Ve dem som utsteder urettferdige vedtak, og dem som nedtegner undertrykkelse!

Ve dem som vedtar urettferdige lover og skriver undertrykkende påbud.

De bøyer retten fra de svake og røver retten fra mitt folks fattige, så enker blir deres bytte, og de plyndrer de farløse.

De bøyer retten bort fra de svake og frarøver de fattige i mitt folk deres sak, så enker blir deres bytte og farløse deres rov.

Hva vil dere gjøre på straffens dag, når ødeleggelsen kommer fra det fjerne? Hvem vil dere fly til for hjelp, og hvor vil dere gjøre av rikdommen deres?

Hva vil dere gjøre på oppgjørets dag, når ødeleggelsen kommer fra det fjerne? Hvem vil dere fly til for hjelp, og hvor vil dere gjøre av deres rikdom?

Det er ikke annet å gjøre enn å knele blant fangene eller falle blant de drepte. Men i alt dette har ikke hans vrede vendt tilbake, og hans hånd er fortsatt rakt ut.

Det gjenstår ikke annet enn å knele blant fangene og falle blant de drepte. Likevel har hans vrede ikke vendt tilbake; hans hånd er fremdeles rakt ut.

Ve, Assur, staven for min vrede; kjeppen i deres hånd er min harme.

Ve, Assur, min vredes kjepp; staven i deres hånd er min harme.

Mot et gudløst folk sender jeg ham, mot det folket min harme gjelder, gir jeg ham befaling: å ta rov og gripe bytte og gjøre det til tråkk som leiren i gatene.

Mot et gudløst folk sender jeg ham, mot folket som har vakt min vrede byr jeg ham: å ta bytte og rive til seg rov og gjøre det til et tråkk, som gjørme i gatene.

Men han mener det ikke slik, og i sitt hjerte tenker han ikke så; hans plan er å ødelegge, å utrydde mange folkeslag.

Men slik tenker han ikke, og slik planlegger ikke hans hjerte; i sitt hjerte vil han ødelegge og utrydde mange folk.

For han sier: Er ikke mine høvdinger konger alle sammen?

For han sier: Er ikke mine høvdinger alle konger?

Er ikke Kalno som Karkemis? Er ikke Hamat som Arpad? Er ikke Samaria som Damaskus?

Er ikke Kalno som Karkemisj? Er ikke Hamat som Arpad? Er ikke Samaria som Damaskus?

Min hånd nådde til avgudenes riker; deres gudebilder var flere enn i Jerusalem og Samaria.

Likesom min hånd nådde rikene med avguder – deres utskårne bilder var flere enn i Jerusalem og Samaria.

Skulle jeg ikke, som jeg gjorde med Samaria og hennes avguder, også gjøre med Jerusalem og hennes gudebilder?

Skal jeg ikke gjøre med Jerusalem og hennes gudebilder som jeg gjorde med Samaria og hennes avguder?

Når Herren har fullført hele sitt verk på Sions berg og i Jerusalem, vil jeg straffe frukten av det hovmodige hjertet hos kongen av Assur og glansen av hans stolte øyne.

Når Herren har fullført hele sitt verk på Sions berg og i Jerusalem, vil jeg kreve oppgjør for frukten av hjertets hovmod hos kongen av Assur og for den stolte glansen i øynene hans.

For han sier: Ved min hånds kraft har jeg gjort det, og ved min visdom, for jeg er forstandig. Jeg har flyttet folkeslagenes grenser, og deres skatter har jeg plyndret; som en mektig har jeg styrtet dem som satt på tronen.

For han sa: Med min hånds kraft har jeg gjort det, og med min visdom, for jeg er forstandig. Jeg fjernet folkenes grenser, jeg plyndret deres skatter, og som en mektig har jeg støtt ned dem som satt.

Min hånd fant som et rede folkenes rikdom. Som når en samler forlatte egg, samlet jeg hele jorden; ingen rørte en vinge, åpnet munnen eller pep.

Min hånd fant folkenes rikdom som et rede; som en samler forlatte egg, samlet jeg hele jorden. Ingen rørte en vinge, ingen åpnet munnen eller pep.

Kan øksen rose seg mot ham som hugger med den? Kan saga gjøre seg stor mot ham som svinger den? Som om kjeppen svingte den som løfter den, som om staven løftet ham som ikke er tre!

Skal øksen gjøre seg stor mot den som hugger med den, eller saga opphøye seg mot den som svinger den? Som om staven svinger den som løfter den, som om en kjepp løfter ham som ikke er tre!

Derfor sender Herren, Allhærs Gud, tæring blant hans fete, og under hans prakt skal det brenne som en ilds brann.

Derfor sender Herren, Allhærs Gud, magerhet inn blant hans velnærede, og under hans prakt skal det brenne; det skal brenne som en ild.

Israels lys blir til en ild, hans Hellige til en flamme; den brenner og fortærer hans torner og tistler på én dag.

Israels lys blir til ild og hans Hellige til en flamme; den skal brenne og fortære hans torner og tistler på én dag.

Herligheten i hans skog og hans hage blir gjort ende på, både sjel og kropp; det blir som når en syk tæres bort.

Prakten i hans skog og i hans fruktbare mark skal han gjøre ende på, både sjel og kropp; det skal være som når en syk tæres bort.

Det som er igjen av trærne i skogen hans, kan telles; en gutt kan skrive dem opp.

De trærne som er igjen i skogen hans, blir så få at et barn kan skrive dem opp.

Den dagen skal det ikke lenger skje at resten av Israel og de som slapp unna av Jakobs hus støtter seg til ham som slo dem; de skal støtte seg til Herren, Israels Hellige, i sannhet.

Den dagen skal ikke lenger resten av Israel og de som slapp unna av Jakobs hus støtte seg til ham som slo dem; de skal støtte seg til Herren, Israels Hellige, i sannhet.

En rest skal vende om, en rest av Jakob, til Gud, den mektige.

En rest skal vende om, rest av Jakob, til Den veldige Gud.

For om ditt folk, Israel, er som havets sand, skal en rest vende om blant dem. Utslettelse er besluttet; den flommer over med rettferd.

For om ditt folk, Israel, er som havets sand, skal bare en rest vende om; en utslettelse er fast besluttet, og den flommer over med rettferd.

For en fullstendig og fast besluttet utslettelse gjør Herren, Allhærs Gud, i hele landet.

For en ende, fast besluttet, setter Herren, Allhærs Gud, i verk midt i hele landet.

Derfor sier Herren, Allhærs Gud: Vær ikke redd, mitt folk som bor på Sion, for Assur slår deg med kjeppen, og staven hans løftes mot deg på Egypts vis.

Derfor sier Herren, Allhærs Gud: Frykt ikke, mitt folk som bor på Sion, for Assur! Med staven skal han slå deg, og sin kjepp løfter han mot deg, slik som i Egypt.

For ennå bare en liten, liten stund, så tar min harme slutt, og min vrede vender seg mot deres ødeleggere.

For om bare en liten, liten stund tar harmen slutt; og min vrede vender seg for å gjøre ende på dem.

Herren, Allhærs Gud, svinger pisken over ham som da Midjan ble slått ved Orebklippen; staven løfter han over havet, han løfter den som på Egypts vis.

Herren, Allhærs Gud, svinger pisken over ham som ved Midjans slag ved Oreb-klippen; staven løfter han over havet, og han hever den som på veien ut av Egypt.

Den dagen skal byrden hans bli tatt bort fra din skulder og åket fra din nakke; og åket blir brutt på grunn av fett.

Den dagen skal hans byrde tas bort fra din skulder og hans åk fra din nakke, og åket blir ødelagt på grunn av fetmen.

Han kommer til Ajjat, han går forbi gjennom Migron; i Mikmasj legger han utstyret sitt.

Han kommer til Ajjat, han går gjennom Migron; i Mikmas setter han fra seg utstyret.

De krysser vadestedet; Geba blir vår nattely. Rama skjelver, Sauls by Gibea flykter.

Over vadestedet har de gått; i Geba tar de nattely. Rama skjelver, Sauls Gibea har flyktet.

Løft din stemme, Gallims datter! Lytt, Laisha! Du arme Anatot!

Rop høyt, Gallims datter! Lytt, Laisha! Stakkars Anatot!

Madmena flykter; innbyggerne i Gebim søker tilflukt.

Madmena flykter; innbyggerne i Gebim søker tilflukt.

Allerede i dag stanser han i Nob; han vifter sin hånd mot Sions datters fjell, mot Jerusalems høyde.

Enda i dag stanser han ved Nob; han rister hånden mot Sions datters fjell, Jerusalems høyde.

Se, Herren, Allhærs Gud, lop­per av grenverket med skrekkmakt; de som er høye av vekst, blir hogd ned, og de høye blir ydmyket.

Se, Herren, Allhærs Gud, hugger grenene av med skremmende kraft. De høye i vekst blir hogd ned, og de stolte blir ydmyket.

Han hugger skogens kratt med jern, og Libanon faller for den Mektige.

Han hogger skogens kratt med jern, og Libanon faller ved en mektig.