Klagesangene 2:18
Deres hjerte ropte til Herren: Du Sions datters mur, la tårene renne som en elv dag og natt; unn deg ingen ro, la ikke ditt øyes pupill få hvile.
Deres hjerte ropte til Herren: Du Sions datters mur, la tårene renne som en elv dag og natt; unn deg ingen ro, la ikke ditt øyes pupill få hvile.
Hjertet deres roper til Herren: «Mur for datter Sion, la tårene dine renne som en bekk dag og natt! Gi deg ikke ro, la ikke øyet ditt hvile.»
Deres hjerte ropte til Herren: Sions datters mur, la tårene strømme som en bekk dag og natt! Gi deg selv ingen ro, la ikke øyet ditt stilne!
Deres hjerte roper til Herren. Du Sions datters mur, la tårene flyte som en bekk dag og natt! Unn deg ingen hvile, la ikke ditt øyes tårer stanse!
Deres hjerter ropte til Herren: 'Du datteren Sions mur, la tårer renne som elver dag og natt. Gi deg selv ingen pause, la ikke ditt øye ta ro.' Sela.
Deres hjerte ropte til Herren, «Sions datters mur, la tårer renne som en elv dag og natt. Gi deg ingen hvile, la ikke øynenes pupill få ro.»
Deres hjerte ropte til Herren: 'O mur av Sion, la tårer renne som en elv dag og natt; gi deg selv ikke hvile; la ikke ditt hjerte opphøre.'
Deres hjerter ropte til Herren: Zions datters mur! La tårer strømme som en bekk dag og natt, gi deg ingen ro, la ikke ditt øyes pupille holde stille.
Deres hjerter ropte til Herren. O datter Sions murer, la dine tårer flyte som en bekk dag og natt. Gi deg ikke ro, la ikke øynene dine stilles.
Deres hjerte ropte til Herren, O mur av datteren av Sion, la tårene strømme som en elv dag og natt: gi deg ikke hvile; la ikke øyets eple opphøre.
Deres hjerter roper til Herren: «O mur, du som er Sions datters, la tårer strømme som en elv, dag og natt; hvil ikke – la ikke den dyrebare del av øyet ditt opphøre.»
Deres hjerte ropte til Herren, O mur av datteren av Sion, la tårene strømme som en elv dag og natt: gi deg ikke hvile; la ikke øyets eple opphøre.
Deres hjerte ropte til Herren: Muren til datter Sion, la dine tårer renne som en bekk både dag og natt. Gi deg selv ingen hvile, la ikke øyets eple roe seg.
Their heart cried out to the Lord. O wall of the daughter of Zion, let your tears flow like a stream day and night; give yourself no rest, and let your eyes have no respite.
Deres hjerte roper til Herren: Murene til Datteren av Sion, la dine tårer renne som en bekk dag og natt. Gi deg ingen hvile, la ikke din øyens pupill være uten ro. Sela.
Deres Hjerte raabte til Herren: (O) Zions Datters Muur! lad Graad flyde ned som en Bæk Dag og Nat, giv dig ingen Hvile, lad din Øiesteen ikke holde stille.
Their heart cried unto the Lord, O wall of the daughter of Zion, let tears run down like a river day and night: give thyself no rest; let not the apple of thine eye cease.
Deres hjerte ropte til Herren: O, Sions datters mur, la tårer renne som en elv dag og natt; gi deg ingen ro, la ikke ditt øyes eple opphøre.
Their heart cried to the Lord, O wall of the daughter of Zion, let tears run down like a river day and night: give yourself no rest; let not the apple of your eye cease.
Deres hjerte ropte til Herren: Sions datters mur, la tårer renne som en elv dag og natt. Gi deg selv ingen hvil; la ikke ditt øyes eplestop!
Deres hjerte har ropt til Herren; 'O, mur av datteren av Sion, la dine tårer renne som en strøm dag og natt, gi deg ikke hvile, la ikke ditt øyes datter stå stille.'
Deres hjerte ropte til Herren: O mur av Sions datter, la tårer renne som en elv dag og natt; gi deg ingen ro, la ikke ditt øyes eple opphøre.
La ditt rop gå opp til Herren: O mur til Sions datter, la din gråt flyte ned som en strøm dag og natt; gi deg ingen hvile, la ikke dine øyne holde tilbake sorgens tårer.
Let thine hert crie vnto the LORDE, O thou cite of the doughter Sion: let thy teares rune downe like a ryuer daye & night: rest not, & let not the aple of thine eye leaue of.
Their heart cryed vnto the Lord, O wall of the daughter Zion, let teares runne downe like a riuer, day and night: take thee no rest, neither let the apple of thine eye cease.
Their heart cryed vnto the Lorde, O thou citie of the daughter Sion: let thy teares runne downe like a riuer day and night, rest not, and let not the apple of thyne eye leaue of.
Their heart cried unto the Lord, O wall of the daughter of Zion, let tears run down like a river day and night: give thyself no rest; let not the apple of thine eye cease.
Their heart cried to the Lord: wall of the daughter of Zion, let tears run down like a river day and night; Give yourself no respite; don't let the apple of your eye cease.
Cried hath their heart unto the Lord; O wall of the daughter of Zion, Cause to go down as a stream tears daily and nightly, Give not rest to thyself, Let not the daughter of thine eye stand still.
Their heart cried unto the Lord: O wall of the daughter of Zion, let tears run down like a river day and night; Give thyself no respite; let not the apple of thine eye cease.
Their heart cried unto the Lord: O wall of the daughter of Zion, let tears run down like a river day and night; Give thyself no respite; let not the apple of thine eye cease.
Let your cry go up to the Lord: O wall of the daughter of Zion, let your weeping be flowing down like a stream day and night; give yourself no rest, let not your eyes keep back the drops of sorrow.
Their heart cried to the Lord: wall of the daughter of Zion, let tears run down like a river day and night; Give yourself no respite; don't let the apple of your eye cease.
צ(Tsade) Cry out from your heart to the Lord, O wall of Daughter Zion! Make your tears flow like a river all day and all night long! Do not rest; do not let your tears stop!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Stå opp, rop ut om natten; ved begynnelsen av nattvaktene, øs ut ditt hjerte som vann for Herrens ansikt. Løft hendene mot ham for livet til dine små barn, som segner av sult på hvert gatehjørne.
20Se, HERRE, og tenk på hvem du har gjort dette mot! Skal kvinner spise sin livsfrukt, sine spedbarn? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?
48Mitt øye renner som elver av vann over ødeleggelsen av mitt folks datter.
49Mitt øye renner og stanser ikke, uten opphold,
50inntil Herren ser ned og skuer fra himmelen.
51Mitt øye gjør mitt hjerte vondt på grunn av alle byens døtre.
17Du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag og ikke stanse, for jomfruen, mitt folks datter, er knust med et stort brudd, et svært alvorlig slag.
18La dem skynde seg og stemme i en klagesang for oss, så øynene våre renner over av tårer og øyelokkene våre flommer av vann.
19For en klagerøst høres fra Sion: Hvordan er vi plyndret! Vi er dypt beskjemmet og forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi boligene våre har kastet oss ut.
8HERREN hadde satt seg fore å ødelegge Sions datters mur; han har strakt ut målesnoren, han trakk ikke sin hånd tilbake fra ødeleggelsen. Derfor lot han voll og mur klage; de visnet sammen.
9Hennes porter er sunket i jorden; han har ødelagt og brutt hennes bommer. Hennes konge og hennes fyrster er blant hedningene; loven finnes ikke mer, og hennes profeter får heller ikke noe syn fra HERREN.
10Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og spent sekkestrie om seg. Jerusalems jomfruer bøyer hodet mot jorden.
11Mine øyne slites ut av tårer, mitt indre er i opprør, min lever er utøst på jorden for ødeleggelsen av mitt folks datter, fordi barn og spedbarn segner om i byens gater.
12De sier til sine mødre: Hvor er korn og vin? – idet de segner som sårede i byens gater, når livet ebber ut i mødrenes fang.
13Hva skal jeg ta til vitne for deg? Hva skal jeg ligne deg med, du Jerusalems datter? Hva skal jeg sette opp ved siden av deg for å trøste deg, du jomfru, Sions datter? For ditt brudd er stort som havet – hvem kan lege deg?
16For dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer, fordi trøsteren som skulle gi min sjel lindring, er langt borte fra meg. Barna mine er forlatte, for fienden vant.
17Sion rekker ut hendene, men det er ingen som trøster henne. HERREN har befalt om Jakob at hans motstandere skal være rundt omkring ham. Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.
1Å, om mitt hode var vann og mine øyne en tårekilde, så jeg kunne gråte dag og natt over de drepte av mitt folks datter!
4Derfor sa jeg: Vend blikket bort fra meg; jeg vil gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen av mitt folks datter.
5For det er en dag med trengsel, knusing og forvirring fra Herren, hærskarenes Gud, i Synsdalen, med nedbrutte murer og rop til fjellene.
6På murene dine, Jerusalem, har jeg satt vektere; de skal aldri tie, verken dag eller natt. Dere som minner Herren, ti ikke stille,
7og gi ham ingen ro før han grunnfester, før han gjør Jerusalem til en lovsang på jorden.
17La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret og si: Skån ditt folk, Herre, og la ikke din arv bli til spott, så hedningefolkene får råde over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
19For et folk skal bo på Sion i Jerusalem. Du skal ikke gråte mer. Når du roper, vil han være deg meget nådig; når han hører, svarer han deg.
2Hun gråter bittert om natten, tårene renner nedover kinnene. Blant alle sine elskere har hun ingen som trøster henne. Alle hennes venner har handlet svikefullt mot henne, de er blitt hennes fiender.
19Hør ropet fra mitt folks datter fra et land langt borte: Er ikke Herren på Sion? Er ikke hennes konge hos henne? Hvorfor har de vekket min vrede med sine utskårne bilder og fremmede tomheter?
1Hvordan har Herren i sin vrede dekket Sions datter med en sky, og kastet Israels prakt ned fra himmelen til jorden! Han husket ikke sin fotskammel på sin vredes dag.
2Herren har slukt alle Jakobs bosteder og ikke vist medynk; i sin vrede har han revet ned Judas datters festninger, han har lagt dem i grus. Han har vanhelliget riket og dets fyrster.
9Hvorfor roper du så høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver omkommet? For veer har grepet deg som en fødende kvinne.
10Vri deg i smerte og fød, Sions datter, som en kvinne i barnsnød! For nå skal du gå ut av byen, du skal bo på marken, og du skal dra like til Babylon. Der skal du bli reddet; der skal Herren løskjøpe deg fra dine fienders hånd.
11Nå er også mange folkeslag samlet mot deg; de sier: La henne bli vanæret, og la våre øyne se på Sion.
31For jeg hører en røst som av en kvinne i barnsnød, angst som hos en som føder sitt første barn, Sions datters røst; hun klager, hun brer ut hendene og sier: Ve meg nå! For min sjel er utslitt på grunn av mordere.
11Alt hennes folk sukker, de leter etter brød; de har gitt sine kostbarheter for mat for å holde livet oppe. Se, HERRE, og merk deg det, for jeg er blitt foraktet.
12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og se om det finnes en smerte lik min smerte, den som er påført meg, som HERREN har latt komme over meg på sin brennende vredes dag.
2Juda sørger, og byportene sygner hen; folk sitter i sørgeklær på bakken, og ropet fra Jerusalem stiger opp.
4Sions veier sørger, for ingen kommer til høytidene; alle hennes porter ligger øde. Prestene hennes sukker, jomfruene hennes er i sorg, og hun selv er full av bitterhet.
8Og Sions datter står igjen som en hytte i en vingård, som et skur i en agurkåker, som en beleiret by.
17Men hvis dere ikke vil høre, skal min sjel gråte i det skjulte over deres stolthet; mitt øye skal gråte bittert og renne med tårer, fordi Herrens hjord blir ført bort i fangenskap.
17Av dette er hjertet vårt blitt svakt; for alt dette er øynene våre blitt matte.
30De lar sin røst høres over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet, de ruller seg i aske.
12Vil du holde deg tilbake for dette, HERRE? Vil du tie og la oss bli så hardt rammet?
7Mitt øye tæres av sorg; det eldes på grunn av alle mine fiender.
12Hør min bønn, HERRE, og gi øre til mitt rop; vær ikke taus ved mine tårer. For jeg er en fremmed hos deg, en gjest, slik som alle mine fedre.
7Husk, Herre, Edoms barn på Jerusalems dag, de som sa: Riv det ned, riv det ned, helt til grunnen.
3Tårene er blitt min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: Hvor er din Gud?
14Juble, Sions datter! Rop av glede, Israel! Gled deg og fryd deg av hele ditt hjerte, Jerusalems datter!
16Så sier Herren: Hold din røst fra gråt og dine øyne fra tårer, for ditt arbeid skal få sin lønn, sier Herren; de skal vende tilbake fra fiendens land.
1Utsagnet om Synsdalen. Hva feiler deg nå, siden alle har gått opp på takene?
7Redd deg selv, Sion, du som bor hos Babels datter.
9Vær meg nådig, HERRE, for jeg er i nød; mitt øye tæres bort av sorg, ja, min sjel og mitt indre.