Salmenes bok 38:21
Forlat meg ikke, Herre; min Gud, vær ikke langt borte fra meg.
Forlat meg ikke, Herre; min Gud, vær ikke langt borte fra meg.
De som gjengjelder godt med ondt, står meg imot fordi jeg søker det gode.
De som gjengjelder ondt for godt, står meg imot; de er mot meg fordi jeg søker det gode.
Forlat meg ikke, HERRE! Min Gud, vær ikke langt fra meg!
De som gjengjelder godt med ondt, motarbeider meg fordi jeg handler rett.
Forlat meg ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt fra meg!
Overgi meg ikke, Herre; Gud min, ikke la meg være alene.
De som gir ondt for godt, motarbeider meg fordi jeg streber etter det gode.
De som gir ondt tilbake for godt, anklager meg, fordi jeg søker det gode.
Ikke forlat meg, Herre; min Gud, vær ikke langt borte fra meg.
Forlat meg ikke, Herre; mitt Gud, vær ikke langt borte fra meg.
Ikke forlat meg, Herre; min Gud, vær ikke langt borte fra meg.
De som gir meg ondskap for godhet, er motstandere for meg, fordi jeg følger det gode.
Those who repay evil for good oppose me because I follow what is good.
De som gjengjelder godt med ondt, står meg imot fordi jeg søker det gode.
Og de, som betale Ondt for Godt, de staae imod mig, fordi jeg efterjager det Gode.
Forsake me not, O LORD: O my God, be not far from me.
Forlat meg ikke, Herre; min Gud, vær ikke langt borte fra meg.
Do not forsake me, O LORD; O my God, be not far from me.
Forlat meg ikke, Herre. Min Gud, vær ikke langt fra meg.
Forlat meg ikke, Herre, min Gud, vær ikke langt fra meg,
Forlat meg ikke, Herre, min Gud, vær ikke langt fra meg.
Gi meg ikke opp, Herre; min Gud, vær nær meg.
Forsake me not, O LORD: O my God, be not far{H8799)} from me.
Forsake me not (O LORDE my God) O go not farre fro me.
Forsake me not, O Lord: be not thou farre from me, my God.
Forsake me not O God: O my Lorde be not thou farre fro me.
Forsake me not, O LORD: O my God, be not far from me.
Don't forsake me, Yahweh. My God, don't be far from me.
Do not forsake me, O Jehovah, My God, be not far from me,
Forsake me not, O Jehovah: O my God, be not far from me.
Forsake me not, O Jehovah: O my God, be not far from me.
Do not give me up, O Lord; O my God, be near to me.
Don't forsake me, Yahweh. My God, don't be far from me.
Do not abandon me, O LORD! My God, do not remain far away from me!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11De sier: «Gud har forlatt ham. Forfølg ham og grip ham, for ingen redder ham.»
12Gud, vær ikke langt borte fra meg! Min Gud, skynd deg til min hjelp!
19Men vær ikke langt borte fra meg, Herre! Du, min styrke, skynd deg til min hjelp.
9Skjul ikke ditt ansikt for meg, støt ikke din tjener bort i vrede. Du har vært min hjelp; forlat meg ikke og oppgi meg ikke, du min frelses Gud.
10Om far og mor forlater meg, vil Herren ta meg til seg.
22Skynd deg å hjelpe meg, Herre, min frelse.
11Vær ikke langt borte fra meg, for nøden er nær, og det er ingen som hjelper.
1Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte fra å hjelpe meg, langt fra lyden av mine klagerop?
22Dette har du sett, HERRE; ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra meg.
9Kast meg ikke bort i alderdommens tid; forlat meg ikke når min kraft svikter.
8Dine forskrifter vil jeg holde; forlat meg ikke helt.
11Hold ikke tilbake din barmhjertighet fra meg, Herre; la din miskunn og din sannhet stadig verne meg.
13Vær god, Herre, og utfri meg; Herre, skynd deg å hjelpe meg.
1Døm meg, Gud, og før min sak mot et ugudelig folk; fri meg fra en svikefull og urettferdig mann.
2For du er Gud, min styrke; hvorfor støter du meg bort? Hvorfor må jeg gå sørgende under fiendens undertrykkelse?
26Hjelp meg, Herre, min Gud! Frels meg etter din barmhjertighet,
1Skynd deg, Gud, å frelse meg; skynd deg å hjelpe meg, Herre.
11Støt meg ikke bort fra ditt nærvær, og ta ikke din hellige Ånd fra meg.
21Men du, Gud Herren, gjør det for meg for ditt navns skyld; fordi din barmhjertighet er god, frels meg.
8Men mine øyne er vendt mot deg, Herre Gud; hos deg har jeg min tilflukt; la ikke min sjel bli prisgitt.
10Hør, Herre, og vær meg nådig; Herre, vær du min hjelper.
21Trekk din hånd langt fra meg, og la ikke din skrekk forferde meg.
12Hør min bønn, HERRE, og gi øre til mitt rop; vær ikke taus ved mine tårer. For jeg er en fremmed hos deg, en gjest, slik som alle mine fedre.
13Skån meg, så jeg kan få igjen kreftene, før jeg går bort og ikke er mer.
5Men jeg er fattig og nødstedt; skynd deg til meg, Gud. Du er min hjelp og min utfrier; Herre, drøy ikke.
22Jeg sa i min hast: Jeg er støtt bort fra dine øyne. Likevel hørte du lyden av mine inderlige bønner da jeg ropte til deg.
7Skynd deg, Herre, svar meg; min ånd svinner bort. Skjul ikke ditt ansikt for meg, så jeg ikke blir lik dem som går ned i graven.
14HERRE, hvorfor støter du min sjel bort? Hvorfor skjuler du ansiktet for meg?
24Døm meg, HERRE, min Gud, etter din rettferdighet; la dem ikke få glede seg over meg.
16Vend deg til meg og vær meg nådig, for jeg er ensom og plaget.
1Hvorfor står du langt borte, HERRE? Hvorfor skjuler du deg i tider med nød?
17Men jeg er fattig og nødstilt; Herren tenker likevel på meg. Du er min hjelp og min redningsmann; la det ikke drøye, min Gud.
17Vær ikke en skrekk for meg; du er mitt håp på ulykkens dag.
17Skjul ikke ditt ansikt for din tjener, for jeg er i nød; svar meg snart.
1Bevar meg, Gud, for jeg tar min tilflukt til deg.
9Jeg vil si til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor går jeg sørgende under fiendens undertrykkelse?
11Mine kjære og mine venner står på avstand fra min plage; og mine slektninger står langt borte.
1Fri meg fra mine fiender, min Gud; vern meg mot dem som reiser seg mot meg.
1Herre, refs meg ikke i din vrede; tukte meg ikke i din brennende harme.
15For til deg, Herre, setter jeg mitt håp; du vil høre, Herre, min Gud.
1Lytt til min bønn, Gud, og skjul deg ikke for min tryglen.
1Hvor lenge vil du glemme meg, Herre? For alltid? Hvor lenge vil du skjule ansiktet ditt for meg?
115Gå bort fra meg, dere ugjerningsmenn, for jeg vil holde min Guds bud.
8Vik fra meg, alle dere som gjør urett, for HERREN har hørt lyden av min gråt.
20Vokt min sjel og fri meg; la meg ikke bli til skamme, for jeg stoler på deg.
14Men jeg setter min lit til deg, HERRE; jeg sier: Du er min Gud.
18Også nå, når jeg er gammel og grå, Gud, forlat meg ikke, før jeg får kunngjort din kraft for denne slekten, din makt for alle som skal komme.
8Fri meg fra alle mine overtredelser; gjør meg ikke til spott for dårer.
19De overfalt meg på min ulykkes dag, men Herren var min støtte.
9Fri meg, Herre, fra mine fiender; til deg flykter jeg for å skjule meg.