Jesaja 10:32
Enda samme dag stanser han ved Nob; han rister hånden mot Sions datters berg, Jerusalems høyde.
Enda samme dag stanser han ved Nob; han rister hånden mot Sions datters berg, Jerusalems høyde.
Allerede i dag stanser han i Nob; han vifter sin hånd mot Sions datters fjell, mot Jerusalems høyde.
Enda i dag stanser han ved Nob; han rister hånden mot Sions datters fjell, Jerusalems høyde.
Ennå i dag står han i Nob. Han truer med hånden mot Sions datters berg, mot Jerusalems høyde.
Se, Herren, hærskarenes Gud, skal kutte ned greinene med kraft; de høye trær skal hugges ned, og de stolte skal bli ydmyket.
Han vil ennå bli stående i Nob den dagen: han vil vifte med hånden mot Sions datters berg, Jerusalems høyde.
Som han skal stå i Nob den dagen: han skal løfte hånden mot fjellet til Sions datter, Jerusalems høyde.
I dag skal han fortsatt stå i Nob; han skal rekke hånden mot Zions hus, Jerusalems høyde.
I dag skal han stanse ved Nob, løfte sin hånd mot Datteren av Sions fjell, Jerusalems høyde.
Den dagen skal han ennå bli værende i Nob; han skal vifte med hånden mot Sions datters berg, Jerusalemshøyden.
Likevel, den dagen vil han være i Nob; han vil riste sin hånd mot Sions datters fjell, Jerusalems ås.
Den dagen skal han ennå bli værende i Nob; han skal vifte med hånden mot Sions datters berg, Jerusalemshøyden.
Enda en dag til står han ved Nob, han vifter med hånden mot Sions datters fjell, Jerusalems høyde.
Today, they will halt at Nob; they shake their fist at the mountain of the daughter of Zion, the hill of Jerusalem.
Enda i dag vil han stå i Nob, løfte sin hånd mot Sions datters fjell, Jerusalems høyde.
Endnu (bliver man) staaende en Dag i Nob; (saa) skal han røre sin Haand imod Zions Huses Bjerg, Jerusalems Høi.
As yet shall he remain at Nob that day: he shall shake his hand against the mount of the daughter of Zion, the hill of Jerusalem.
Enda den dagen skal han ennå være ved Nob: han skal true med hånden mot Sions datters berg, mot Jerusalems høyde.
As yet he shall remain at Nob that day; he shall shake his hand against the mount of the daughter of Zion, the hill of Jerusalem.
Denne dagen skal han stanse ved Nob: han rister hånden mot Sions datters fjell, mot Jerusalems høyde.
Ennå i dag skal han stoppe i Nob; han vifter med sin hånd mot Sions datters fjell, mot Jerusalems høyde.
Denne dagen skal han stanse ved Nob; han rister hånden mot Sions datters fjell, Jerusalemshøyden.
Akkurat i dag stopper han ved Nob; han rister hånden mot datteren av Sions berg, Jerusalems høyde.
yet shal he remayne at Nob that daye. After that, shal he lift vp his honde agaynst the mount Sion, and agaynst the hill of Ierusalem.
Yet there is a time that he will stay at Nob: he shall lift vp his hand towarde the mount of the daughter Zion, the hill of Ierusalem.
Yet shall he remaine at Nob that day: after that shall he lyft vp his hande against the mount of the daughter Sion the hyll of Hierusalem.
As yet shall he remain at Nob that day: he shall shake his hand [against] the mount of the daughter of Zion, the hill of Jerusalem.
This very day shall he halt at Nob: he shakes his hand at the mountain of the daughter of Zion, the hill of Jerusalem.
Yet to-day in Nob to remain, Wave its hand doth the mount of the daughter of Zion, The hill of Jerusalem.
This very day shall he halt at Nob: he shaketh his hand at the mount of the daughter of Zion, the hill of Jerusalem.
This very day shall he halt at Nob: he shaketh his hand at the mount of the daughter of Zion, the hill of Jerusalem.
This very day he is stopping at Nob; he is shaking his hand against the mountain of the daughter of Zion, the hill of Jerusalem.
This very day he will halt at Nob. He shakes his hand at the mountain of the daughter of Zion, the hill of Jerusalem.
This very day, standing in Nob, they shake their fist at Daughter Zion’s mountain– at the hill of Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Se, Herren, hærskarenes Herre, hogger grenene av med forferdelse; de høye i vekst blir felt, og de hovmodige blir ydmyket.
1Se, Herrens dag kommer, og byttet ditt skal deles midt i byen.
2For jeg skal samle alle folkeslag mot Jerusalem til kamp; byen skal inntas, husene plyndres og kvinnene voldtas; halvparten av byen skal føres i fangenskap, men resten av folket skal ikke bli drevet bort fra byen.
3Da skal Herren gå ut og kjempe mot disse folkeslagene, som når han kjempet på kampens dag.
4Den dagen skal føttene hans stå på Oljeberget, som ligger øst for Jerusalem. Oljeberget skal dele seg midt på fra øst til vest, og det skal bli en veldig dal; den ene halvdelen av fjellet skal flytte seg nordover, og den andre sørover.
9Av redsel skal han flykte til sin festning, og hans fyrster skal bli redde for banneret, sier Herren, han som har sin ild på Sion og sin ovn i Jerusalem.
13Den dagen skal en stor forvirring fra Herren komme over dem. Hver og en skal gripe fatt i hånden til sin neste, og den enes hånd skal løftes mot den andres.
16Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Og til Sion: La ikke hendene synke.
22dette er ordet som Herren har talt om ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg og ler deg til spott; Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
32For fra Jerusalem skal det gå ut en rest, og noen skal slippe unna fra Sions berg. Hærskarenes Herres nidkjærhet skal gjøre dette.
33Derfor sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil dit, ikke rykke fram mot den med skjold og ikke bygge en voll mot den.
6Han har med vold tatt bort sin hytte, som om det var en hagehytte; han har ødelagt sine forsamlingssteder. HERREN har latt høytider og sabbater bli glemt i Sion, og i sin brennende harme har han foraktet både konge og prest.
7Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sin helligdom; han har overgitt murene rundt hennes palasser i fiendens hånd. De har ført larm i HERRENs hus som på en høytidsdag.
8HERREN hadde satt seg fore å ødelegge Sions datters mur; han har strakt ut målesnoren, han trakk ikke sin hånd tilbake fra ødeleggelsen. Derfor lot han voll og mur klage; de visnet sammen.
12Derfor skal Sion for deres skyld pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli som høydene i skogen.
31For fra Jerusalem skal det gå ut en rest, og noen som slipper unna, fra Sions berg. Herrens, hærskarenes Guds iver skal gjøre dette.
32Derfor, så sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil dit, ikke komme fram mot den med skjold og ikke kaste opp en voll mot den.
16Herren brøler fra Sion og lar sin røst lyde fra Jerusalem; himmelen og jorden skjelver. Men Herren skal være håpet for sitt folk og styrken for Israels barn.
31Madmena er på farten; innbyggerne i Gebim samler seg for å flykte.
25Derfor er Herrens vrede tent mot hans folk. Han har rakt ut hånden mot dem og slått dem, fjellene skalv, og likene deres lå sønderrevet midt i gatene. Men for alt dette har ikke hans vrede vendt seg bort; hans hånd er fortsatt rakt ut.
2Se, jeg gjør Jerusalem til et rusbeger for alle folkene rundt omkring, når de går til beleiring både mot Juda og mot Jerusalem.
3På den dagen vil jeg gjøre Jerusalem til en tung løftestein for alle folkeslag. Alle som løfter på den, skal rive seg i stykker, selv om alle jordens folk samler seg mot det.
7På den tiden skal en gave bli båret fram til Herren, hærskarenes Gud, fra et folk som er spredt og avskallet, og fra et folk som er fryktinngytende fra begynnelsen og til nå; et folk som er målt opp og tråkket under fot, hvis land elvene har ødelagt, til stedet for Herrens, hærskarenes Guds, navn, til Sions berg.
9Og det skal skje på den dagen at jeg vil gå til verks for å tilintetgjøre alle folkeslagene som kommer mot Jerusalem.
21Dette er ordet Herren har talt om ham: Jomfru, datter Sion, har foraktet deg og ledd deg til håns; datteren Jerusalem har ristet på hodet av deg.
9Se, jeg vil svinge hånden over dem, og de skal bli til bytte for sine tjenere. Da skal dere kjenne at Herren, hærskarenes Gud, har sendt meg.
7Jeg vil gjøre den som haltet til en rest, og den som var kastet langt bort til et mektig folk. Herren skal være konge over dem på Sions berg fra nå av og til evig tid.
8Og du, tårn for hjorden, Sions datters festning: Til deg skal det komme, ja, det tidligere herredømmet; kongedømmet skal komme til Jerusalems datter.
10Hele landet skal bli som en slette fra Geba til Rimmon, sør for Jerusalem. Men Jerusalem skal heves og være bebodd der den ligger, fra Benjaminporten til stedet ved den første porten, til Hjørneporten, og fra Hananeltårnet til kongens vinpresser.
9Den dagen skal hans befestede byer være som en forlatt grein og en øverste kvist, som de forlot på grunn av Israels barn, og det skal bli øde.
11skulle jeg da ikke, som jeg gjorde med Samaria og hennes avguder, gjøre det samme med Jerusalem og hennes avguder?
12Når Herren har fullført hele sitt verk på Sions berg og i Jerusalem, vil jeg straffe frukten av assyrerkongens stolte hjerte og glansen i hans hovmodige blikk.
11Nå er også mange folkeslag samlet mot deg; de sier: La henne bli vanæret, og la våre øyne se på Sion.
26Herren, hærskarenes Herre, skal svinge en svepe over ham som ved Midianslaktet ved Oreb-klippen. Som hans stav var over havet, slik skal han løfte den, på egyptisk vis.
25Den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, skal spikeren som er slått inn på det sikre stedet, bli fjernet; den skal hugges ned og falle, og byrden som hang på den, skal tas av. For Herren har talt.
4For slik har Herren talt til meg: Som når en løve, en ung løve, brøler over sitt bytte, og en mengde gjetere kalles ut mot den, blir den ikke skremt av deres røst og bøyer seg ikke for deres larm. Slik skal Herren, hærskarenes Gud, stige ned for å stride for Sionfjellet og for høyden der.
4Han spente buen som en fiende; han sto med sin høyre hånd som en motstander og drepte alt som var til glede for øyet i Sions datters telt. Han øste ut sin harme som ild.
17Sion rekker ut hendene, men det er ingen som trøster henne. HERREN har befalt om Jakob at hans motstandere skal være rundt omkring ham. Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.
40Og hele dalen med lik og aske og alle markene til Kidron-bekken, til hjørnet av Hesteporten mot øst, skal være hellige for Herren. Den skal ikke rykkes opp eller rives ned mer, til evig tid.
1Hvordan har Herren i sin vrede dekket Sions datter med en sky, og kastet Israels prakt ned fra himmelen til jorden! Han husket ikke sin fotskammel på sin vredes dag.
12Og festningen, den høye festningen på dine murer, skal han rive ned, legge lavt og kaste til jorden, helt ned i støvet.
32Og på hvert sted hvor straffestaven går fram, den som Herren lar falle over ham, skal det lyde tamburiner og harper; i rystende kamper skal han stride mot ham.
10På den dagen, sier Herren, skal det høres lyden av et skrik fra Fiskeporten, et hyl fra den nye bydelen og et stort brak fra åsene.
20Se på Sion, våre høytiders by! Dine øyne skal se Jerusalem, en stille bolig, et telt som ikke skal tas ned; ingen av pluggene skal noen gang rykkes opp, og ingen av tauene skal briste.
15Alle som går forbi, klapper i hendene over deg; de hveser og rister på hodet over Jerusalems datter: Er dette byen som kalles fullendt i skjønnhet, en glede for hele jorden?
10For den befestede byen skal bli øde, boligen forlatt og ligge som en ørken; der skal kalven beite, der skal den legge seg, og den skal gnage på grenene.
32Hva skal man da svare folkenes sendebud? At Herren har grunnlagt Sion, og de fattige blant hans folk skal søke tilflukt der.
6For så har Herren, hærskarenes Gud, sagt: Hogg ned trær og kast opp en voll mot Jerusalem! Dette er byen som skal straffes; i hennes indre er det bare undertrykkelse.
2Rist støvet av deg; reis deg og sett deg, Jerusalem. Løs deg fra båndene om halsen, du fangne Sions datter.
13Derfor vil jeg ryste himmelen, og jorden skal rykke ut av sitt sted, i Herrens, hærskarenes Guds, harme og på hans brennende vredes dag.