Salmenes bok 69:20
Spott har knust mitt hjerte, og jeg er full av sorg. Jeg ventet på noen som skulle vise medynk, men det var ingen, og på trøstere, men jeg fant ingen.
Spott har knust mitt hjerte, og jeg er full av sorg. Jeg ventet på noen som skulle vise medynk, men det var ingen, og på trøstere, men jeg fant ingen.
Du kjenner min spott, min skam og min vanære; alle mine motstandere står for deg.
Du kjenner min spott, min skam og min vanære; alle mine motstandere står for dine øyne.
Vanære har knust mitt hjerte, og jeg er syk av sorg; jeg ventet på medlidenhet, men det var ingen, og på trostere, men fant ingen.
Du vet om min skam, min ydmykelse og min fornedrelse; all min motstand er foran deg.
Spotten har knust mitt hjerte, og jeg er full av sorg. Jeg håpet på medfølelse, men fant ingen; trøstere, men fant ingen.
Hån har knust mitt hjerte, og jeg er tung til sinns; jeg lette etter noen som kunne vise meg medfølelse, men det var ingen, og ingen kunne trøste.
Du kjenner min vanære, skam og skamfert; alle mine motstandere er for deg.
Du kjenner min vanære, min skam og ydmykelse. Alle mine motstandere er for dine øyne.
Vanære har brutt mitt hjerte; og jeg er i stor sorg; jeg lette etter medfølelse, men fant ingen; og etter trøstere, men fant ingen.
Vanæren har knust mitt hjerte, og jeg er fylt med sorg; jeg søkte etter noen som ville vise meg medfølelse, men fant ingen, og etter trøstere, men jeg fant ingen.
Vanære har brutt mitt hjerte; og jeg er i stor sorg; jeg lette etter medfølelse, men fant ingen; og etter trøstere, men fant ingen.
Du kjenner min vanære, min skam og mine ydmykelser; alle mine motstandere står foran deg.
You know my reproach, my shame, and my disgrace; all my adversaries are before you.
Du kjenner min hån, min skam og min vanære. Alle mine fiender er foran deg.
Du, du veed min Forhaanelse og min Skam og min Skjændsel; alle mine Modstandere ere for dig.
Reproach hath broken my heart; and I am full of heaviness: and I looked for some to take pity, but there was none; and for comforters, but I found none.
Hån har brutt mitt hjerte, og jeg er full av sorg. Jeg lette etter noen som ville vise medfølelse, men det var ingen, og etter trøsteren, men jeg fant ingen.
Reproach has broken my heart, and I am full of heaviness; and I looked for some to take pity, but there was none; and for comforters, but I found none.
Hån har brutt mitt hjerte, jeg er full av sorg. Jeg lette etter noen til å vise medfølelse, men fant ingen; for trøstere, men fant ingen.
Skam har brutt mitt hjerte, og jeg er syk, jeg ser etter noen å sørge med, men det finnes ingen, og etter trøstere, men finner ingen.
Vanære har brutt mitt hjerte, og jeg er tynget av sorg; jeg søkte noen å synes synd på meg, men det var ingen; og etter trøstere, men jeg fant ingen.
Mitt hjerte er knust av fornærmelser, jeg er full av sorg; jeg søkte noen til å ha medlidenhet med meg, men fant ingen; jeg hadde ingen til å trøste meg.
Reproach hath broken my heart; and I am full of heaviness: And I looked for some to take pity, but there was none; And for comforters, but I found none.
Reproach hath broken{H8804)} my heart; and I am full of heaviness{H8799)}: and I looked{H8762)} for some to take pity{H8800)}, but there was none; and for comforters{H8764)}, but I found{H8804)} none.
Thou knowest my reprofe, my shame & my dishonor: my aduersaries are all in thy sight.
Rebuke hath broken mine heart, and I am full of heauinesse, and I looked for some to haue pitie on me, but there was none: and for comforters, but I found none.
Reproofe hath broke my heart a peeces, I am full of heauinesse: I loked for some to haue pitie on me, but there was none, and for some that shoulde comfort me, but I coulde fynde none.
Reproach hath broken my heart; and I am full of heaviness: and I looked [for some] to take pity, but [there was] none; and for comforters, but I found none.
Reproach has broken my heart, and I am full of heaviness. I looked for some to take pity, but there was none; For comforters, but I found none.
Reproach hath broken my heart, and I am sick, And I look for a bemoaner, and there is none, And for comforters, and I have found none.
Reproach hath broken my heart; and I am full of heaviness: And I looked for some to take pity, but there was none; And for comforters, but I found none.
Reproach hath broken my heart; and I am full of heaviness: And I looked for some to take pity, but there was none; And for comforters, but I found none.
My heart is broken by bitter words, I am full of grief; I made a search for some to have pity on me, but there was no one; I had no comforter.
Reproach has broken my heart, and I am full of heaviness. I looked for some to take pity, but there was none; for comforters, but I found none.
Their insults are painful and make me lose heart; I look for sympathy, but receive none, for comforters, but find none.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21De gav meg også galle til mat, og i min tørst gav de meg eddik å drikke.
19Du kjenner min spott, min skam og min vanære; alle mine motstandere står for ditt åsyn.
9For nidkjærheten for ditt hus har fortært meg, og spott fra dem som spottet deg, er falt over meg.
10Når jeg gråt og tukte sjelen min med faste, ble det til spott for meg.
11Jeg kledde meg også i sekkestrie, og jeg ble et ordtak for dem.
20Se, HERRE, for jeg er i nød! Mine innvoller er i opprør, hjertet har vendt seg i meg, for jeg har gjort alvorlig opprør. Ute gjør sverdet folk barnløse, i huset er det som døden.
21De har hørt at jeg sukker; det er ingen som trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke; de gleder seg over at du har gjort det. Du vil føre fram den dagen du har varslet, og de skal bli lik meg.
22La all deres ondskap komme fram for deg, og gjør mot dem som du har gjort mot meg for alle mine overtredelser. For mine sukk er mange, og hjertet mitt er svakt.
4Jeg så til høyre og speidet, men det var ingen som ville kjenne meg; tilflukt sviktet meg, ingen brydde seg om min sjel.
7For din skyld har jeg båret spott; skam har dekket ansiktet mitt.
18Når jeg vil trøste meg mot sorgen, blir hjertet mitt kraftløst i meg.
3Jeg er trett av å rope; halsen er tørr; øynene svikter mens jeg venter på min Gud.
8Jeg er kraftløs og helt knust; jeg stønner av hjertets uro.
4Derfor svinner min ånd i meg; hjertet er lammet i mitt indre.
19Alle mine nære venner avskyr meg, og de jeg elsket, har vendt seg mot meg.
20Mine venner håner meg; men øyet mitt lar tårer strømme til Gud.
22For jeg er fattig og nødlidende, og mitt hjerte er såret i meg.
16For dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer, fordi trøsteren som skulle gi min sjel lindring, er langt borte fra meg. Barna mine er forlatte, for fienden vant.
12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og se om det finnes en smerte lik min smerte, den som er påført meg, som HERREN har latt komme over meg på sin brennende vredes dag.
19Ve meg for min skade! Mitt sår er alvorlig. Men jeg sa: Sannelig, dette er min sorg, og den må jeg bære.
9Vær meg nådig, HERRE, for jeg er i nød; mitt øye tæres bort av sorg, ja, min sjel og mitt indre.
10For mitt liv svinner hen i sorg, og mine år i sukk; min kraft svikter på grunn av min skyld, og mine ben tæres bort.
11Jeg er blitt til spott for alle mine fiender, særlig for mine naboer, og til redsel for mine kjenninger; de som ser meg ute, flykter fra meg.
15Men da jeg var i ulykke, gledet de seg og samlet seg; ja, de nedrige samlet seg mot meg uten at jeg visste det. De sønderrev meg og holdt ikke opp.
6Men jeg er en mark og ikke et menneske, til spott for mennesker og foraktet av folket.
7Alle som ser meg, spotter meg; de vrenger leppene, de rister på hodet og sier:
21Da ble hjertet mitt bittert, og det stakk meg i mitt indre.
25Jeg er blitt til spott for dem; når de ser meg, rister de på hodet.
9For jeg har spist aske som brød og blandet min drikk med gråt,
4Derfor sa jeg: Vend blikket bort fra meg; jeg vil gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen av mitt folks datter.
14Jeg er utøst som vann, alle mine bein er gått av ledd; hjertet er som voks, det smelter i mitt indre.
15Min kraft er tørket ut som et potteskår; tungen klistrer seg til ganen; du legger meg i dødens støv.
3Allerede ti ganger har dere hånet meg; dere skammer dere ikke over å oppføre dere som fremmede mot meg.
6Jeg er plaget; jeg er dypt nedbøyd; jeg går omkring sørgende hele dagen.
1Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte fra å hjelpe meg, langt fra lyden av mine klagerop?
50Kom i hu, Herre, spotten mot dine tjenere—hvordan jeg bærer i mitt bryst spott fra alle de mektige folkene—
17For jeg er nær ved å snuble, og min sorg står alltid for meg.
25Gråt ikke jeg for den som var i nød? Var ikke min sjel sorgfylt for den fattige?
16Vend deg til meg og vær meg nådig, for jeg er ensom og plaget.
11De sier: «Gud har forlatt ham. Forfølg ham og grip ham, for ingen redder ham.»
19Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt; på helbredelsens tid, men se – ulykke!
14Mine slektninger svikter, og mine fortrolige venner har glemt meg.
10De gapte mot meg med åpen munn; de slo meg skammelig på kinnet; de samlet seg mot meg.
3Tårene er blitt min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: Hvor er din Gud?
10Hjertet mitt hamrer, min kraft svikter meg; selv lyset i øynene mine er borte.
14Jeg ble til spott for hele folket mitt; de sang om meg hele dagen.
26For de forfølger den du har slått, og de taler om smerten til dem du har såret.
12For det var ikke en fiende som hånte meg; da kunne jeg ha båret det. Det var heller ikke en som hatet meg som gjorde seg stor mot meg; da ville jeg ha skjult meg for ham.
9Han har tatt fra meg min ære og fjernet kronen fra mitt hode.
19Han har kastet meg i gjørmen, og jeg er blitt som støv og aske.