Jesaja 46:3

Norsk KJV Aug 2025

Hør på meg, Jakobs hus, og hele resten av Israels hus, dere som jeg har båret fra mors liv, som jeg har båret fra mors skjød:

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 1:31 : 31 og i ørkenen, der du har sett hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, hele veien dere gikk, til dere kom til dette stedet.
  • Sal 71:6 : 6 Fra jeg var i mors liv har du holdt meg oppe; du er den som tok meg ut av min mors liv. Min lovsang skal alltid være om deg.
  • Jes 10:22 : 22 For om ditt folk, Israel, er som havets sand, skal likevel bare en rest av dem vende tilbake. Utslettelsen er fast besluttet, den flommer over med rettferd.
  • Jes 1:9 : 9 Om ikke Herren, hærskarenes Gud, hadde latt oss sitte igjen med en liten rest, var vi blitt som Sodoma, vi hadde blitt lik Gomorra.
  • Esek 16:6-9 : 6 Da jeg gikk forbi deg og så deg ligge tilsølt i ditt eget blod, sa jeg til deg mens du lå i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg mens du lå i ditt blod: Lev! 7 Jeg lot deg bli tallrik som veksten på marken. Du vokste og ble stor og kom til full pryd. Brystene ble faste, og håret vokste, men du var naken og bar. 8 Så gikk jeg forbi deg og så på deg, og se, din tid var kjærlighetens tid. Jeg bredte kappen min over deg og dekket din nakenhet. Ja, jeg svor deg troskap og inngikk pakt med deg, sier Herren Gud, og du ble min. 9 Jeg vasket deg med vann, ja, jeg vasket blodet grundig av deg og salvet deg med olje. 10 Jeg kledde deg også i broderte klær, skodde deg med grevlingeskinn, bandt fint lin om deg og dekket deg med silke. 11 Jeg prydet deg også med smykker; jeg satte armbånd på hendene dine og en kjede om halsen din. 12 Jeg satte en pryd på pannen din, øreringer i ørene dine og en vakker krone på hodet ditt. 13 Slik ble du prydet med gull og sølv, og klærne dine var av fint lin og silke og broderte stoffer. Du åt fineste mel, honning og olje. Du ble overmåte vakker, og du fikk så stor fremgang at du ble til et rike. 14 Ryktet om din skjønnhet gikk ut blant folkeslagene, for den var fullkommen ved min prakt som jeg hadde lagt på deg, sier Herren Gud. 15 Men du stolte på din egen skjønnhet og drev hor på grunn av ditt ry. Du øste ut ditt horeri over hver den som gikk forbi; han fikk deg. 16 Du tok klærne dine og pyntet dine høye offersteder med mange farger og drev hor på dem. Slikt har ikke hendt, og det skal ikke skje.
  • Sal 22:9-9 : 9 Men du er den som dro meg ut av mors liv; du gav meg tillit da jeg lå ved min mors bryst. 10 Fra mors liv var jeg overlatt til deg; fra min mors mage er du min Gud.
  • 2 Mos 19:4 : 4 Dere har sett hva jeg gjorde med egypterne, og hvordan jeg bar dere på ørnevinger og førte dere til meg.
  • Sal 81:8-9 : 8 Hør, mitt folk, så vil jeg vitne for deg; Israel, om du bare ville lytte til meg, 9 Hos deg skal det ikke være noen fremmed gud; du skal ikke tilbe noen fremmed gud. 10 Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt; åpne munnen din vid, så vil jeg fylle den. 11 Men mitt folk ville ikke høre på min røst; Israel ville ikke ha noe med meg å gjøre. 12 Derfor overlot jeg dem til deres hjertes egenvilje; de fulgte sine egne råd. 13 Å, om mitt folk ville høre på meg, om Israel ville vandre på mine veier!
  • Jes 11:11 : 11 Den dagen skal Herren på nytt, for annen gang, rekke ut hånden for å hente hjem resten av sitt folk, de som er igjen, fra Assyria og fra Egypt, fra Patros og fra Kusj, fra Elam og fra Sinear, fra Hamat og fra øyene i havet.
  • Jes 37:4 : 4 Kanskje vil Herren din Gud høre ordene til Rabsjake, han som hans herre, Assyrias konge, har sendt for å håne den levende Gud, og refse de ordene som Herren din Gud har hørt. Løft derfor din bønn for den resten som er igjen.
  • Jes 44:1-2 : 1 Men hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt. 2 Så sier Herren, han som skapte deg og formet deg i mors liv, han som vil hjelpe deg: Frykt ikke, Jakob, min tjener, og du, Jesjurun, som jeg har utvalgt.
  • Jes 44:21 : 21 Husk dette, Jakob og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, du skal ikke bli glemt av meg.
  • Jes 46:12 : 12 Hør på meg, dere hardhjertede, dere som er langt borte fra rettferdighet:
  • Jes 48:1 : 1 Hør dette, Jakobs hus, dere som kalles ved Israels navn og er kommet ut fra Judas kilder, som sverger ved Herrens navn og nevner Israels Gud, men ikke i sannhet og ikke i rettferdighet.
  • Jes 48:17-18 : 17 Så sier Herren, din gjenløser, Israels Hellige: Jeg er Herren din Gud, som lærer deg det som gagner, som leder deg på veien du skal gå. 18 Å, om du bare hadde lyttet til mine bud! Da skulle din fred vært som en elv, og din rettferdighet som havets bølger.
  • Jes 49:1-2 : 1 Hør på meg, dere øyer; lytt, dere folk langt borte! HERREN har kalt meg fra mors liv; fra min mors liv nevnte han mitt navn. 2 Han gjorde min munn lik et skarpt sverd; i skyggen av sin hånd har han skjult meg. Han gjorde meg til en blank pil; i sitt kogger har han gjemt meg.
  • Jes 51:1 : 1 Hør på meg, dere som jager etter rettferdighet, dere som søker Herren: Se til klippen dere er hugget ut av, og til steingruben dere er tatt fra.
  • Jes 51:7 : 7 Hør på meg, dere som kjenner rettferdighet, folk som har min lov i hjertet: Frykt ikke menneskers spott, vær ikke redde for deres hån.
  • Jes 63:9 : 9 I all deres trengsel var han i trengsel, og engelen for hans åsyn frelste dem. I sin kjærlighet og medlidenhet gjenløste han dem; han løftet dem opp og bar dem alle de gamle dager.
  • 5 Mos 32:11-12 : 11 Som en ørn som rører opp sitt rede, svever over sine unger, brer ut sine vinger, tar dem og bærer dem på vingene sine, 12 slik ledet Herren ham alene; ingen fremmed gud var med ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    4Helt til deres alderdom er jeg den samme; helt til grå hår vil jeg bære dere. Jeg har skapt, og jeg skal bære; ja, jeg vil bære og jeg vil frelse dere.

    5Hvem vil dere ligne meg med, gjøre meg lik og sammenligne meg med, så vi skulle være like?

  • 1Hør på meg, dere øyer; lytt, dere folk langt borte! HERREN har kalt meg fra mors liv; fra min mors liv nevnte han mitt navn.

  • 76%

    1Men hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.

    2Så sier Herren, han som skapte deg og formet deg i mors liv, han som vil hjelpe deg: Frykt ikke, Jakob, min tjener, og du, Jesjurun, som jeg har utvalgt.

  • 76%

    9Men du er den som dro meg ut av mors liv; du gav meg tillit da jeg lå ved min mors bryst.

    10Fra mors liv var jeg overlatt til deg; fra min mors mage er du min Gud.

  • 6Fra jeg var i mors liv har du holdt meg oppe; du er den som tok meg ut av min mors liv. Min lovsang skal alltid være om deg.

  • 5Og nå, sier HERREN, han som formet meg fra mors liv til å være hans tjener, for å føre Jakob tilbake til ham: Selv om Israel ikke blir samlet, skal jeg likevel være herlig i HERRENS øyne, og min Gud skal være min styrke.

  • 18(For fra min ungdom av ble den farløse oppfostret hos meg som hos en far, og fra mors liv av har jeg ledet enken;)

  • 12Har jeg unnfanget hele dette folket? Har jeg født dem, siden du sier til meg: Bær dem i din favn, som en pleiefar bærer et diende barn, til landet som du med ed lovte deres fedre?

  • 73%

    15Glemmer en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sønnen hun bar? Ja, selv om de skulle glemme, vil ikke jeg glemme deg.

    16Se, jeg har risset deg inn i mine henders håndflater; dine murer står alltid foran meg.

  • 2De synker, de bøyer seg sammen; de kan ikke redde byrden, men de blir selv ført i fangenskap.

  • 72%

    7Før hun fikk veer, fødte hun; før smerten kom over henne, bar hun fram en sønn.

    8Hvem har hørt maken? Hvem har sett slikt? Blir et land født på én dag? Blir et folk født på et øyeblikk? Straks Sion fikk veer, fødte hun sine barn.

    9Skulle jeg føre til veer og ikke la føde? sier HERREN. Skulle jeg, som lar føde, lukke morslivet? sier din Gud.

  • 11Som en hyrde skal han gjete sin flokk; han skal samle lammene i armen og bære dem ved sitt bryst; han skal lede søyene med lam varsomt.

  • 2Hør, dere himler, og lytt, du jord! For Herren har talt: Jeg har næret og oppfostret barn, men de har gjort opprør mot meg.

  • 72%

    21Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse, når jeg har mistet barna mine, er ensom, i fangenskap og drevet omkring? Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var blitt alene; hvor har disse vært?

    22Så sier Herren Gud: Se, jeg vil løfte min hånd mot hedningene og reise mitt banner for folkene. De skal bringe dine sønner i sine armer, og dine døtre skal bæres på skuldrene.

  • 3Derfor vil han overgi dem inntil den som skal føde, har født; da skal resten av hans brødre vende tilbake til Israels barn.

  • 4Hør Herrens ord, Jakobs hus, og alle slektene i Israels hus:

  • 8Ja, du hørte ikke, ja, du visste ikke; fra den tid var ikke øret ditt åpnet. For jeg visste at du ville handle svært troløst, og fra mors liv ble du kalt en lovbryter.

  • 7De bærer den på skulderen, de frakter den og setter den på plass, og den står der; fra sin plass flytter den seg ikke. Ja, man roper til den, men den svarer ikke og kan ikke frelse ham fra hans nød.

  • 1Men nå, så sier Herren, han som skapte deg, Jakob, han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn; du er min.

  • 1Da Israel var ung, elsket jeg ham og kalte min sønn ut av Egypt.

  • 3Jeg lærte også Efraim å gå, jeg tok dem ved armene; men de forstod ikke at jeg helbredet dem.

  • 18Blant alle sønnene hun har født, er det ingen som leder henne; av alle sønnene hun har oppfostret, er det ingen som tar henne ved hånden.

  • 24Så sier Herren, din gjenløser, han som formet deg i mors liv: Jeg er Herren, som gjør alle ting, som alene spenner ut himmelen, som brer ut jorden på egen hånd.

  • 31og i ørkenen, der du har sett hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, hele veien dere gikk, til dere kom til dette stedet.

  • 13For du har skapt mine innvoller; du har vevd meg i min mors liv.

  • 16Du skal suge melk av folkeslagene og få suge av kongers bryst. Da skal du kjenne at jeg, Herren, er din frelser og din gjenløser, Jakobs Mektige.

  • 1Hør dette ordet som Herren har talt mot dere, Israels barn, mot hele familien som jeg førte opp fra landet Egypt:

  • 21Husk dette, Jakob og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, du skal ikke bli glemt av meg.

  • 19Jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et herlig land, en prektig arv blant folkeslagenes skare? Jeg sa: Du skal kalle meg: Min far, og du skal ikke vende deg bort fra meg.

  • 70%

    12For så sier HERREN: Se, jeg lar fred strømme til henne som en elv, og hedningefolkenes herlighet som en strømmende bekk. Da skal dere få suge; dere skal bli båret på hoften og vugget på knærne.

    13Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere; dere skal bli trøstet i Jerusalem.

  • 5Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg; før du kom ut av mors liv, helliget jeg deg; jeg satte deg til profet for folkeslagene.

  • 1Hør dette ordet jeg lar lyde mot dere, en klagesang, Israels hus.

  • 6Jeg løste hans skulder fra byrden; hans hender ble fri fra bærkorgene.

  • 69%

    8Se, jeg fører dem fra landet i nord og samler dem fra jordens ender, blant dem både blinde og lamme, den gravide og hun som skal føde, alle sammen; en stor skare skal vende tilbake dit.

    9De skal komme med gråt, og med inntrengende bønner vil jeg lede dem. Jeg lar dem gå ved bekker av vann på en rett vei, der de ikke skal snuble. For jeg er en far for Israel, og Efraim er min førstefødte.

  • 13Hør og vitn mot Jakobs hus, sier Herren Gud, hærskarenes Gud,

  • 3Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, i deg vil jeg bli herliggjort.

  • 7Er dere ikke for meg som kusjittene, Israels barn? sier Herren. Var det ikke jeg som førte Israel opp fra landet Egypt, filisterne fra Kaftor og syrerne fra Kir?

  • 3Så gikk jeg inn til profetinnen; hun ble med barn og fødte en sønn. Da sa Herren til meg: Kall ham Maher-Sjalal-Hasj-Bas.

  • 9I all deres trengsel var han i trengsel, og engelen for hans åsyn frelste dem. I sin kjærlighet og medlidenhet gjenløste han dem; han løftet dem opp og bar dem alle de gamle dager.

  • 12Selv om de oppfostrer barna sine, vil jeg likevel gjøre dem barnløse, så det ikke blir en mann igjen. Ja, ve dem når jeg forlater dem!

  • 17Som en kvinne med barn, når tiden for å føde nærmer seg, er i smerte og roper i sine veer, slik har vi vært for ditt ansikt, Herre.