Lukas 1:73
den ed han sverget vår far Abraham,
den ed han sverget vår far Abraham,
den ed han svor vår far Abraham: å gi oss
den ed han sverget vår far Abraham,
den ed han svor til vår far Abraham,
den ed som han svor til vår far Abraham,
den ed han svor til vår far Abraham,
eden som han svor til vår far Abraham,
eden som han sverget vår far Abraham at han ville gi oss.
den ed som han sverget til vår far Abraham,
den ed han sverget til vår far Abraham, å gi oss,
eden han sverget vår far Abraham,
eden han sverget til vår far Abraham,
eden han sverget vår far Abraham,
den ed han svor overfor Abraham, vår far, at han ville gi oss
the oath that He swore to our father Abraham, to grant us:
den ed han sverget vår far Abraham, om å gi oss
efter den Ed, som han svoer vor Fader Abraham, at han vilde give os,
The oath which he sware to our father Abraham,
eden som han sverget til vår far Abraham,
The oath which He swore to our father Abraham:
Den ed han sverget til Abraham, vår far,
den ed han sverget vår far Abraham,
den ed han sverget til Abraham, vår far,
den ed han sverget til Abraham, vår far,
And to performe the oothe which he sware to oure father Adraham
Euen the ooth yt he sware vnto oure father Abraham,
And the othe which he sware to our father Abraham.
And that he woulde perfourme the oth, which he sware to our father Abraham, for to geue vs.
The oath which he sware to our father Abraham,
The oath which he spoke to Abraham, our father,
An oath that He sware to Abraham our father,
The oath which he spake unto Abraham our father,
The oath which he spake unto Abraham our father,
The oath which he made to Abraham, our father,
the oath which he spoke to Abraham, our father,
the oath that he swore to our ancestor Abraham. This oath grants
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
71for å frelse oss fra våre fiender og fra alle som hater oss,
72for å vise miskunn mot våre fedre og huske sin hellige pakt,
54Han har tatt seg av sin tjener Israel og husket på sin miskunn,
55slik han talte til våre fedre, til Abraham og hans ætt til evig tid.
8Han husker sin pakt til evig tid, ordet han fastsatte for tusen slektsledd,
9pakten han sluttet med Abraham, og eden han ga Isak,
74å gi oss at vi, fridd ut av våre fienders hånd, skal tjene ham uten frykt
75i hellighet og rettferd for hans åsyn alle våre dager.
13For da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, siden han ikke kunne sverge ved noen større,
14og sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikelig og gjøre deg tallrik.
20Du vil holde trofasthet mot Jakob og miskunn mot Abraham, slik du har sverget for våre fedre fra eldgamle dager.
15Kom alltid hans pakt i hu, det ordet han bød for tusen slektsledd,
16den pakten han sluttet med Abraham, og eden han svor Isak,
17som han stadfestet for Jakob som en lov, for Israel som en evig pakt,
23Så sverg meg her ved Gud at du ikke vil fare med falskhet mot meg, eller mot min sønn eller min sønnesønn, men at du vil vise meg og landet der du har bodd som fremmed, den samme godhet som jeg har vist deg.
24Abraham sa: Jeg vil sverge.
17Derfor, da Gud enda tydeligere ville vise for løftets arvinger at hans råd er uforanderlig, stadfestet han det med en ed,
23Han førte oss ut derfra for å føre oss inn, for å gi oss det landet som han med ed lovet våre fedre.
42For han husket sitt hellige løfte og Abraham, sin tjener.
16og sa: Ved meg selv har jeg sverget, sier Herren: Fordi du har gjort dette og ikke holdt tilbake din sønn, din eneste,
13for å stadfeste dere i dag som hans eget folk, og for å være deres Gud, slik han har sagt til dere og sverget fedrene deres, Abraham, Isak og Jakob.
9Og Gud sa til Abraham: Du skal holde min pakt, du og dine etterkommere etter deg, i deres slektsledd.
13Husk Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv og sa til dem: Jeg vil gjøre deres ætt så tallrik som himmelens stjerner, og hele dette landet som jeg har talt om, vil jeg gi til deres ætt, og de skal eie det for alltid.
3Opphold deg som fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg; for til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil holde den eden jeg svor din far Abraham.
53Abrahams Gud og Nahors Gud, deres fars Gud, få dømme mellom oss.» Jakob svor ved han som Isak fryktet.
25Dere er profetenes barn og barn av den pakten som Gud gjorde med våre fedre, da han sa til Abraham: I din ætt skal alle jordens slekter velsignes.
4Se, min pakt er med deg, og du skal bli far til mange folkeslag.
9Da la tjeneren hånden under låret til sin herre Abraham og sverget til ham om denne saken.
32Og vi forkynner dere det gode budskapet: det løftet som ble gitt til fedrene,
2Han svarte: Menn, brødre og fedre, hør! Herlighetens Gud viste seg for vår far Abraham da han var i Mesopotamia, før han slo seg ned i Haran,
5Fordi Abraham lød min røst og holdt mitt påbud, mine bud, mine forskrifter og mine lover.
17Ved tro, da Abraham ble satt på prøve, bar han fram Isak som offer; ja, han som hadde fått løftene, bar fram sin enbårne sønn.
18Om ham var det sagt: «I Isak skal din ætt kalles.»
12Og han er far til omskjærelsen, ikke bare for dem som er av omskjærelsen, men også for dem som vandrer i fotsporene av den tro som vår far Abraham hadde mens han ennå var uomskåret.
16Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, slik at løftet kan stå fast for hele ætten – ikke bare for den som er av loven, men også for den som er av Abrahams tro, han som er far til oss alle,
6Men han som ikke regnes til deres ætt, tok imot tiende av Abraham og velsignet ham som hadde løftene.
1Slektsregisteret for Jesus Kristus, Davids sønn, Abrahams sønn.
5for at jeg kan holde eden jeg har sverget deres fedre, å gi dem et land som flyter med melk og honning, slik det er i dag. Da svarte jeg og sa: Amen, Herre.
16Du er sannelig vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke erkjenner oss. Du, Herre, er vår far, vår gjenløser; ditt navn er fra evighet.
3så vil jeg la deg sverge ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, at du ikke skal ta en hustru til min sønn fra døtrene til kanaaneerne, som jeg bor blant,
14Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, så vi ved tro kunne få Åndens løfte.
15Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv en menneskelig pakt—når den er stadfestet—opphever ingen eller legger noe til.
20Og dessuten: Det skjedde ikke uten ed at han ble prest.
4Må han gi deg Abrahams velsignelse, til deg og din ætt med deg, så du kan arve det landet du bor i som fremmed, det Gud ga Abraham.
7Så skal dere vite at de som er av tro, de er Abrahams barn.
8Og Skriften, som forutså at Gud ved tro ville rettferdiggjøre hedningene, forkynte på forhånd evangeliet for Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes.
9Derfor blir de som er av tro, velsignet sammen med den trofaste Abraham.
58så han vender våre hjerter til seg, til å vandre på alle hans veier og holde hans bud, forskrifter og dommer, som han bød våre fedre.
1Hva skal vi da si at vår far Abraham har oppnådd etter kjødet?
23Av hans ætt har Gud, etter sitt løfte, reist opp for Israel en frelser, Jesus.