Av David. Til deg roper jeg, Herren; min klippe, vær ikke taus mot meg! For hvis du tier for meg, blir jeg lik dem som går ned i graven.

Hør lyden av mine inderlige bønner når jeg roper til deg, når jeg løfter mine hender mot ditt aller helligste.

Dra meg ikke bort sammen med de onde, sammen med dem som gjør urett; de taler fred med sine naboer, men ondskap er i hjertet deres.

Gi dem etter deres gjerninger og etter ondskapen i deres handlinger. Etter det deres henders verk, gi dem; gjengjeld dem det de fortjener.

For de forstår ikke Herrens gjerninger, verket av hans hender; han river dem ned og bygger dem ikke opp.

Velsignet være Herren, for han har hørt mine inderlige bønner.

Herren er min styrke og mitt skjold; mitt hjerte stolte på ham, og jeg fikk hjelp. Derfor jubler mitt hjerte, og med min sang vil jeg prise ham.

Herren er sitt folks styrke, en frelsens borg for sin salvede.

Frels ditt folk og velsign din arv; vær deres hyrde og bær dem til evig tid.