Salmenes bok 42:8
Likevel vil Herren sende sin miskunn om dagen, og om natten er hans sang hos meg, min bønn til mitt livs Gud.
Likevel vil Herren sende sin miskunn om dagen, og om natten er hans sang hos meg, min bønn til mitt livs Gud.
Dyp roper til dyp ved bruset fra dine fossefall; alle dine brenninger og bølger har gått over meg.
Dyp roper til dyp ved larmen av dine fossefall; alle dine brenninger og bølger har gått over meg.
Om dagen sender HERREN sin miskunn, og om natten er hans sang hos meg, en bønn til mitt livs Gud.
Dyp kaller på dyp ved lyden av dine fossefall; alle dine bølger og stormer har rast over meg.
Likevel vil Herren befale sin miskunn om dagen, og om natten skal hans sang være hos meg, en bønn til min livs Gud.
Likevel vil HERREN vise sin miskunn om dagen, og om natten skal hans sang være med meg, og min bønn til livets Gud.
Dyp roper til dyp ved lyden av dine fossefall; alle dine bølger og brenninger har gått over meg.
Dyp roper til dyp ved lyden av dine fossefall. Alle dine bølger og brenninger skyller over meg.
Men Herren vil sende sin miskunnhet om dagen, og om natten skal hans sang være med meg, en bønn til min livs Gud.
Likevel vil Herren vise sin kjærlighet i løpet av dagen, og om natten er hans sang med meg, og min bønn stiger til Livets Gud.
Men Herren vil sende sin miskunnhet om dagen, og om natten skal hans sang være med meg, en bønn til min livs Gud.
Dyp roper til dyp ved lyden av dine fossefall; alle dine brenninger og bølger har gått over meg.
Deep calls to deep in the roar of your waterfalls; all your waves and breakers have swept over me.
Dyp roper til dyp ved lyden av dine fossefall; alle dine store bølger og brenninger har gått over meg.
Afgrund raaber til Afgrund under dine Renders Lyd; alle dine Vandvover og dine Bølger gik over mig.
Yet the LORD will command his lovingkindness in the daytime, and in the night his song shall be with me, and my prayer unto the God of my life.
Likevel vil Herren befale sin miskunnhet om dagen, og om natten skal hans sang være med meg, en bønn til min livs Gud.
Yet the LORD will command His lovingkindness in the daytime, and in the night His song shall be with me, a prayer to the God of my life.
Herren vil i sin miskunn løfte meg om dagen. Om natten vil hans sang være med meg: En bønn til mitt livs Gud.
Om dagen befaler Herren sin miskunn, og om natten er hans sang med meg, en bønn til Gud i mitt liv.
Likevel vil Herren pålegge sin nåde om dagen, og om natten vil hans sang være med meg, en bønn til min livs Gud.
Men om dagen sender Herren sin miskunnhet, og om natten er hans sang med meg, en bønn til mitt livs Gud.
[ Yet] Jehovah will command his lovingkindness in the day-time; And in the night his song shall be with me, [Even] a prayer unto the God of my life.
Yet the LORD will command{H8762)} his lovingkindness in the daytime, and in the night his song shall be with me, and my prayer unto the God of my life.
I wil saye vnto God my stony rock: why hast thou forgotten me? why go I thus heuely, whyle the enemie oppresseth me?
The Lorde will graunt his louing kindenesse in the day, and in the night shall I sing of him, euen a prayer vnto the God of my life.
God wyll graunt his louing kindnesse on the day tyme: and in the nyght season I wyll syng of hym, and make my prayer vnto the Lorde of my lyfe.
[Yet] the LORD will command his lovingkindness in the daytime, and in the night his song [shall be] with me, [and] my prayer unto the God of my life.
Yahweh will command his loving kindness in the daytime. In the night his song shall be with me: A prayer to the God of my life.
By day Jehovah commandeth His kindness, And by night a song `is' with me, A prayer to the God of my life.
`Yet' Jehovah will command his lovingkindness in the day-time; And in the night his song shall be with me, `Even' a prayer unto the God of my life.
[ Yet] Jehovah will command his lovingkindness in the day-time; And in the night his song shall be with me, [Even] a prayer unto the God of my life.
But the Lord will send his mercy in the daytime, and in the night his song will be with me, a prayer to the God of my life.
Yahweh will command his loving kindness in the daytime. In the night his song shall be with me: a prayer to the God of my life.
By day the LORD decrees his loyal love, and by night he gives me a song, a prayer to the God of my life.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Jeg vil si til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor går jeg sørgende under fiendens undertrykkelse?
10Som et sverd i mine bein håner mine fiender meg, mens de hver dag sier til meg: Hvor er din Gud?
11Hvorfor er du nedbøyd, min sjel, og hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud! For jeg skal igjen prise ham, han som er mitt ansikts frelse og min Gud.
3Tårene er blitt min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: Hvor er din Gud?
4Når jeg minnes dette, heller jeg ut min sjel. For jeg pleide å gå med mengden, jeg gikk sammen med dem til Guds hus, med jubel og lovsang, en skare som holdt høytid.
5Hvorfor er du nedbøyd, min sjel, og hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud! For jeg skal igjen prise ham for hans ansikts frelse.
6Min Gud, min sjel er nedbøyd i meg; derfor vil jeg minnes deg fra Jordans land og Hermonhøydene, fra haugen Misar.
7Dyp roper til dyp ved bruset av dine fossefall; alle dine bølger og brenninger har gått over meg.
16Men jeg vil påkalle Gud, og HERREN skal frelse meg.
17Om kvelden, om morgenen og midt på dagen vil jeg be og rope høyt, og han skal høre min røst.
1HERRE, Gud, min frelse, jeg har ropt dag og natt for ditt ansikt.
2La min bønn komme fram for ditt ansikt; bøy ditt øre til mitt rop.
2Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; også om natten, og jeg tier ikke.
1Jeg ropte til Gud med min stemme, ja, med min stemme ropte jeg til Gud; og han lyttet til meg.
2På nødens dag søkte jeg Herren; om natten var hånden min strakt ut uten stans; min sjel ville ikke la seg trøste.
2å forkynne din miskunn om morgenen og din trofasthet hver natt,
16Men jeg vil synge om din kraft; ja, jeg vil lovsynge din miskunn om morgenen, for du har vært mitt vern og min tilflukt på nødens dag.
8La meg om morgenen få høre om din miskunn, for jeg setter min lit til deg. La meg kjenne den veien jeg skal gå, for jeg løfter min sjel opp til deg.
13Men til deg har jeg ropt, HERRE, og om morgenen skal min bønn komme deg i møte.
14HERRE, hvorfor støter du min sjel bort? Hvorfor skjuler du ansiktet for meg?
8Til deg, Herre, ropte jeg, og til Herren ba jeg om nåde.
6Jeg minnes min sang om natten; jeg grunner i mitt eget hjerte, og min ånd gransker iherdig.
11Sier jeg: Sannelig, mørket skal dekke meg, så blir natten lys omkring meg.
2For du er Gud, min styrke; hvorfor støter du meg bort? Hvorfor må jeg gå sørgende under fiendens undertrykkelse?
4Da vil jeg gå fram til Guds alter, til Gud, min store glede; ja, med harpe vil jeg lovsynge deg, Gud, min Gud.
5Hvorfor er du nedslått, min sjel, og hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud, for ennå skal jeg prise ham, han som er mitt ansikts frelse og min Gud.
2Hør på lyden av mitt rop, min konge og min Gud, for til deg vil jeg be.
3Om morgenen hører du min stemme, Herre; om morgenen legger jeg min bønn fram for deg og speider.
7Jeg vil prise HERREN, som har gitt meg råd; også om natten formaner mitt indre meg.
2Han sa: Herren er min klippe, min borg og min befrier.
4For dag og natt lå din hånd tung på meg; min livssaft tørket inn som i sommerens tørke. Sela.
11Hold ikke tilbake din barmhjertighet fra meg, Herre; la din miskunn og din sannhet stadig verne meg.
7Da min sjel vansmektet i meg, kom jeg HERREN i hu; min bønn nådde fram til deg, til ditt hellige tempel.
5For på ulykkens dag skjuler han meg i sitt skjul; i sitt hellige telt skjuler han meg, han setter meg høyt på en klippe.
6Når jeg husker deg på sengen min og tenker på deg gjennom nattevaktene,
5Jeg ropte til deg, Herre; jeg sa: Du er min tilflukt og min del i de levendes land.
1Til deg roper jeg, Herre, min klippe; vær ikke taus mot meg. For hvis du tier, blir jeg lik dem som går ned i graven.
7Hør, Herre, når jeg roper med min stemme! Vær meg også nådig og svar meg.
10Men ingen sier: Hvor er Gud, min skaper, han som gir sanger i natten,
1Jeg ropte til Herren med min røst; med min røst bar jeg fram min inderlige bønn til Herren.
59Må disse mine ord, som jeg har bønnfalt Herren om, være nær Herren vår Gud dag og natt, så han alltid fører sin tjeners sak og sitt folk Israels sak, alt etter som saken krever,
13Jeg ventet til morgenen: Som en løve bryter han alle mine ben. Fra dag til natt gjør du ende på meg.
10Hør, Herre, og vær meg nådig; Herre, vær du min hjelper.
1Vær meg nådig, Gud, vær meg nådig! For min sjel stoler på deg; ja, i skyggen av dine vinger tar jeg min tilflukt, til ulykkene har gått over.
6Jeg er utmattet av min klage; hele natten lar jeg sengen flyte, jeg væter mitt leie med mine tårer.
29For du er min lampe, Herre, og Herren lyser opp mitt mørke.
7Du er mitt skjulested; du verner meg mot trengsel; du omgir meg med sanger om utfrielse. Sela.
2For han har bøyd sitt øre mot meg; derfor vil jeg påkalle ham så lenge jeg lever.
49Herre, hvor er dine tidligere miskunner, som du svor David i din trofasthet?
3Vær meg nådig, Herre, for jeg roper til deg hele dagen.