Esekiel 13:12
Se, når muren er falt, blir det ikke da sagt til dere: Hvor er kalkingen dere smurte den med?
Se, når muren er falt, blir det ikke da sagt til dere: Hvor er kalkingen dere smurte den med?
Og se, muren er falt! Da blir det sagt til dere: Hvor er kalken som dere strøk på?
Og når muren har falt, vil det ikke bli sagt til dere: Hvor er kalken som dere smurte den med?
Se, når veggen faller, skal det ikke da bli sagt til dere: Hvor er kalken dere kalket med?
Når veggen har falt, vil dere ikke bli spurt: 'Hvor er pussen som dere brukte?'.
Se, når veggen faller, skal det ikke bli sagt til dere: Hvor er pussen dere pusset den med?
Se, når muren har falt, skal ikke spørsmålet bli stilt til dere: Hvor er det dere dekket den?
Og når muren faller, skal det ikke da bli sagt til dere: Hvor er det som dere pusset?
Når veggen faller, skal man ikke spørre dere: Hvor er kalken som dere strøk på den?
Se, når muren faller, skal det ikke bli sagt til dere: Hvor er kalken dere strøk med?
Når muren da faller, skal det ikke bli sagt til dere: «Hvor er pudsen dere har brukt?»
Se, når muren faller, skal det ikke bli sagt til dere: Hvor er kalken dere strøk med?
Når veggen faller, skal det sies til dere: Hvor er da kalken som dere smurte på den?
When the wall falls, people will ask you, ‘Where is the whitewash you applied?’
Når muren faller, skal det ikke bli sagt til dere: Hvor er kalken som dere smurte den med?
Og see, naar Væggen er falden, mon der da ikke skal siges til eder: Hvor er det Anstrøgne, som I have anstrøget?
Lo, when the wall is fallen, shall it not be said unto you, Where is the daubing wherewith ye have daubed it?
Se, når veggen faller, skal det ikke bli sagt til dere: Hvor er kalken som dere kalket den med?
Surely, when the wall has fallen, will it not be said to you, 'Where is the daubing with which you have daubed it?'
Når muren har falt, skal det ikke bli sagt til dere: Hvor er kalkingen som dere kalket den med?
Og se, veggen har falt! Vil ikke en si til dere: Hvor er kalken dere smurte?
Se, når muren faller, skal det ikke sies til dere, Hvor er pussen dere smurte den med?
Og når muren har falt, skal de ikke si til dere, Hvor er kalken som dere kalket den med?
so shal ye wall come downe. Shal it not then be sayde vnto you: where is now the morter, that ye dawbed it withall?
Lo, when the wall is fallen, shall it not bee sayd vnto you, Where is the daubing wherewith ye haue daubed it?
And lo, when the wall is fallen, shall it not then be sayd vnto you, Where is nowe your morter that ye daubed it withall?
Lo, when the wall is fallen, shall it not be said unto you, Where [is] the daubing wherewith ye have daubed [it]?
Behold, when the wall is fallen, shall it not be said to you, Where is the daubing with which you have daubed it?
And lo, fallen hath the wall! Doth not one say unto you, Where `is' the daubing that ye daubed?
Lo, when the wall is fallen, shall it not be said unto you, Where is the daubing wherewith ye have daubed it?
Lo, when the wall is fallen, shall it not be said unto you, Where is the daubing wherewith ye have daubed it?
And when the wall has come down, will they not say to you, Where is the whitewash which you put on it?
Behold, when the wall has fallen, shall it not be said to you, Where is the plaster with which you have plastered it?
When the wall has collapsed, people will ask you,“Where is the whitewash you coated it with?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Fordi de har forført mitt folk ved å si: Fred, mens det ikke er noen fred, og fordi når én bygger en mur, så smører andre den over med dårlig mørtel,
11skal du si til dem som smører den over med dårlig mørtel: Den skal falle. Det skal komme et styrtregn; og dere, store haglsteiner, skal falle, og en stormvind skal rive den ned.
13Derfor sier Herren Gud: I min harme vil jeg la en stormvind rive den, det skal komme et styrtregn i min vrede, og store haglsteiner i min harme skal fortære den.
14Så vil jeg rive ned muren som dere har smurt med dårlig mørtel, og kaste den til jorden, så grunnvollen blir blottlagt. Den skal falle, og dere skal gå til grunne midt i den. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
15Slik vil jeg fullbyrde min vrede over muren og over dem som smurte den med dårlig mørtel, og jeg skal si til dere: Muren er ikke mer, og heller ikke de som smurte den,
16nemlig Israels profeter som profeterer om Jerusalem og ser fredsvisjoner for henne, enda det ikke er fred, sier Herren Gud.
13skal denne skylden bli for dere som et brudd som står for fall, som buler ut i en høy mur, og som plutselig, i et øyeblikk, raser sammen.
28Og landets profeter har strøket over for dem med puss som ikke holder, de ser tomme syner og spår løgn for dem; de sier: Så sier Herren Gud, enda Herren ikke har talt.
11For steinen i muren skal rope, og bjelken i treverket skal svare den.
5Dere har ikke gått opp i bruddene, heller ikke murt igjen muren for Israels hus, så det kunne stå i striden på Herrens dag.
12Og festningen, den høye festningen på dine murer, skal han rive ned, legge lavt og kaste til jorden, helt ned i støvet.
5Grav deg gjennom muren mens de ser på, og bær det ut den veien.
10Dere talte husene i Jerusalem, og husene rev dere ned for å styrke muren.
11Dere laget også en grøft mellom de to murene for vannet fra den gamle dammen; men dere så ikke til ham som skapte det, og hadde ikke aktelse for ham som formet det for lenge siden.
8HERREN hadde satt seg fore å ødelegge Sions datters mur; han har strakt ut målesnoren, han trakk ikke sin hånd tilbake fra ødeleggelsen. Derfor lot han voll og mur klage; de visnet sammen.
11Den dagen dine murer skal bygges, den dagen skal grensene flyttes langt ut.
7Han førte meg til døren inn til forgården, og da jeg så, var det et hull i muren.
8Da sa han til meg: Menneskesønn, grav nå i muren! Jeg gravde i muren, og se, en dør.
11For se, Herren har gitt befaling, og han slår det store huset så det får brudd og det lille huset så det får sprekker.
41Han skal la huset bli skrapt på innsiden rundt omkring, og de skal tømme støvet som de skraper av, utenfor byen på et urent sted.
42Så skal de ta andre steiner og legge dem på stedet der de første steinene var, og han skal ta ny mørtel og pusse huset.
31Se, den var helt dekket av torner, brenneslene hadde dekket grunnen, og steinmuren var revet ned.
12De skal plyndre rikdommene dine og røve varene dine. De skal bryte ned murene dine og ødelegge de vakre husene dine, og de skal kaste steinene dine, tømmeret ditt og støvet ditt ut i havet.
10Gå opp på hennes murer og ødelegg, men gjør ikke ende på alt. Ta bort hennes murtinder, for de er ikke Herrens.
27Regnet styrtet ned, elvene kom, og vinden blåste og slo mot det huset; og det falt, og fallet var stort.
2Jesus sa til ham: Ser du disse store bygningene? Det skal ikke bli stein tilbake på stein som ikke skal bli revet ned.
8Om morgenen kom Herrens ord til meg og sa:
9Menneskesønn, har ikke Israels hus, den gjenstridige slekten, sagt til deg: Hva er det du gjør?
4Er det da tid for dere til å bo i hus med panel, mens dette huset ligger øde?
45Da skal han rive ned huset, steinene i det, tømmeret og all mørtelen i huset, og føre det ut av byen til et urent sted.
10Teglsteinene har falt, men vi skal bygge med tilhugget stein; sikomorene er hugget ned, men vi vil sette sedrer i stedet.
21Herrens ord kom til meg og sa:
13Ve den som bygger sitt hus med urett og sine saler med urett, som lar sin neste arbeide for seg uten lønn og ikke gir ham hans betaling,
14som sier: Jeg vil bygge meg et stort hus med romslige saler, og hugger seg ut vinduer, og kler det med sedertrepanel og maler det i cinnober.
7Har dere ikke sett et tomt syn og talt løgnaktig spådom, når dere sier: Herren sier det, enda jeg ikke har talt?
8Derfor, så sier Herren Gud: Fordi dere har talt tomhet og sett løgnaktige syner, se, da er jeg imot dere, sier Herren Gud.
30Og du, menneskesønn, dine landsmenn snakker fortsatt om deg ved murene og i husdørene; de sier til hverandre, hver til sin bror: Kom, jeg ber dere, og hør hva det er for et ord som kommer fra Herren.
12Derfor skal Sion for deres skyld pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli som høydene i skogen.
9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store hovmod.
4Slik skal du si til ham: Så sier Herren: Se, det jeg har bygd, river jeg ned, og det jeg har plantet, rykker jeg opp – hele dette landet.
16Hva har du her, og hvem har du her, siden du hugger ut et gravkammer for deg her, som en som hugger seg et gravkammer i høyden og hogger seg en bolig i fjellet?
3Hvor lenge vil dere legge onde planer mot en mann? Dere skal alle bli slått ned: som en lutende mur skal dere være, som et vaklende gjerde.
19For så sier Herren Gud: Når jeg gjør deg til en øde by, lik byer som ikke er bebodd, når jeg lar dypet stige opp over deg og store vann dekke deg,
24Menneskesønn, si til landet: Du er det landet som ikke er renset og ikke fikk regn på vredens dag.
17Jeg slo dere med sviende vind og med meldugg og med hagl i alt arbeid som hendene deres gjorde; likevel vendte dere dere ikke til meg, sier Herren.
1Utsagnet om Synsdalen. Hva feiler deg nå, siden alle har gått opp på takene?
4De skal ødelegge Tyrus’ murer og bryte ned tårnene hennes. Jeg vil også skrape av støvet fra henne og gjøre henne lik toppen av en klippe.
9Dere ventet mye, men se, det ble lite; og når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
17Jeg vil legge retten til målesnor og rettferd til loddsnor. Haglet skal feie bort løgnens tilflukt, og vannene skal oversvømme gjemmestedet.
10Dag og natt går de omkring på dens murer; ondskap og ulykke er midt i den.