Jeremia 11:20
Men, Herre, hærskarenes Gud, du som dømmer rettferdig, som prøver nyrer og hjerte, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt min sak fram.
Men, Herre, hærskarenes Gud, du som dømmer rettferdig, som prøver nyrer og hjerte, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt min sak fram.
Men Herren, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig, som prøver nyrer og hjerte: La meg få se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min sak.
Men Herren, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig og prøver nyrer og hjerte, la meg få se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min sak.
Men, HERRE, hærskarenes Gud, du som dømmer rettferdig og prøver nyrer og hjerte, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg overgitt min sak.
Men Herren, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig og prøver hjerter og sinn, la meg få se din hevn over dem, for jeg har lagt frem min sak for deg.
Men, Herre, hærskarenes Gud, du som dømmer rettferdig, som prøver hjerter og sinn, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min sak.
Men, O Herren over hærskarene, som dømmer rettferdig, som prøver hjerter og nyrer, la meg få se din hevn over dem; for til deg har jeg vist min sak.
Men, Herre Allhærs Gud! Du rettferdige dommer, som prøver hjerte og sinn, jeg skal se din hevn over dem, for jeg har lagt min sak for deg.
Men Herren, hærskarenes Gud, dømmer rettferdig, som prøver nyrer og hjerte. Jeg vil se hevn over dem, for til deg har jeg kunngjort min sak.
Men, o hærskarenes Herre, du som dømmer rettferdig, som prøver hjertene og sinnene, la meg se din hevn over dem; for til deg har jeg lagt fram min sak.
Men, O HERREN Sebaot, du som dømmer rettferdig og prøver nerver og hjerte, la meg se din straff over dem! For til deg har jeg betrodd min sak.
Men, o hærskarenes Herre, du som dømmer rettferdig, som prøver hjertene og sinnene, la meg se din hevn over dem; for til deg har jeg lagt fram min sak.
Men, Herren, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig, som prøver hjerter og sinn, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg overgitt min sak.
But, LORD of Hosts, who judges righteously and tests the heart and mind, let me see your vengeance on them, for I have presented my case to you.
Men, Herre, hærskarenes Gud, du rettferdige dommer, prøver av nyrer og hjerte, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg åpenbart min sak.
Men, Herre Zebaoth! du retfærdige Dommer, som prøver Nyrer og Hjerte, jeg skal see din Hevn paa dem, thi jeg haver aabenbaret for dig min Sag.
But, O LORD of hosts, that judgest righteously, that triest the reins and the heart, let me see thy vengeance on them: for unto thee have I revealed my cause.
Men, Herre, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig, som prøver hjerter og sinn, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt frem min sak.
But, O LORD of hosts, who judges righteously, who tests the heart and the mind, let me see your vengeance on them, for I have presented my case to you.
Men, Herre over hærskarene, som dømmer rettferdig, som prøver hjertet og tankene, jeg skal se din hevn over dem; for til deg har jeg åpenbart min sak.
Men, Herre, hærskarenes Gud, du som dømmer rettferdig, som prøver hjertet og nyrene, la meg se din hevn over dem, for deg har jeg betrodd min sak.
Men du, hærskarenes Herre, som dømmer rettferdig, som prøver hjertet og sinnet, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg avslørt min sak.
Men, hærskarenes Herre, som dømmer rettferdig, som prøver tanker og hjerte, la meg se din straff komme over dem: for jeg har lagt min sak fram for deg.
Therfore I will beseke the now (o LORDE of hoostes) thou rightuous iudge, thou that tryest the reynes and the hertes: let me se the auenged of them, for vnto the haue I committed my cause.
But O Lord of hostes, that iudgest righteously, and triest the reines and the heart, let me see thy vengeance on them: for vnto thee haue I opened my cause.
Therfore I wyll beseche thee nowe (O Lorde of hoastes) thou righteous iudge, thou that tryest the raynes and the heartes, let me see thee auenged of them: for vnto thee haue I committed my cause.
But, O LORD of hosts, that judgest righteously, that triest the reins and the heart, let me see thy vengeance on them: for unto thee have I revealed my cause.
But, Yahweh of Hosts, who judge righteously, who try the heart and the mind, I shall see your vengeance on them; for to you have I revealed my cause.
And O Jehovah of Hosts, judging righteousness, Trying reins and heart, I do see Thy vengeance against them, For unto Thee I have revealed my cause.'
But, O Jehovah of hosts, who judgest righteously, who triest the heart and the mind, I shall see thy vengeance on them; for unto thee have I revealed my cause.
But, O Jehovah of hosts, who judgest righteously, who triest the heart and the mind, I shall see thy vengeance on them; for unto thee have I revealed my cause.
But, O Lord of armies, judging in righteousness, testing the thoughts and the heart, let me see your punishment come on them: for I have put my cause before you.
But, Yahweh of Armies, who judges righteously, who tests the heart and the mind, I shall see your vengeance on them; for to you have I revealed my cause.
So I said,“O LORD of Heaven’s Armies, you are a just judge! You examine people’s hearts and minds. I want to see you pay them back for what they have done because I trust you to vindicate my cause.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10For jeg hørte mange baktale: Skrekk på alle kanter! Meld fra, sier de, så skal vi melde fra. Alle mine fortrolige lurer på når jeg skal snuble: Kanskje han lar seg lokke, så får vi overtaket på ham og kan ta vår hevn over ham.
11Men Herren er med meg som en mektig, fryktinngytende kriger. Derfor skal mine forfølgere snuble; de skal ikke få overtaket. De skal bli dypt til skamme, for det skal ikke lykkes for dem. Deres evige vanære skal aldri bli glemt.
12Herre, hærskarenes Gud, du som prøver den rettferdige, som ser nyrer og hjerte, la meg se din hevn over dem, for jeg har lagt min sak fram for deg.
3Men du, HERRE, kjenner meg; du har sett meg og prøvd mitt hjerte overfor deg. Dra dem ut som sauer til slakting, og gjør dem klare for slaktedagen.
59Herre, du har sett uretten mot meg; døm min sak.
60Du har sett all deres hevnlyst og alle deres planer mot meg.
15Herre, du vet det: Husk meg, se til meg, og hevn meg på mine forfølgere. Ta meg ikke bort i din langmodighet. Vit at for din skyld har jeg båret vanære.
18Herren lot meg få vite det, og jeg visste det; da viste du meg deres gjerninger.
19Men jeg var som et lam eller en okse som føres til slakting; jeg visste ikke at de hadde lagt onde planer mot meg og sa: La oss ødelegge treet med frukten på det, og la oss utrydde ham fra de levendes land, så hans navn ikke lenger blir husket.
21Derfor, så sier Herren om mennene i Anatot, de som står deg etter livet og sier: Profeter ikke i Herrens navn, ellers dør du for vår hånd:
1Rettferdig er du, HERRE, når jeg går i rette med deg; men la meg tale med deg om dine dommer: Hvorfor lykkes de ugudeliges vei? Hvorfor er alle lykkelige, de som handler så troløst?
23Våkn opp, stå fram for min rett, til min sak, min Gud og min Herre.
24Døm meg, HERRE, min Gud, etter din rettferdighet; la dem ikke få glede seg over meg.
8Herren skal dømme folkene. Døm meg, Herre, etter min rettferdighet og etter den rettskaffenhet som er i meg.
9La de ondes ondskap ta slutt, men la den rettferdige stå fast; for den rettferdige Gud prøver hjerter og nyrer.
9Jeg vil bære Herrens vrede, for jeg har syndet mot ham, til han fører min sak og gir meg dommen til gode; han vil føre meg ut i lyset, og jeg skal se hans rettferdighet.
20Se, HERRE, for jeg er i nød! Mine innvoller er i opprør, hjertet har vendt seg i meg, for jeg har gjort alvorlig opprør. Ute gjør sverdet folk barnløse, i huset er det som døden.
21De har hørt at jeg sukker; det er ingen som trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke; de gleder seg over at du har gjort det. Du vil føre fram den dagen du har varslet, og de skal bli lik meg.
22La all deres ondskap komme fram for deg, og gjør mot dem som du har gjort mot meg for alle mine overtredelser. For mine sukk er mange, og hjertet mitt er svakt.
22La rop høres fra husene deres når du plutselig fører en tropp over dem, for de har gravd en grop for å ta meg og skjult snarer for føttene mine.
23Men, Herre, du kjenner all deres plan mot meg for å ta livet mitt. Tilgi ikke deres skyld, stryk ikke ut deres synd fra ditt åsyn! La dem bli styrtet for ditt ansikt; gjør slik mot dem i din vredes tid.
2La min sak komme fra ditt nærvær; la dine øyne se det som er rett.
19Gi akt på meg, Herre, og lytt til røsten fra dem som fører sak mot meg.
20Skal godt gjengjeldes med ondt? For de har gravd en grop for min sjel. Husk at jeg sto framfor deg for å tale godt for dem og for å vende din vrede bort fra dem.
24Derfor sier Herren, hærskarenes Herre, Israels Mektige: Å, jeg vil få utløp for harmen over mine motstandere og hevne meg på mine fiender.
1Herre Gud, hevnen hører deg til; Gud, hevnen hører deg til, vis deg!
10Men du, Herre, vær meg nådig og reis meg opp, så jeg kan gjengjelde dem.
3Hvorfor lar du meg se urett og ser på elendighet? For ran og vold er foran meg; det reiser seg strid og konflikt.
20Slik være Herrens lønn til mine motstandere og til dem som taler ondt mot min sjel.
15Se, de sier til meg: Hvor er HERRENS ord? La det komme nå!
16Når det gjelder meg, har jeg ikke skyndt meg bort fra å være en hyrde som følger deg; jeg har heller ikke ønsket ulykkens dag. Du vet det: Det som kom fra mine lepper, var rett for ditt ansikt.
11se hvordan de lønner oss ved å komme for å drive oss ut av din eiendom, som du har gitt oss til arv.
1Døm meg, Gud, og før min sak mot et ugudelig folk; fri meg fra en svikefull og urettferdig mann.
18HERREN er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans ord. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min smerte: mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
29Skulle jeg ikke straffe for slikt? sier Herren; skulle ikke min sjel hevne seg på et slikt folk?
8Hver gang jeg taler, må jeg rope: Vold og ødeleggelse! For Herrens ord er blitt til spott og hån for meg dag etter dag.
1Døm meg, HERRE, for jeg har vandret i min rettskaffenhet. Jeg har også satt min lit til HERREN; derfor skal jeg ikke vakle.
2Gransk meg, HERRE, og prøv meg; ransak mine nyrer og mitt hjerte.
24Herre, rett meg, men med rett; ikke i din harme, så du ikke gjør meg til intet.
10Derfor skal heller ikke jeg skåne; jeg vil ikke vise medlidenhet. Jeg vil la deres gjerninger komme over deres eget hode.
28Men dere burde si: Hvorfor forfølger vi ham, når roten til saken finnes hos ham?
9Skulle jeg ikke straffe dem for dette? sier Herren. Skulle ikke min sjel hevne seg på et slikt folk?
15Må derfor Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Må han se og føre min sak og redde meg ut av din hånd.
14Men hva meg angår, se, jeg er i deres hånd; gjør med meg det dere finner godt og rett.
6Reis deg, Herre, i din vrede; løft deg på grunn av mine fienders raseri, og våkn for meg til den dommen du har befalt.
4om jeg har lønnet med ondt den som levde i fred med meg – ja, jeg har reddet ham som uten grunn er min fiende –
17Men dine øyne og ditt hjerte er bare rettet mot din grådighet, til å utgyte uskyldig blod, og mot undertrykkelse og vold for å utføre det.
4For du fører min rett og min sak; du sitter på tronen og dømmer rett.
18La dem som forfølger meg, bli til skamme, men la ikke meg bli til skamme; la dem bli forferdet, men ikke jeg. La ulykkens dag komme over dem, og ødelegg dem med dobbel undergang.
24Derfor har Herren gjengjeldt meg etter min rettferdighet, etter mine henders renhet i hans øyne.