meg ikke, du min frelses Gud.

  • 4For at ikke min fiende skal si: 'Jeg har seiret over ham,' og de som plager meg skal juble når jeg vakler.

  • 49Herre, hvor er dine tidligere miskunner, som du svor David i din trofasthet?

  • 3På grunn av fiendens røst, på grunn av de ugudeliges undertrykkelse; for de tillegger meg skyld, og i vrede hater de meg.

  • 1Hvorfor står du langt borte, HERRE? Hvorfor skjuler du deg i tider med nød?

  • 21Forlat meg ikke, Herre; min Gud, vær ikke langt borte fra meg.

  • 74%

    2På nødens dag søkte jeg Herren; om natten var hånden min strakt ut uten stans; min sjel ville ikke la seg trøste.

    3Jeg tenkte på Gud og ble urolig; jeg klaget, og min ånd ble overveldet. Sela.

  • 14Men jeg setter min lit til deg, HERRE; jeg sier: Du er min Gud.

  • 1Gud, hvorfor har du forkastet oss for alltid? Hvorfor brenner din vrede mot fårene på din beitemark?

  • 13Vær meg nådig, Herre; se min nød, den jeg lider på grunn av dem som hater meg, du som løfter meg opp fra dødens porter,

  • 2Fra jordens ende roper jeg til deg når mitt hjerte er overveldet; før meg til klippen som er høyere enn meg.

  • 2Han sa: Herren er min klippe, min borg og min befrier.

  • 21De har hørt at jeg sukker; det er ingen som trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke; de gleder seg over at du har gjort det. Du vil føre fram den dagen du har varslet, og de skal bli lik meg.

  • 11De sier: «Gud har forlatt ham. Forfølg ham og grip ham, for ingen redder ham.»

  • 7Hos Gud er min frelse og min ære; min sterke klippe og min tilflukt er hos Gud.

  • 13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den trengte igjennom dem. Han spente et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde og kraftløs hele dagen.

  • 27Hvorfor sier du, Jakob, og taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett blir forbigått av min Gud?

  • 14Som en trane eller en svale kvitret jeg; jeg klaget som en due. Mine øyne svek meg av stadig å se opp. Herre, jeg er undertrykt; gå i borgen for meg.

  • 8Til deg, Herre, ropte jeg, og til Herren ba jeg om nåde.

  • 10Er ikke du det, Gud, du som har forkastet oss? Du, Gud, som ikke dro ut med våre hærer?

  • 27Hvis jeg sier: Jeg vil glemme min klage, jeg vil legge bort mitt tungsinn og trøste meg,

  • 46Hvor lenge, Herre? Vil du skjule deg for alltid? Skal din vrede brenne som ild?