Jesaja 30:19
For et folk skal bo på Sion i Jerusalem. Du skal ikke gråte mer. Når du roper, vil han være deg meget nådig; når han hører, svarer han deg.
For et folk skal bo på Sion i Jerusalem. Du skal ikke gråte mer. Når du roper, vil han være deg meget nådig; når han hører, svarer han deg.
Et folk skal bo på Sion, i Jerusalem. Du skal ikke gråte mer; han vil vise deg nåde når du roper. Så snart han hører, svarer han deg.
Du folk som bor på Sion, i Jerusalem: Du skal ikke gråte mer. Han er nådig mot deg når du roper; så snart han hører, svarer han deg.
For folket skal bo i Sion, i Jerusalem. Du skal ikke lenger gråte. Han skal være deg nådig når du roper. Når han hører det, skal han svare deg.
For et folk skal bo i Sion, i Jerusalem; du skal ikke gråte mer. Han vil være nådig mot deg når du roper; så snart han hører deg, vil han svare deg.
For folket skal bo i Sion ved Jerusalem. Du skal ikke gråte mer. Han vil være gjerrig for din gråt; når han hører det, vil han svare deg.
For folket skal bo i Sion i Jerusalem; du skal ikke gråte mer; han vil være nådig mot deg ved lyden av ditt rop; når han hører det, skal han svare deg.
For folket i Zion skal bo i Jerusalem; du skal ikke gråte mer. Han vil i sannhet være nådig mot deg ved lyden av ditt rop; når han hører det, vil han svare deg.
For folket skal bo i Zion, i Jerusalem. Du skal gråte ingen tåre mer. Når han hører til ditt rop, vil han være nådig mot deg, han vil bønnhøre din rop.
For folket skal bo på Sion i Jerusalem: du skal ikke gråte mer: han vil være meget nådig mot deg ved lyden av ditt rop; når han hører det, vil han svare deg.
For folket skal bo i Sion, i Jerusalem; du skal ikke lenger gråte. Han vil være overmåte nådig mot deg når han hører din bønn, og han vil svare deg.
For folket skal bo på Sion i Jerusalem: du skal ikke gråte mer: han vil være meget nådig mot deg ved lyden av ditt rop; når han hører det, vil han svare deg.
For et folk som bor i Sion, i Jerusalem, du skal ikke gråte mer. Han vil visselig vise deg nåde ved lyden av ditt rop. Når han hører det, vil han svare deg.
O people of Zion, who live in Jerusalem, you will weep no more. How gracious he will be when you cry for help! As soon as he hears, he will answer you.
For et folk bor i Sion, i Jerusalem; du skal ikke gråte mer. Han vil sikkert være barmhjertig mot deg når du roper. Når han hører deg, vil han svare deg.
Thi Folket i Zion skal boe i Jerusalem; du skal jo ikke græde saare, han skal vist benaade dig, naar (han hører) dit Raabs Røst; han skal svare dig, naar han hører det.
For the people shall dwell in Zion at Jerusalem: thou shalt weep no more: he will be very gracious unto thee at the voice of thy cry; when he shall hear it, he will answer thee.
For folket skal bo i Sion, i Jerusalem: du skal ikke gråte mer: han vil være veldig nådig mot deg ved lyden av ditt rop; når han hører det, vil han svare deg.
For the people shall dwell in Zion at Jerusalem: you shall weep no more: he will be very gracious to you at the sound of your cry; when he shall hear it, he will answer you.
For folket skal bo i Sion i Jerusalem; dere skal ikke gråte mer; han vil visselig være nådig mot dere når dere roper; når han hører, vil han svare dere.
For et folk vil bo i Sion i Jerusalem, Gråt ikke, gråt ikke. Å, han vil ha medlidenhet med deg ved lyd av ditt rop; Når han hører, vil han svare deg.
For folket skal bo i Sion, i Jerusalem; du skal ikke gråte mer. Med sikkerhet vil han nådig høre din gråt; når han hører deg, vil han svare deg.
Å folk, som bor i Zion, i Jerusalem, deres gråt vil bli endt; han vil helt sikkert gi dere nåde ved lyden av deres rop; når det når hans øre, vil han svare dere.
For thus (o thou people of Sion and ye citisens of Ierusalem) shal ye neuer be in heuynes, for doutlesse he will haue mercy vpon the. As soone as he heareth the voyce of thy crie, he will helpe the.
Surely a people shal dwell in Zion, and in Ierusalem: thou shalt weepe no more: he wil certainly haue mercy vpon thee at the voyce of thy crye: when he heareth thee, he wil answere thee.
If the people remaine in Sion and at Hierusalem, thou shalt not be in heauinesse: but at the voyce of thy complaint shall he haue mercy vpon thee, and when he heareth it, he shall geue thee an aunswere.
For the people shall dwell in Zion at Jerusalem: thou shalt weep no more: he will be very gracious unto thee at the voice of thy cry; when he shall hear it, he will answer thee.
For the people shall dwell in Zion at Jerusalem; you shall weep no more; he will surely be gracious to you at the voice of your cry; when he shall hear, he will answer you.
For the people in Zion dwell in Jerusalem, Weep thou not, weeping, Pitying, He pitieth thee at the voice of thy cry, When He heareth He answereth thee.
For the people shall dwell in Zion at Jerusalem; thou shalt weep no more; he will surely be gracious unto thee at the voice of thy cry; when he shall hear, he will answer thee.
For the people shall dwell in Zion at Jerusalem; thou shalt weep no more; he will surely be gracious unto thee at the voice of thy cry; when he shall hear, he will answer thee.
O people, living in Zion, at Jerusalem, your weeping will be ended; he will certainly have mercy on you at the sound of your cry; when it comes to his ear, he will give you an answer.
For the people will dwell in Zion at Jerusalem. You will weep no more. He will surely be gracious to you at the voice of your cry. When he hears you, he will answer you.
For people will live in Zion; in Jerusalem you will weep no more. When he hears your cry of despair, he will indeed show you mercy; when he hears it, he will respond to you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Jeg vil juble over Jerusalem og glede meg over mitt folk. Der skal det ikke lenger høres gråt eller skrik.
18Derfor venter Herren for å være nådig mot dere, derfor reiser han seg for å vise dere barmhjertighet. For Herren er en Gud som dømmer rett. Salige er alle som venter på ham.
20Selv om Herren gir deg trengselens brød og nødens vann, skal ikke dine lærere lenger skjules i et hjørne; dine øyne skal se dine lærere.
8Vaktmennene dine hever røsten; sammen bryter de ut i sang, for de får se med egne øyne når Herren vender tilbake til Sion.
9Bryt ut i jubel, syng sammen, Jerusalems ruiner! For Herren har trøstet sitt folk, han har gjenløst Jerusalem.
16Så sier Herren: Hold din røst fra gråt og dine øyne fra tårer, for ditt arbeid skal få sin lønn, sier Herren; de skal vende tilbake fra fiendens land.
19Ja, Herren skal svare og si til sitt folk: Se, jeg sender dere korn og vin og olje, så dere blir mette. Jeg vil ikke lenger gjøre dere til spott blant hedningefolkene.
13Jubl, dere himler; fryd deg, jord! Bryt ut i sang, dere fjell! For HERREN har trøstet sitt folk og forbarmer seg over sine lidende.
9Da skal du kalle, og Herren skal svare; du skal rope, og han skal si: Her er jeg. Hvis du tar bort fra din midte åket, den anklagende fingeren og ondskapsfull tale,
12Da skal dere kalle på meg og komme og be til meg, og jeg vil høre dere.
3For Herren skal trøste Sion; han vil trøste alle hennes øde steder. Han vil gjøre ørkenen hennes lik Eden og ødemarken hennes som Herrens hage. Glede og fryd skal finnes der, takk og lovsangens røst.
5For hvem vil ha medlidenhet med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil gå av veien for å spørre hvordan det står til med deg?
12De skal komme og synge på Sions høyder og strømme sammen til Herrens godhet—til korn og vin og olje, til lam og kalver. Deres sjel skal være som en vannet hage, og de skal ikke lenger sørge.
17For jeg vil gi deg helse igjen og lege dine sår, sier Herren, fordi de kalte deg: «Den utstøtte» – «Dette er Sion, som ingen bryr seg om.»
18Så sier Herren: Se, jeg vil vende skjebnen for Jakobs telt og forbarme meg over hans boliger. Byen skal bygges opp igjen på sine egne ruiner, og palasset skal stå som før, på sin plass.
14Se, mine tjenere skal synge av hjertets glede, men dere skal skrike av hjertets sorg og hyle av fortvilelse i ånden.
14Også sønnene til dem som plaget deg, skal komme og bøye seg for deg, og alle som foraktet deg, skal kaste seg ned ved dine fotsåler. De skal kalle deg Herrens by, Sion for Israels Hellige.
15Skjønt du var forlatt og hatet, så ingen gikk gjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig herlighet, en glede for mange slekter.
10HERRENs frikjøpte skal vende tilbake og komme til Sion med sang og evig glede over deres hoder. Glede og fryd skal de få, og sorg og sukk skal flykte.
14Juble, Sions datter! Rop av glede, Israel! Gled deg og fryd deg av hele ditt hjerte, Jerusalems datter!
18Deres hjerte ropte til Herren: Du Sions datters mur, la tårene renne som en elv dag og natt; unn deg ingen ro, la ikke ditt øyes pupill få hvile.
11Så skal Herrens gjenløste vende tilbake og komme til Sion med jubel, og evig glede skal være over deres hoder. De skal vinne glede og fryd, og sorg og klage skal flykte.
19Hør ropet fra mitt folks datter fra et land langt borte: Er ikke Herren på Sion? Er ikke hennes konge hos henne? Hvorfor har de vekket min vrede med sine utskårne bilder og fremmede tomheter?
13Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere; dere skal bli trøstet i Jerusalem.
32Hva skal man da svare folkenes sendebud? At Herren har grunnlagt Sion, og de fattige blant hans folk skal søke tilflukt der.
17Rop også og si: Så sier Herren, over hærskarene: Mine byer skal igjen flyte over av velstand, og Herren skal igjen trøste Sion og igjen velge Jerusalem.
8Så sier HERREN: I den rette tid har jeg hørt deg, på frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg vil verne deg og gi deg til en pakt for folket, for å reise opp landet og la de øde arvelandene bli tatt i eie.
24Og det skal skje: Før de roper, vil jeg svare; mens de ennå taler, vil jeg høre.
12Og de skal kalle dem: Det hellige folk, Herrens forløste. Og du skal kalles: Den oppsøkte, en by som ikke er forlatt.
9Du Sion, som bringer godt budskap, stig opp på et høyt fjell! Du Jerusalem, som bringer godt budskap, løft din røst med kraft, løft den, vær ikke redd! Si til Judas byer: Se, deres Gud!
20Se på Sion, våre høytiders by! Dine øyne skal se Jerusalem, en stille bolig, et telt som ikke skal tas ned; ingen av pluggene skal noen gang rykkes opp, og ingen av tauene skal briste.
1Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.
8Han skal oppsluke døden til seier, og Herren Gud skal tørke tårene fra alle ansikter; hånen mot hans folk skal han ta bort fra hele jorden, for Herren har talt.
17Men hvis dere ikke vil høre, skal min sjel gråte i det skjulte over deres stolthet; mitt øye skal gråte bittert og renne med tårer, fordi Herrens hjord blir ført bort i fangenskap.
16For dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer, fordi trøsteren som skulle gi min sjel lindring, er langt borte fra meg. Barna mine er forlatte, for fienden vant.
17Sion rekker ut hendene, men det er ingen som trøster henne. HERREN har befalt om Jakob at hans motstandere skal være rundt omkring ham. Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.
9Hvorfor roper du så høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver omkommet? For veer har grepet deg som en fødende kvinne.
10Vri deg i smerte og fød, Sions datter, som en kvinne i barnsnød! For nå skal du gå ut av byen, du skal bo på marken, og du skal dra like til Babylon. Der skal du bli reddet; der skal Herren løskjøpe deg fra dine fienders hånd.
16Herren brøler fra Sion og lar sin røst lyde fra Jerusalem; himmelen og jorden skjelver. Men Herren skal være håpet for sitt folk og styrken for Israels barn.
1Den dagen skal du si: Herre, jeg vil prise deg. Om du enn var vred på meg, er din vrede vendt bort, og du har trøstet meg.
13Du vil reise deg og miskunne deg over Sion, for tiden til å vise henne nåde, ja, den fastsatte tid, er kommet.
18La dem skynde seg og stemme i en klagesang for oss, så øynene våre renner over av tårer og øyelokkene våre flommer av vann.
4Derfor sa jeg: Vend blikket bort fra meg; jeg vil gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen av mitt folks datter.
10Gled dere med Jerusalem og fryd dere over henne, alle dere som elsker henne! Juble med henne, alle dere som sørger over henne,
19Se, på den tiden vil jeg gjøre ende på alle som plager deg. Jeg vil frelse den halte og samle den som ble drevet bort; jeg vil gi dem ære og ry i hvert land hvor de ble gjort til skamme.
3Den dagen Herren gir deg ro fra din smerte og din frykt og fra det harde trelldomsarbeidet som du ble satt til,
29Dere skal ha en sang, som i natten når en hellig høytid holdes, og hjertets glede, som når en går med fløyte for å gå opp til Herrens fjell, til Israels Veldige.
4Da skal de rope til Herren, men han vil ikke høre dem; han vil skjule ansiktet sitt for dem på den tiden, fordi de har handlet ille i sine gjerninger.
16Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Og til Sion: La ikke hendene synke.
7Et lite øyeblikk forlot jeg deg, men med stor miskunn vil jeg samle deg.