Salmenes bok 80:4
Herre, hærskarenes Gud, hvor lenge vil du være vred på ditt folks bønn?
Herre, hærskarenes Gud, hvor lenge vil du være vred på ditt folks bønn?
Gud, før oss tilbake; la ditt ansikt lyse, så blir vi frelst!
Gud, før oss tilbake; la ditt ansikt lyse, så blir vi frelst.
HERRE, hærskarenes Gud, hvor lenge vil du vredes mot ditt folks bønn?
Gud, ta oss tilbake. La ditt ansikt lyse, så vi kan bli frelst.
Herre, hærskarenes Gud, hvor lenge vil du være vred på ditt folks bønn?
Å Herre Gud for hærskarene, hvor lenge vil du være sint på din folks bønn?
Gud, vend oss om, la ditt ansikt skinne, så vi blir frelst.
Gud, vend oss igjen, la ditt ansikt lyse, så vi blir frelst!
Herre, hærskarenes Gud, hvor lenge vil du være vred på ditt folks bønn?
Herre, Gud for hærskarene, hvor lenge skal du være vred over ditt folks bønn?
Herre, hærskarenes Gud, hvor lenge vil du være vred på ditt folks bønn?
Gud, før oss tilbake, la ditt ansikt lyse, så vi blir frelst!
God, restore us! Make your face shine upon us so that we may be saved.
Gud, gjenreis oss! La ditt ansikt skinne, så vi blir frelst!
Gud! omvend os, og lad dit Ansigt lyse, saa blive vi frelste.
O LORD God of hosts, how long wilt thou be angry against the prayer of thy people?
Herre, hærskarenes Gud, hvor lenge vil du være vred på ditt folks bønner?
O LORD God of hosts, how long will you be angry against the prayer of your people?
Herre, hærskarenes Gud, hvor lenge vil du være vred på dine folks bønn?
Jehovah, hærskarenes Gud, hvor lenge skal din vrede brenne mot ditt folks bønn?
Jehova, hærskarenes Gud, hvor lenge vil du være vred på ditt folks bønn?
Herre Gud, hærskarenes Gud, hvor lenge vil din vrede brenne mot ditt folk?
O LORDE God of hoostes, how loge wilt thou be angrie ouer the prayer of thy people?
O Lord God of hostes, how long wilt thou be angrie against the prayer of thy people?
O God, Lorde of hoastes: howe long wylt thou be angry at the prayer of thy people?
O LORD God of hosts, how long wilt thou be angry against the prayer of thy people?
Yahweh God of hosts, How long will you be angry against the prayer of your people?
Jehovah, God of Hosts, till when? Thou hast burned against the prayer of Thy people.
O Jehovah God of hosts, How long wilt thou be angry against the prayer of thy people?
O Jehovah God of hosts, How long wilt thou be angry against the prayer of thy people?
O Lord God of armies, how long will your wrath be burning against the rest of your people?
Yahweh God of Armies, How long will you be angry against the prayer of your people?
O LORD God of Heaven’s Armies! How long will you remain angry at your people while they pray to you?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Hvor lenge, Herre? Skal du være vred for alltid? Skal din nidkjærhet brenne som ild?
6Øs ut din vrede over hedningene som ikke har kjent deg, og over de riker som ikke har påkalt ditt navn.
3Du har tatt bort all din vrede; du har vendt deg fra din brennende harme.
4Før oss tilbake, du vår frelses Gud, og la din vrede mot oss ta slutt.
5Vil du være vred på oss for alltid? Vil du la din vrede vare gjennom alle slekter?
6Vil du ikke la oss få liv igjen, så ditt folk kan glede seg i deg?
13Vend tilbake, Herre – hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere.
3Gud, før oss tilbake; la ditt ansikt lyse, så blir vi frelst.
5Du gir dem tårers brød å spise og rikelig med tårer å drikke.
6Du gjør oss til et stridsemne for våre naboer, og våre fiender ler seg imellom.
7Hærskarenes Gud, før oss tilbake; la ditt ansikt lyse, så blir vi frelst.
46Hvor lenge, Herre? Vil du skjule deg for alltid? Skal din vrede brenne som ild?
10Gud, hvor lenge skal motstanderen håne? Skal fienden spotte ditt navn for alltid?
1Hvor lenge vil du glemme meg, Herre? For alltid? Hvor lenge vil du skjule ansiktet ditt for meg?
2Hvor lenge skal jeg rådføre meg med meg selv i mitt indre, med sorg i hjertet dag etter dag? Hvor lenge skal min fiende ha overtaket over meg?
1Gud, hvorfor har du forkastet oss for alltid? Hvorfor brenner din vrede mot fårene på din beitemark?
18Da vil vi ikke vende oss bort fra deg. Gjør oss levende, så skal vi påkalle ditt navn.
19Før oss tilbake, Herre, hærskarenes Gud; la ditt ansikt lyse, så blir vi frelst.
9Vær ikke svært vred, HERRE, og kom ikke urett i hu for alltid. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
12Vil du holde deg tilbake for dette, HERRE? Vil du tie og la oss bli så hardt rammet?
1Gud, du har forkastet oss, du har spredt oss, du har vært vred; vend deg til oss igjen.
20Hvorfor glemmer du oss for alltid og forlater oss så lenge?
21Vend oss til deg, Herre, så skal vi vende om; forny våre dager som i gammel tid.
22Men du har helt forkastet oss; du er svært vred på oss.
16Herre, etter all din rettferdighet ber jeg: La din vrede og harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle rundt oss.
3Min sjel er også sterkt forferdet; men du, HERRE, hvor lenge?
17La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret og si: Skån ditt folk, Herre, og la ikke din arv bli til spott, så hedningefolkene får råde over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
18Da vil Herren bli nidkjær for sitt land og forbarme seg over sitt folk.
8Herre, hærskarenes Gud, hør min bønn; vend øret til, Jakobs Gud! Sela.
12Da tok Herrens engel til orde og sa: Herre, over hærskarene, hvor lenge vil du ikke vise barmhjertighet mot Jerusalem og Judas byer, som du har vært vred på i disse sytti årene?
14Vend tilbake, vi ber deg, hærskarenes Gud; se ned fra himmelen, se, og ta deg av dette vintreet.
4Han river seg selv i sin vrede; skal jorden forlates for din skyld, og skal klippen flyttes fra sin plass?
7Vil Herren forkaste for alltid? Vil han ikke mer være nådig?
23Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? Reis deg, forkast oss ikke for alltid.
24Hvorfor skjuler du ditt ansikt og glemmer vår nød og vår undertrykkelse?
43Du har dekket deg med vrede og forfulgt oss; du har slått i hjel, du har ikke vist medynk.
44Du har dekket deg med en sky, så vår bønn ikke skulle slippe igjennom.
3Herre, hvor lenge skal de onde, hvor lenge skal de onde seire?
7For vi fortæres av din vrede, vi forferdes av din harme.
8For dette: Bind sekk om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
1HERRE, refse meg ikke i din vrede, og tukt meg ikke i din brennende harme.
2Herren, vær nådig mot oss; vi har ventet på deg. Vær vår arm hver morgen, vår frelse også i trengselens tid.
39så hør du fra himmelen, fra din bolig, deres bønn og deres begjæringer, og før deres sak og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
40Så, min Gud, la, jeg ber deg, dine øyne være åpne, og la dine ører være lydhøre for bønnen som blir bedt på dette stedet.
7Skal de slippe unna med sin urett? Styrt folkene ned i din vrede, Gud.
52La dine øyne være åpne for din tjeners inderlige bønn og for ditt folk Israels inderlige bønn, så du hører på dem i alt de roper til deg om.
11Er det ikke du, Gud, som har forkastet oss? Vil ikke du, Gud, dra ut med våre hærer?
28Vend likevel øret til din tjeners bønn og inderlige bønn, Herre min Gud, og hør ropet og bønnen som din tjener bærer fram for deg i dag,
9Nå ber jeg dere: Be Gud om at han må være nådig mot oss! Men når dette kommer fra deres hånd, skulle han da ta hensyn til dere? sier Herren over hærskarene.
1Herre, refs meg ikke i din vrede; tukte meg ikke i din brennende harme.