Klagesangene 2:8
HERREN hadde satt seg fore å ødelegge Sions datters mur; han har strakt ut målesnoren, han trakk ikke sin hånd tilbake fra ødeleggelsen. Derfor lot han voll og mur klage; de visnet sammen.
HERREN hadde satt seg fore å ødelegge Sions datters mur; han har strakt ut målesnoren, han trakk ikke sin hånd tilbake fra ødeleggelsen. Derfor lot han voll og mur klage; de visnet sammen.
Herren har besluttet å ødelegge muren om datter Sion; han strakte ut målesnoren. Han trakk ikke hånden tilbake fra å ødelegge; voll og mur lot han sørge, sammen visnet de.
Herren planla å ødelegge Sions datters mur; han strakte ut målesnoren. Han trakk ikke sin hånd tilbake fra å tilintetgjøre. Voll og mur sørget; sammen sank de.
HERREN hadde besluttet å ødelegge Sions datters mur. Han spente ut målesnoren, han trakk ikke sin hånd tilbake fra å ødelegge. Han lot voll og mur sørge, de sank sammen.
Herren bestemte seg for å ødelegge Sions mur, han trakk opp en linje for det og holdt ikke igjen hånden fra å ødelegge. Han lot voll og mur gå i sorg; de ble sammen knust. Sela.
Herren hadde til hensikt å ødelegge Sions datters murer; han strakte ut en målesnor, trakk ikke sin hånd tilbake fra å ødelegge, og brakte mur og voll til sorg; de sørget sammen.
Herren har besluttet å ødelegge muren til Sion: han har strukket ut en linje, han har ikke trukket sin hånd tilbake fra ødeleggelsen; derfor klager muren; de klager sammen.
Herren har planlagt å ødelegge Zions datters mur, han strakte ut en målesnor, han trakk ikke sin hånd tilbake før han hadde ødelagt, og han har fått vern og mur til å sørge, de er utslitt sammen.
Herren har bestemt å ødelegge datteren Sions murer. Han har strukket målesnor, og ikke holdt sin hånd tilbake fra å ødelegge. Han sørget over mur og voll, de ble sammen nedtrykt.
Herren har besluttet å ødelegge muren til datteren av Sion: han har strukket ut et målebånd, han har ikke trukket sin hånd tilbake fra ødeleggelse: derfor fikk han vollene og muren til å sørge; de har blitt svake sammen.
Herren har til hensikt å ødelegge Sions datters murer; han har strukket ut et mål og trukket ikke tilbake sin hånd fra ødeleggelsens verk, derfor har forsvarsverket og muren funnet grunn til klage – de bukler sammen i sorg.
Herren har besluttet å ødelegge muren til datteren av Sion: han har strukket ut et målebånd, han har ikke trukket sin hånd tilbake fra ødeleggelse: derfor fikk han vollene og muren til å sørge; de har blitt svake sammen.
Herren har bestemt å ødelegge datter Sions mur. Han har strukket sitt måleinstrument og har ikke trukket sin hånd tilbake fra å ødelegge. Han har fått voll og mur til å sørge, de svinner sammen.
The LORD determined to destroy the wall of the daughter of Zion. He stretched out a measuring line and did not turn back his hand from destroying. He caused rampart and wall to lament; they languished together.
Herren bestemte å ødelegge muren rundt Datteren av Sion; han strakk ut målesnoren, og han holdt ikke tilbake sin hånd fra å ødelegge. Han lot voll og mur sørge; de tynget sammen. Sela.
Herren haver tænkt at fordærve Zions Datters Muur, han udstrakte en Maalesnor, han vendte ikke sin Haand tilbage, før han havde opslugt, og han haver gjort, at Værn og Muur maae sørge, de ere vansmægtede tillige.
The LORD hath purposed to destroy the wall of the daughter of Zion: he hath stretched out a line, he hath not withdrawn his hand from destroying: therefore he made the rampart and the wall to ment; they nguished together.
Herren har bestemt å ødelegge Sions datters murer. Han har strekt målesnoren, ikke trukket sin hånd tilbake fra å ødelegge, slik at vollene og murene jamret; de visnet sammen.
The Lord has purposed to destroy the wall of the daughter of Zion: He has stretched out a line, He has not withdrawn His hand from destroying: therefore He made the rampart and the wall to lament; they languished together.
Herren har besluttet å ødelegge datteren av Sions mur. Han har strukket ut linjen, han har ikke trukket sin hånd tilbake fra ødeleggelsen. Han har fått voll og mur til å klage; de vansmekter sammen.
Jehovah har hatt til hensikt å ødelegge datteren av Sions mur, han har strukket ut en målesnor, han har ikke trukket hånden tilbake fra ødeleggelsen, og han har fått vollene og muren til å sørge, sammen er de svake.
Herren har bestemt å ødelegge Sions datters mur; han har strukket ut målesnoren, han har ikke trukket sin hånd tilbake fra ødeleggelse; og han har fått fordypningen og muren til å klage; de visner sammen.
Herrens hensikt er å ødelegge Sions datters mur; hans snor er strukket ut, han har ikke holdt tilbake sin hånd fra ødeleggelse: han har sendt sorg over tårn og mur, de er sammen blitt svake.
The LORDE thought to breake downe the walles of the doughter Sion, he spred out his lyne, & drewe not in his honde, till he had destroyed them. Therfore mourne the turrettes and the broken walles together.
The Lorde hath determined to destroy the wall of the daughter of Zion: hee stretched out a lyne: hee hath not withdrawen his hande from destroying: therefore hee made the rampart and the wall to lament: they were destroyed together.
The Lorde thought to breake downe the walles of the daughter of Sion, he spread out his line, and drewe not in his hande tyll he had destroyed them: therfore mourne the turrettes, & the broken walles fall downe together.
The LORD hath purposed to destroy the wall of the daughter of Zion: he hath stretched out a line, he hath not withdrawn his hand from destroying: therefore he made the rampart and the wall to lament; they languished together.
Yahweh has purposed to destroy the wall of the daughter of Zion; He has stretched out the line, he has not withdrawn his hand from destroying; He has made the rampart and wall to lament; they languish together.
Devised hath Jehovah to destroy the wall of the daughter of Zion, He hath stretched out a line, He hath not turned His hand from destroying, And He causeth bulwark and wall to mourn, Together -- they have been weak.
Jehovah hath purposed to destroy the wall of the daughter of Zion; He hath stretched out the line, he hath not withdrawn his hand from destroying; And he hath made the rampart and wall to lament; they languish together.
Jehovah hath purposed to destroy the wall of the daughter of Zion; He hath stretched out the line, he hath not withdrawn his hand from destroying; And he hath made the rampart and wall to lament; they languish together.
It is the Lord's purpose to make waste the wall of the daughter of Zion; his line has been stretched out, he has not kept back his hand from destruction: he has sent sorrow on tower and wall, they have become feeble together.
Yahweh has purposed to destroy the wall of the daughter of Zion; He has stretched out the line, he has not withdrawn his hand from destroying; He has made the rampart and wall to lament; they languish together.
ח(Khet) The LORD was determined to tear down Daughter Zion’s wall. He prepared to knock it down; he did not withdraw his hand from destroying. He made the ramparts and fortified walls lament; together they mourned their ruin.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Hennes porter er sunket i jorden; han har ødelagt og brutt hennes bommer. Hennes konge og hennes fyrster er blant hedningene; loven finnes ikke mer, og hennes profeter får heller ikke noe syn fra HERREN.
10Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og spent sekkestrie om seg. Jerusalems jomfruer bøyer hodet mot jorden.
11Mine øyne slites ut av tårer, mitt indre er i opprør, min lever er utøst på jorden for ødeleggelsen av mitt folks datter, fordi barn og spedbarn segner om i byens gater.
4Han spente buen som en fiende; han sto med sin høyre hånd som en motstander og drepte alt som var til glede for øyet i Sions datters telt. Han øste ut sin harme som ild.
5Herren var som en fiende; han har slukt Israel, han har slukt alle hennes palasser. Han har ødelagt Israels festninger og latt sorg og klage vokse hos Judas datter.
6Han har med vold tatt bort sin hytte, som om det var en hagehytte; han har ødelagt sine forsamlingssteder. HERREN har latt høytider og sabbater bli glemt i Sion, og i sin brennende harme har han foraktet både konge og prest.
7Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sin helligdom; han har overgitt murene rundt hennes palasser i fiendens hånd. De har ført larm i HERRENs hus som på en høytidsdag.
1Hvordan har Herren i sin vrede dekket Sions datter med en sky, og kastet Israels prakt ned fra himmelen til jorden! Han husket ikke sin fotskammel på sin vredes dag.
2Herren har slukt alle Jakobs bosteder og ikke vist medynk; i sin vrede har han revet ned Judas datters festninger, han har lagt dem i grus. Han har vanhelliget riket og dets fyrster.
17HERREN har gjort det han hadde besluttet; han har oppfylt sitt ord, det han bød i eldgamle dager. Han har revet ned og ikke vist medynk; han har latt din fiende fryde seg over deg, han har løftet dine motstanderes horn.
18Deres hjerte ropte til Herren: Du Sions datters mur, la tårene renne som en elv dag og natt; unn deg ingen ro, la ikke ditt øyes pupill få hvile.
10Gå opp på hennes murer og ødelegg, men gjør ikke ende på alt. Ta bort hennes murtinder, for de er ikke Herrens.
11Herren har fullbyrdet sin vrede; han har øst ut sin brennende harme og tent en ild i Sion som har fortært dens grunnvoller.
8Og Sions datter står igjen som en hytte i en vingård, som et skur i en agurkåker, som en beleiret by.
15Slik vil jeg fullbyrde min vrede over muren og over dem som smurte den med dårlig mørtel, og jeg skal si til dere: Muren er ikke mer, og heller ikke de som smurte den,
11Den dagen dine murer skal bygges, den dagen skal grensene flyttes langt ut.
17Sion rekker ut hendene, men det er ingen som trøster henne. HERREN har befalt om Jakob at hans motstandere skal være rundt omkring ham. Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.
5For det er en dag med trengsel, knusing og forvirring fra Herren, hærskarenes Gud, i Synsdalen, med nedbrutte murer og rop til fjellene.
12Derfor skal Sion for deres skyld pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli som høydene i skogen.
11Nå er også mange folkeslag samlet mot deg; de sier: La henne bli vanæret, og la våre øyne se på Sion.
12De skal plyndre rikdommene dine og røve varene dine. De skal bryte ned murene dine og ødelegge de vakre husene dine, og de skal kaste steinene dine, tømmeret ditt og støvet ditt ut i havet.
8Mange folkeslag skal gå forbi denne byen, og hver skal si til sin neste: Hvorfor har Herren gjort slik mot denne store byen?
10Dere talte husene i Jerusalem, og husene rev dere ned for å styrke muren.
12Og festningen, den høye festningen på dine murer, skal han rive ned, legge lavt og kaste til jorden, helt ned i støvet.
9Han skal sette beleiringsmaskiner mot murene dine, og med øksene sine skal han bryte ned tårnene dine.
4Den dagen skal en stemme opp en spottesang mot dere og synge en dyster klagesang: Vi er fullstendig plyndret! Han har forandret mitt folks jordlodd. Hvordan kunne han ta det fra meg? Ved å drive bort eierne har han delt opp åkrene våre.
2For du har gjort en by til en ruinhaug, en befestet by til et fall; fremmedes palass er ikke lenger en by, det skal aldri bygges opp igjen.
19For en klagerøst høres fra Sion: Hvordan er vi plyndret! Vi er dypt beskjemmet og forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi boligene våre har kastet oss ut.
13Jeg spenner ut over Jerusalem målesnoren for Samaria og loddsnoren for Akabs hus. Jeg skal tørke Jerusalem som en mann tørker en skål: han tørker den og snur den opp ned.
8Jeg vil gjøre denne byen til en ødemark og til spott; hver den som går forbi, skal bli forferdet og plystre hånlig på grunn av alle dens plager.
6Jeg har utryddet folkene; deres tårn ligger øde. Jeg har lagt gatene deres øde, så ingen går forbi; byene deres er ødelagt, så det ikke er et menneske igjen, ikke en eneste innbygger.
12Se, når muren er falt, blir det ikke da sagt til dere: Hvor er kalkingen dere smurte den med?
15Hev rop mot henne på alle kanter. Hun har gitt seg; hennes grunnvoller er falt, hennes murer er revet ned. For dette er Herrens hevn: Ta hevn over henne; som hun har gjort, slik skal dere gjøre mot henne.
10Dag og natt går de omkring på dens murer; ondskap og ulykke er midt i den.
4Om Edom sier: 'Vi er knust, men vi skal vende tilbake og bygge opp ruinene', så sier Herren over hærskarene: De skal bygge, men jeg skal rive ned. Da skal folk kalle dem 'ondskapens land' og 'folket som Herren er vred på for alltid'.
6For så har Herren, hærskarenes Gud, sagt: Hogg ned trær og kast opp en voll mot Jerusalem! Dette er byen som skal straffes; i hennes indre er det bare undertrykkelse.
8For Jerusalem er ødelagt, og Juda er falt, fordi deres tale og deres gjerninger er mot Herren, for å utfordre hans herlighets åsyn.
5Han kaller sammen sine stormenn; de snubler på sin vei. De skynder seg til muren, og forsvaret blir gjort klart.
6Fra Sions datter er all hennes pryd forsvunnet. Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite; kraftløse flykter de foran forfølgeren.
26Fra deg skal en ikke ta en stein til hjørne eller en stein til grunnvoll; for du skal være øde for alltid, sier Herren.
32Enda samme dag stanser han ved Nob; han rister hånden mot Sions datters berg, Jerusalems høyde.
26Hennes porter skal klage og sørge, og øde og forlatt skal hun sitte på bakken.
7Husk, Herre, Edoms barn på Jerusalems dag, de som sa: Riv det ned, riv det ned, helt til grunnen.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem; han overga dem til ulykke, til forferdelse og til hånlig plystring, slik dere ser med egne øyne.
2Jeg har liknet Sions datter ved en vakker og skjør kvinne.
10Motstanderen har rakt ut hånden mot alle hennes kostelige ting. For hun har sett hedningene gå inn i hennes helligdom, dem du bød at de ikke skulle gå inn i din forsamling.
10På den dagen, sier Herren, skal det høres lyden av et skrik fra Fiskeporten, et hyl fra den nye bydelen og et stort brak fra åsene.
26Kom mot henne fra de ytterste grensene, åpne hennes forrådshus. Kast opp hauger mot henne og legg henne helt øde; la ingenting av henne bli tilbake.
38Se, dager kommer, sier Herren, da byen skal bygges for Herren fra Hananel-tårnet til Hjørneporten.
19Hør ropet fra mitt folks datter fra et land langt borte: Er ikke Herren på Sion? Er ikke hennes konge hos henne? Hvorfor har de vekket min vrede med sine utskårne bilder og fremmede tomheter?