Jesaja 46:3
Hør på meg, Jakobs hus, og hele resten av Israels hus, dere som jeg har båret fra mors liv, som jeg har båret fra mors skjød:
Hør på meg, Jakobs hus, og hele resten av Israels hus, dere som jeg har båret fra mors liv, som jeg har båret fra mors skjød:
Hør på meg, Jakobs hus, og all rest av Israels hus, dere som er båret av meg fra mors liv, løftet fra mors skjød.
Hør på meg, Jakobs hus, og hele resten av Israels hus, dere som er båret av meg fra mors liv, løftet fra mors skjød.
Hør på meg, Jakobs hus, og hele resten av Israels hus, dere som har vært båret fra mors liv, løftet fra mors skjød!
Hør på meg, Jakobs hus, og alle dere som er igjen av Israels hus, dere som har vært båret av meg fra mors liv, løftet fra svangerskapet.
Lytt til meg, Jakobs hus, og hele Israels rest, dere som har blitt båret av meg fra mors liv, som har blitt båret fra mors skjød.
Hør på meg, Jakobs hus og resten av Israels hus, som jeg har båret fra unnfangelsen.
Hør på meg, Jakobs hus og alle overlevende av Israels hus! Dere som har vært støttet av meg fra mors liv, som er båret av meg fra mors liv!
Hør på meg, Jakobs hus, og all resten av Israels hus, som er blitt båret fra mors liv, og er blitt støttet fra mors skjød.
Lytt til meg, Jakobs hus, og hele Israels rest, dere som er båret av meg fra mors liv, som er båret fra mors skjød:
Hør på meg, du Jakobs hus, og alle de gjenværende i Israels slekt, som jeg bar fra morslivet, som ble båret fra livmoren.
Lytt til meg, Jakobs hus, og hele Israels rest, dere som er båret av meg fra mors liv, som er båret fra mors skjød:
Hør på meg, Jakobs hus og hele Israels rest, dere som er blitt båret fra mors liv, løftet fra mors liv.
Listen to Me, house of Jacob, all the remnant of the house of Israel, you who have been carried by Me from the womb, lifted up from birth.
Hør på meg, Jakobs hus, og hele resten av Israels hus, dere som har blitt båret fra mors liv og båret siden mors skjød.
Hører mig, Jakobs Huus og alle Overblevne af Israels Huus! I, som ere lagte paa (mig) fra (Moders) Liv, som bæres af mig fra Moders Liv af!
Hearken unto me, O house of Jacob, and all the remnant of the house of Israel, which are borne by me from the belly, which are carried from the womb:
Lytt til meg, Jakobs hus, og hele resten av Israels hus, dere som har vært båret av meg fra mors liv, som er blitt båret fra livmoren:
Listen to me, O house of Jacob, and all the remnant of the house of Israel, who have been carried by me from birth, who are carried from the womb:
Hør på meg, Jakobs hus, og hele resten av Israels hus, dere som har båret [av meg] fra deres fødsel, som er blitt båret fra mors liv;
Hør på meg, Jakobs hus, Og hele Israels rest, Dere som er båret fra morslivet, Som er båret fra fødselsøyeblikket,
Hør på meg, Jakobs hus, og hele Israel, som er blitt båret av meg fra fødselen, som er båret fra mors liv;
Lytt til meg, Jakobs hus, og alle som er igjen av Israels folk, dere som har blitt støttet av meg fra fødselen, og har vært i min omsorg fra deres tidlige dager.
Herken vnto me, o house of Iacob, and all ye that remayne yet of the housholde of Israel: whom I haue borne from youre mothers wombe, and brought you vp from yor byrth, till ye were growen:
Heare ye me, O house of Iaakob, & all that remaine of the house of Israel, which are borne of me from the wombe, and brought vp of me from the birth.
Hearken vnto me O house Iacob, and all ye that remaine yet of the house of Israel, whom I haue borne from your mothers wombe, and brought you vp from your byrth.
Hearken unto me, O house of Jacob, and all the remnant of the house of Israel, which are borne [by me] from the belly, which are carried from the womb:
Listen to me, house of Jacob, and all the remnant of the house of Israel, that have been borne [by me] from their birth, that have been carried from the womb;
Hearken unto Me, O house of Jacob, And all the remnant of Israel, Who are borne from the belly, Who are carried from the womb,
Hearken unto me, O house of Jacob, and all the remnant of the house of Israel, that have been borne `by me' from their birth, that have been carried from the womb;
Hearken unto me, O house of Jacob, and all the remnant of the house of Israel, that have been borne [by me] from their birth, that have been carried from the womb;
Give ear to me, O family of Jacob, and all the rest of the people of Israel, who have been supported by me from their birth, and have been my care from their earliest days:
"Listen to me, house of Jacob, and all the remnant of the house of Israel, that have been borne [by me] from their birth, that have been carried from the womb;
“Listen to me, O family of Jacob, all you who are left from the family of Israel, you who have been carried from birth, you who have been supported from the time you left the womb.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Helt til deres alderdom er jeg den samme; helt til grå hår vil jeg bære dere. Jeg har skapt, og jeg skal bære; ja, jeg vil bære og jeg vil frelse dere.
5Hvem vil dere ligne meg med, gjøre meg lik og sammenligne meg med, så vi skulle være like?
1Hør på meg, dere øyer; lytt, dere folk langt borte! HERREN har kalt meg fra mors liv; fra min mors liv nevnte han mitt navn.
1Men hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.
2Så sier Herren, han som skapte deg og formet deg i mors liv, han som vil hjelpe deg: Frykt ikke, Jakob, min tjener, og du, Jesjurun, som jeg har utvalgt.
9Men du er den som dro meg ut av mors liv; du gav meg tillit da jeg lå ved min mors bryst.
10Fra mors liv var jeg overlatt til deg; fra min mors mage er du min Gud.
6Fra jeg var i mors liv har du holdt meg oppe; du er den som tok meg ut av min mors liv. Min lovsang skal alltid være om deg.
5Og nå, sier HERREN, han som formet meg fra mors liv til å være hans tjener, for å føre Jakob tilbake til ham: Selv om Israel ikke blir samlet, skal jeg likevel være herlig i HERRENS øyne, og min Gud skal være min styrke.
18(For fra min ungdom av ble den farløse oppfostret hos meg som hos en far, og fra mors liv av har jeg ledet enken;)
12Har jeg unnfanget hele dette folket? Har jeg født dem, siden du sier til meg: Bær dem i din favn, som en pleiefar bærer et diende barn, til landet som du med ed lovte deres fedre?
15Glemmer en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sønnen hun bar? Ja, selv om de skulle glemme, vil ikke jeg glemme deg.
16Se, jeg har risset deg inn i mine henders håndflater; dine murer står alltid foran meg.
2De synker, de bøyer seg sammen; de kan ikke redde byrden, men de blir selv ført i fangenskap.
7Før hun fikk veer, fødte hun; før smerten kom over henne, bar hun fram en sønn.
8Hvem har hørt maken? Hvem har sett slikt? Blir et land født på én dag? Blir et folk født på et øyeblikk? Straks Sion fikk veer, fødte hun sine barn.
9Skulle jeg føre til veer og ikke la føde? sier HERREN. Skulle jeg, som lar føde, lukke morslivet? sier din Gud.
11Som en hyrde skal han gjete sin flokk; han skal samle lammene i armen og bære dem ved sitt bryst; han skal lede søyene med lam varsomt.
2Hør, dere himler, og lytt, du jord! For Herren har talt: Jeg har næret og oppfostret barn, men de har gjort opprør mot meg.
21Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse, når jeg har mistet barna mine, er ensom, i fangenskap og drevet omkring? Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var blitt alene; hvor har disse vært?
22Så sier Herren Gud: Se, jeg vil løfte min hånd mot hedningene og reise mitt banner for folkene. De skal bringe dine sønner i sine armer, og dine døtre skal bæres på skuldrene.
3Derfor vil han overgi dem inntil den som skal føde, har født; da skal resten av hans brødre vende tilbake til Israels barn.
4Hør Herrens ord, Jakobs hus, og alle slektene i Israels hus:
8Ja, du hørte ikke, ja, du visste ikke; fra den tid var ikke øret ditt åpnet. For jeg visste at du ville handle svært troløst, og fra mors liv ble du kalt en lovbryter.
7De bærer den på skulderen, de frakter den og setter den på plass, og den står der; fra sin plass flytter den seg ikke. Ja, man roper til den, men den svarer ikke og kan ikke frelse ham fra hans nød.
1Men nå, så sier Herren, han som skapte deg, Jakob, han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn; du er min.
1Da Israel var ung, elsket jeg ham og kalte min sønn ut av Egypt.
3Jeg lærte også Efraim å gå, jeg tok dem ved armene; men de forstod ikke at jeg helbredet dem.
18Blant alle sønnene hun har født, er det ingen som leder henne; av alle sønnene hun har oppfostret, er det ingen som tar henne ved hånden.
24Så sier Herren, din gjenløser, han som formet deg i mors liv: Jeg er Herren, som gjør alle ting, som alene spenner ut himmelen, som brer ut jorden på egen hånd.
31og i ørkenen, der du har sett hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, hele veien dere gikk, til dere kom til dette stedet.
13For du har skapt mine innvoller; du har vevd meg i min mors liv.
16Du skal suge melk av folkeslagene og få suge av kongers bryst. Da skal du kjenne at jeg, Herren, er din frelser og din gjenløser, Jakobs Mektige.
1Hør dette ordet som Herren har talt mot dere, Israels barn, mot hele familien som jeg førte opp fra landet Egypt:
21Husk dette, Jakob og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, du skal ikke bli glemt av meg.
19Jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et herlig land, en prektig arv blant folkeslagenes skare? Jeg sa: Du skal kalle meg: Min far, og du skal ikke vende deg bort fra meg.
12For så sier HERREN: Se, jeg lar fred strømme til henne som en elv, og hedningefolkenes herlighet som en strømmende bekk. Da skal dere få suge; dere skal bli båret på hoften og vugget på knærne.
13Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere; dere skal bli trøstet i Jerusalem.
5Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg; før du kom ut av mors liv, helliget jeg deg; jeg satte deg til profet for folkeslagene.
1Hør dette ordet jeg lar lyde mot dere, en klagesang, Israels hus.
6Jeg løste hans skulder fra byrden; hans hender ble fri fra bærkorgene.
8Se, jeg fører dem fra landet i nord og samler dem fra jordens ender, blant dem både blinde og lamme, den gravide og hun som skal føde, alle sammen; en stor skare skal vende tilbake dit.
9De skal komme med gråt, og med inntrengende bønner vil jeg lede dem. Jeg lar dem gå ved bekker av vann på en rett vei, der de ikke skal snuble. For jeg er en far for Israel, og Efraim er min førstefødte.
13Hør og vitn mot Jakobs hus, sier Herren Gud, hærskarenes Gud,
3Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, i deg vil jeg bli herliggjort.
7Er dere ikke for meg som kusjittene, Israels barn? sier Herren. Var det ikke jeg som førte Israel opp fra landet Egypt, filisterne fra Kaftor og syrerne fra Kir?
3Så gikk jeg inn til profetinnen; hun ble med barn og fødte en sønn. Da sa Herren til meg: Kall ham Maher-Sjalal-Hasj-Bas.
9I all deres trengsel var han i trengsel, og engelen for hans åsyn frelste dem. I sin kjærlighet og medlidenhet gjenløste han dem; han løftet dem opp og bar dem alle de gamle dager.
12Selv om de oppfostrer barna sine, vil jeg likevel gjøre dem barnløse, så det ikke blir en mann igjen. Ja, ve dem når jeg forlater dem!
17Som en kvinne med barn, når tiden for å føde nærmer seg, er i smerte og roper i sine veer, slik har vi vært for ditt ansikt, Herre.