2 Kongebok 19:21
Dette er ordet Herren har talt om ham: Jomfru, datter Sion, har foraktet deg og ledd deg til håns; datteren Jerusalem har ristet på hodet av deg.
Dette er ordet Herren har talt om ham: Jomfru, datter Sion, har foraktet deg og ledd deg til håns; datteren Jerusalem har ristet på hodet av deg.
Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg og spotter deg; Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
Dette er ordet som Herren har talt om ham: Jomfru, datter Sion, forakter og spotter deg; datter Jerusalem rister på hodet bak deg.
Dette er det ord HERREN har talt om ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg, spotter deg. Jerusalems datter ryster på hodet bak deg.
Dette er det ordet Herren har talt mot ham: 'Jomfruen, Sions datter, forakter deg og håner deg, Jerusalems datter rister på hodet etter deg.'
Dette er ordet som Herren har talt mot ham: «Jomfruen, Sions datter, forakter deg, spotter deg. Jerusalems datter rister sitt hode etter deg.»
Dette er ordet som Herren har talt om ham; datteren av Sion har foraktet deg og ledd av deg; datteren av Jerusalem har ristet på hodet mot deg.
Dette er ordet Herren har talt mot ham: Jomfruen, datter Sion, forakter deg, hun håner deg. Datter Jerusalem rister på hodet etter deg.
«Dette er det ord Herren har talt mot ham: 'Jomfruen, Sions datter, har foraktet deg, ledd av deg. Jerusalems datter har ristet på hodet etter deg.'»
«Dette er ordet som Herren har talt om ham; Jomfruen, Sions datter, har foraktet deg og ledd av deg; Jerusalems datter har ristet på hodet mot deg.»
Dette er ordet HERREN har uttalt om ham: Jomfruen, Zions datter, har foraktet deg og ledd av deg, og Jerusalems datter har ristet på hodet av deg.
«Dette er ordet som Herren har talt om ham; Jomfruen, Sions datter, har foraktet deg og ledd av deg; Jerusalems datter har ristet på hodet mot deg.»
Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg og håner deg. Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
This is the word that the Lord has spoken against him: 'The Virgin Daughter Zion despises you and mocks you; the Daughter Jerusalem tosses her head at you as you flee.'
Dette er ordet Herren har talt mot ham: 'Jomfruen, datter Sion, forakter deg og spotter deg; datter Jerusalem rister på hodet etter deg.
Dette er det Ord, som Herren haver talet imod ham: Jomfruen, Zions Datter, hun foragter dig (og) bespotter dig, Jerusalems Datter ryster Hovedet efter dig.
This is the word that the LORD hath spoken concerning him; The virgin the daughter of Zion hath despised thee, and laughed thee to scorn; the daughter of Jerusalem hath shaken her head at thee.
Dette er ordet Herren har talt mot ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg, håner deg; Jerusalems datter rister på hodet bak deg.
This is the word that the LORD has spoken concerning him; The virgin, the daughter of Zion, has despised you and laughed you to scorn; the daughter of Jerusalem has shaken her head at you.
Dette er det ord som Herren har talt mot ham: Sions jomfrudatter forakter deg og spotter deg; Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
'Dette er ordet Herren har talt om ham: Jomfrudatteren av Sion forakte deg og ler av deg. Datteren av Jerusalem rister på hodet bak deg.'
Dette er ordet Herren har talt om ham: Jomfrudatteren av Sion har foraktet deg og ledd av deg; datteren av Jerusalem har rystet sitt hode mot deg.
Dette er ordet som Herren har talt om ham: Jomfrudatteren Sion forakter og håner deg, datteren av Jerusalem rister på hodet etter deg.
This is it that the LORDE hath spoken agaynst him: He hath despysed ye and mocked the O virgin thou doughter Sion: he hath shake his heade at the O doughter Ierusalem.
This is the worde that the Lord hath spoken against him, O Virgine, daughter of Zion, he hath despised thee, and laughed thee to scorne: O daughter of Ierusalem, he hath shaken his head at thee.
This is therefore the worde that the Lorde hath sayd of him: The virgin, euen the daughter of Sion hath despised thee, and laughed thee to scorne O thou king of Assyria, the daughter of Hierusalem hath shaken her head at thee.
This [is] the word that the LORD hath spoken concerning him; The virgin the daughter of Zion hath despised thee, [and] laughed thee to scorn; the daughter of Jerusalem hath shaken her head at thee.
This is the word that Yahweh has spoken concerning him: The virgin daughter of Zion has despised you and ridiculed you; the daughter of Jerusalem has shaken her head at you.
this `is' the word that Jehovah spake concerning him: `Trampled on thee -- laughed at thee, Hath the virgin daughter of Zion Behind thee shaken the head -- Hath the daughter of Jerusalem?
This is the word that Jehovah hath spoken concerning him: The virgin daughter of Zion hath despised thee and laughed thee to scorn; the daughter of Jerusalem hath shaken her head at thee.
This is the word that Jehovah hath spoken concerning him: The virgin daughter of Zion hath despised thee and laughed thee to scorn; the daughter of Jerusalem hath shaken her head at thee.
This is the word which the Lord has said about him: In the eyes of the virgin daughter of Zion you are shamed and laughed at; the daughter of Jerusalem has made sport of you.
This is the word that Yahweh has spoken concerning him: "The virgin daughter of Zion has despised you and ridiculed you. The daughter of Jerusalem has shaken her head at you.
This is what the LORD says about him:“The virgin daughter Zion despises you, she makes fun of you; Daughter Jerusalem shakes her head after you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Da sendte Jesaja, Amos’ sønn, bud til Hiskia og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi du ba til meg mot Sankerib, Assyrias konge,
22dette er ordet som Herren har talt om ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg og ler deg til spott; Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
23Hvem er det du har hånet og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.
22Hvem er det du har hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne høyt? Mot den Hellige i Israel.
23Gjennom dine sendebud har du spottet Herren og sagt: Med mengden av mine vogner har jeg dratt opp til fjellenes høyder, til Libanons utkanter. Jeg vil hogge ned de høye sedrene der og de utvalgte sypressene; jeg vil trenge inn i hans ytterste tilholdssteder, inn i hans frodige skog.
15Alle som går forbi, klapper i hendene over deg; de hveser og rister på hodet over Jerusalems datter: Er dette byen som kalles fullendt i skjønnhet, en glede for hele jorden?
10Slik skal dere tale til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg når han sier: Jerusalem skal ikke gis i hendene på Assyrias konge.
11Du har jo hørt hva Assyrias konger har gjort med alle land: lagt dem fullstendig øde. Og du skulle bli frelst?
16Herren sier: Fordi Sions døtre er hovmodige, går med løftet nakke og lokkende øyne, tripper mens de går og lar det klirre om føttene,
17skal Herren slå Sions døtres hode med skurv, og Herren skal blotte deres nakenhet.
13Derfor sier Herren: Spør nå blant folkeslagene: Hvem har hørt slike ting? Israels jomfru har gjort noe helt forferdelig.
6Jesaja sa til dem: Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, de som kongen av Assyrias tjenere har spottet meg med.
20Da sendte Jesaja, Amos’ sønn, dette bud til Hiskia: Så sier Herren, Israels Gud: Bønnen du ba til meg om Sanherib, Assyrias konge, har jeg hørt.
12Når Herren har fullført hele sitt verk på Sions berg og i Jerusalem, vil jeg straffe frukten av assyrerkongens stolte hjerte og glansen i hans hovmodige blikk.
16Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens ord.
32Enda samme dag stanser han ved Nob; han rister hånden mot Sions datters berg, Jerusalems høyde.
7Alle som ser meg, spotter meg; de vrenger leppene, de rister på hodet og sier:
11Nå er også mange folkeslag samlet mot deg; de sier: La henne bli vanæret, og la våre øyne se på Sion.
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens, hærskarenes Guds, ord:
14Derfor, hør Herrens ord, dere spottere, som styrer dette folket i Jerusalem.
14Også sønnene til dem som plaget deg, skal komme og bøye seg for deg, og alle som foraktet deg, skal kaste seg ned ved dine fotsåler. De skal kalle deg Herrens by, Sion for Israels Hellige.
15Skjønt du var forlatt og hatet, så ingen gikk gjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig herlighet, en glede for mange slekter.
6Jesaja sa til dem: Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, som Assyrias konges tjenere har spottet meg med.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem; han overga dem til ulykke, til forferdelse og til hånlig plystring, slik dere ser med egne øyne.
8Jerusalem har syndet grovt; derfor er hun blitt til noe en vender seg bort fra. Alle som æret henne, forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet. Ja, hun sukker og vender seg bort.
9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store hovmod.
17HERREN har gjort det han hadde besluttet; han har oppfylt sitt ord, det han bød i eldgamle dager. Han har revet ned og ikke vist medynk; han har latt din fiende fryde seg over deg, han har løftet dine motstanderes horn.
3De sa til ham: Slik sier Hiskia: Denne dagen er en nødens dag, en refsens dag og en spottens dag; barna er kommet til fødsel, men det finnes ikke kraft til å føde.
16Herre, bøy ditt øre og hør! Åpne, Herre, dine øyne og se! Hør Sanheribs ord, som han har sendt for å håne den levende Gud.
15Herren har tråkket ned alle mine mektige menn i mitt indre; han har kalt sammen en forsamling mot meg for å knuse mine unge menn. Herren har tråkket jomfruen, Judas datter, som i en vinpresse.
17Sion rekker ut hendene, men det er ingen som trøster henne. HERREN har befalt om Jakob at hans motstandere skal være rundt omkring ham. Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.
57Før din ondskap ble avslørt — slik det skjedde da du fikk spott fra Syrias døtre og fra alle rundt henne, filisternes døtre, som foraktet deg rundt omkring —
10Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og spent sekkestrie om seg. Jerusalems jomfruer bøyer hodet mot jorden.
4Hvorfor skryter du av dalene, din frodige dal, du frafalne datter, du som stolte på dine skatter og sa: Hvem kan komme mot meg?
10Så skal dere tale til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg når han sier: Jerusalem skal ikke bli overgitt i Assyrias konges hånd.
11Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort mot alle land ved å legge dem fullstendig øde. Og du skulle bli frelst?
32Derfor, så sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil dit, ikke komme fram mot den med skjold og ikke kaste opp en voll mot den.
1Hvordan har Herren i sin vrede dekket Sions datter med en sky, og kastet Israels prakt ned fra himmelen til jorden! Han husket ikke sin fotskammel på sin vredes dag.
8Men du, HERRE, ler av dem; du spotter alle hedningene.
14Juble, Sions datter! Rop av glede, Israel! Gled deg og fryd deg av hele ditt hjerte, Jerusalems datter!
15For se, jeg gjør deg liten blant folkene, foraktet blant mennesker.
27Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For fra den tid du talte om ham, hoppet du av glede.
2Rist støvet av deg; reis deg og sett deg, Jerusalem. Løs deg fra båndene om halsen, du fangne Sions datter.
11Den dagen skal du ikke lenger skamme deg over alle dine gjerninger, som du har syndet mot meg med. For da vil jeg fjerne fra din midte dem som jubler i ditt hovmod, og du skal ikke mer være hovmodig på grunn av mitt hellige fjell.
3De sa til ham: Så sier Hiskia: Denne dagen er en trengselsdag, en refselsens og spottens dag. For barna er kommet til fødselen, men det er ikke kraft til å føde.
1Det synet som Jesaja, Amos’ sønn, så om Juda og Jerusalem.
19Rabsjake sa til dem: Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er dette for en tillit som du stoler på?
8Jeg vil gjøre denne byen til en ødemark og til spott; hver den som går forbi, skal bli forferdet og plystre hånlig på grunn av alle dens plager.
19Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt; på helbredelsens tid, men se – ulykke!
5De som er nær, og de som er langt borte fra deg, skal spotte deg, du som er beryktet og hardt plaget.