Salmenes bok 42:3
Tårene er blitt min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: Hvor er din Gud?
Tårene er blitt min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: Hvor er din Gud?
Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når skal jeg komme og tre fram for Guds ansikt?
Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når skal jeg komme og tre fram for Guds ansikt?
Mine tårer har vært min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: Hvor er din Gud?
Sjelen min tørster etter Gud, den levende Gud. Når kan jeg komme og møte deg, Gud?
Mine tårer har vært min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: Hvor er din Gud?
Mine tårer har vært min næring dag og natt, mens de stadig sier til meg: Hvor er din Gud?
Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når skal jeg få komme og vise meg for Guds ansikt?
Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når skal jeg få komme og tre frem for Guds ansikt?
Mine tårer er min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: Hvor er din Gud?
Mine tårer har vært mitt brød både dag og natt, mens de stadig spør meg: «Hvor er din Gud?»
Mine tårer er min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: Hvor er din Gud?
Min sjel tørster etter Gud, den levende Gud. Når skal jeg få komme og tre fram for Guds ansikt?
My soul thirsts for God, for the living God. When shall I come and appear before God?
Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når skal jeg få komme og vise meg for Guds ansikt?
Min Sjæl tørster efter Gud, efter den levende Gud; naar skal jeg komme (derhen) og sees for Guds Ansigt?
My tears have been my meat day and night, while they continually say unto me, Where is thy God?
Mine tårer har vært min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: Hvor er din Gud?
My tears have been my food day and night, while they continually say to me, Where is your God?
Mine tårer har vært min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: "Hvor er din Gud?"
Mine tårer har vært min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: 'Hvor er din Gud?'
Mine tårer har vært min mat dag og natt, mens de stadig spør meg: Hvor er din Gud?
Mine tårer har vært min mat dag og natt, mens de hele tiden sier til meg: Hvor er din Gud?
My tears have been my food day and night, While they continually say unto me, Where is thy God?
My tears have been my meat day and night, while they continually say{H8800)} unto me, Where is thy God?
Now when I thinke there vpo, I poure out my hert by my self: for I wolde fayne go hence with the multitude, & passe ouer with them vnto the house of God, in ye voyce of prayse & thankesgeuynge, amonge soch as kepe holy daye.
My teares haue bin my meate day & night, while they dayly say vnto me, Where is thy God?
My teares haue ben my meate day and nyght: whyle they dayly say vnto me where is nowe thy God.
My tears have been my meat day and night, while they continually say unto me, Where [is] thy God?
My tears have been my food day and night, While they continually ask me, "Where is your God?"
My tear hath been to me bread day and night, In their saying unto me all the day, `Where `is' thy God?'
My tears have been my food day and night, While they continually say unto me, Where is thy God?
My tears have been my food day and night, While they continually say unto me, Where is thy God?
My tears have been my food day and night, while they keep saying to me, Where is your God?
My tears have been my food day and night, while they continually ask me, "Where is your God?"
I cannot eat, I weep day and night; all day long they say to me,“Where is your God?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Når jeg minnes dette, heller jeg ut min sjel. For jeg pleide å gå med mengden, jeg gikk sammen med dem til Guds hus, med jubel og lovsang, en skare som holdt høytid.
5Hvorfor er du nedbøyd, min sjel, og hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud! For jeg skal igjen prise ham for hans ansikts frelse.
6Min Gud, min sjel er nedbøyd i meg; derfor vil jeg minnes deg fra Jordans land og Hermonhøydene, fra haugen Misar.
7Dyp roper til dyp ved bruset av dine fossefall; alle dine bølger og brenninger har gått over meg.
8Likevel vil Herren sende sin miskunn om dagen, og om natten er hans sang hos meg, min bønn til mitt livs Gud.
9Jeg vil si til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor går jeg sørgende under fiendens undertrykkelse?
10Som et sverd i mine bein håner mine fiender meg, mens de hver dag sier til meg: Hvor er din Gud?
11Hvorfor er du nedbøyd, min sjel, og hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud! For jeg skal igjen prise ham, han som er mitt ansikts frelse og min Gud.
1Som hjorten lengter etter bekkene med vann, slik lengter min sjel etter deg, Gud.
2Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når skal jeg komme og tre fram for Guds ansikt?
24For mine sukk kommer før jeg spiser, og mine brøl strømmer ut som vann.
3Jeg er trett av å rope; halsen er tørr; øynene svikter mens jeg venter på min Gud.
1Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte fra å hjelpe meg, langt fra lyden av mine klagerop?
2Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; også om natten, og jeg tier ikke.
9For jeg har spist aske som brød og blandet min drikk med gråt,
2For du er Gud, min styrke; hvorfor støter du meg bort? Hvorfor må jeg gå sørgende under fiendens undertrykkelse?
2På nødens dag søkte jeg Herren; om natten var hånden min strakt ut uten stans; min sjel ville ikke la seg trøste.
20Mine venner håner meg; men øyet mitt lar tårer strømme til Gud.
5Du gir dem tårers brød å spise og rikelig med tårer å drikke.
12Hør min bønn, HERRE, og gi øre til mitt rop; vær ikke taus ved mine tårer. For jeg er en fremmed hos deg, en gjest, slik som alle mine fedre.
1Hvor lenge vil du glemme meg, Herre? For alltid? Hvor lenge vil du skjule ansiktet ditt for meg?
2Hvor lenge skal jeg rådføre meg med meg selv i mitt indre, med sorg i hjertet dag etter dag? Hvor lenge skal min fiende ha overtaket over meg?
3For fienden har forfulgt min sjel; han har slått mitt liv til jorden; han har latt meg bo i mørke som de som for lengst er døde.
4Derfor svinner min ånd i meg; hjertet er lammet i mitt indre.
6Jeg er utmattet av min klage; hele natten lar jeg sengen flyte, jeg væter mitt leie med mine tårer.
7Mitt øye tæres av sorg; det eldes på grunn av alle mine fiender.
8Du teller mine omflakkelser; samle mine tårer i din flaske. Er de ikke oppskrevet i din bok?
82Mine øyne svikter mens jeg venter på ditt ord og sier: Når vil du trøste meg?
9Vær meg nådig, HERRE, for jeg er i nød; mitt øye tæres bort av sorg, ja, min sjel og mitt indre.
10For mitt liv svinner hen i sorg, og mine år i sukk; min kraft svikter på grunn av min skyld, og mine ben tæres bort.
16For dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer, fordi trøsteren som skulle gi min sjel lindring, er langt borte fra meg. Barna mine er forlatte, for fienden vant.
21De har hørt at jeg sukker; det er ingen som trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke; de gleder seg over at du har gjort det. Du vil føre fram den dagen du har varslet, og de skal bli lik meg.
22La all deres ondskap komme fram for deg, og gjør mot dem som du har gjort mot meg for alle mine overtredelser. For mine sukk er mange, og hjertet mitt er svakt.
3Da jeg tidde, tæret det på knoklene mine av min stønning hele dagen.
4For dag og natt lå din hånd tung på meg; min livssaft tørket inn som i sommerens tørke. Sela.
1HERRE, Gud, min frelse, jeg har ropt dag og natt for ditt ansikt.
11Han har bøyd av mine veier og revet meg i stykker; han har lagt meg øde.
20Spott har knust mitt hjerte, og jeg er full av sorg. Jeg ventet på noen som skulle vise medynk, men det var ingen, og på trøstere, men jeg fant ingen.
12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og se om det finnes en smerte lik min smerte, den som er påført meg, som HERREN har latt komme over meg på sin brennende vredes dag.
13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den trengte igjennom dem. Han spente et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde og kraftløs hele dagen.
6Jeg er plaget; jeg er dypt nedbøyd; jeg går omkring sørgende hele dagen.
4Hjertet mitt er rammet og visnet som gress, så jeg glemmer å spise brødet mitt.
17For jeg er nær ved å snuble, og min sorg står alltid for meg.
16Ansiktet mitt er oppsvulmet av gråt, og på øyelokkene mine hviler dødsskyggen,
28Jeg går sørgende, uten sol; jeg reiser meg og roper i forsamlingen.
9Herre, all min lengsel ligger åpen for deg; sukkene mine er ikke skjult for deg.
14Jeg er utøst som vann, alle mine bein er gått av ledd; hjertet er som voks, det smelter i mitt indre.
15Min kraft er tørket ut som et potteskår; tungen klistrer seg til ganen; du legger meg i dødens støv.
49Mitt øye renner og stanser ikke, uten opphold,
9Mitt øye tæres av lidelse. HERRE, jeg har daglig ropt til deg, jeg har rakt hendene ut mot deg.