Dyp lengsel etter Gud og minne om tidligere lovsang
Til korlederen. En læresalme av Korahs sønner.
Til korlederen. En læresalme av Korahs sønner.
Som hjorten lengter etter bekker med vann, slik lengter min sjel etter deg, Gud.
Som hjorten lengter etter bekker med vann, slik lengter min sjel etter deg, Gud.
Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når skal jeg komme og tre fram for Guds ansikt?
Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når skal jeg komme og tre fram for Guds ansikt?
Mine tårer er mitt brød dag og natt, for hele dagen sier de til meg: «Hvor er din Gud?»
Mine tårer er mitt brød dag og natt, når de sier til meg hele dagen: Hvor er din Gud?
Refreng: Selvformaning til håp og pris midt i uro
Dette minnes jeg og utøser min sjel: Jeg gikk i festtog, i prosesjon til Guds hus, med jubelrop og takk, en skare som holdt høytid.
Dette vil jeg minnes, og jeg øser ut min sjel i meg: hvordan jeg gikk med mengden, gikk i prosesjon til Guds hus med jubel og takk, en folkemengde som holdt høytid.
Klage fra det fjerne, oversvømt av dyp, men bedende
Hvorfor er du nedbøyd, min sjel, og hvorfor bruser du i meg? Sett ditt håp til Gud! For jeg skal ennå prise ham for frelsen fra hans åsyn.
Hvorfor er du nedbøyd, min sjel, hvorfor er du urolig i meg? Vent på Gud! For jeg skal ennå prise ham, hans åsyns frelse.
Min Gud, min sjel er nedbøyd i meg. Derfor minnes jeg deg fra Jordans land og fra Hermons høyder, fra Misar-fjellet.
Min Gud, min sjel er nedbøyd i meg; derfor vil jeg minnes deg fra Jordans land og Hermonhaugene, fra Misar-fjellet.
Dyp roper til dyp ved bruset fra dine fossefall; alle dine brenninger og bølger har gått over meg.
Dyp roper til dyp ved larmen av dine fossefall; alle dine brenninger og bølger har gått over meg.
Spørsmål til Gud og hån fra fiender som presser
Om dagen sender Herren sin miskunn, om natten er hans sang hos meg, en bønn til mitt livs Gud.
Om dagen befaler Herren sin miskunn, om natten er hans sang hos meg, en bønn til mitt livs Gud.
Jeg sier til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor må jeg gå i sørgeklær, under fiendens undertrykkelse?
Jeg vil si til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor går jeg sorgkledd, under fiendens undertrykkelse?
Refreng: Ny selvformaning til håp og fornyet lovsang
Knoklene mine blir knust når mine motstandere håner meg; hele dagen sier de til meg: «Hvor er din Gud?»
Det går som en knusende smerte i mine bein når mine motstandere håner meg, når de sier til meg hele dagen: Hvor er din Gud?
Hvorfor er du nedbøyd, min sjel, og hvorfor bruser du i meg? Sett ditt håp til Gud! For jeg skal ennå prise ham, mitt åsyns frelse og min Gud.
Hvorfor er du nedbøyd, min sjel, hvorfor er du urolig i meg? Vent på Gud! For jeg skal ennå prise ham, mitt åsyns frelse og min Gud.