Hosea 11:3
Jeg lærte også Efraim å gå, jeg tok dem ved armene; men de forstod ikke at jeg helbredet dem.
Jeg lærte også Efraim å gå, jeg tok dem ved armene; men de forstod ikke at jeg helbredet dem.
Men jeg lærte Efraim å gå, jeg bar dem på armen; de forsto ikke at jeg helbredet dem.
Likevel var det jeg som lærte Efraim å gå; jeg tok dem på armene, men de skjønte ikke at det var jeg som helbredet dem.
Det var jeg som lærte Efraim å gå og tok dem i armene. Men de forsto ikke at jeg helbredet dem.
Jeg lærte Efraim å gå, jeg tok dem på armene mine, men de forsto ikke at det var jeg som helbredet dem.
Jeg lærte også Efraim å gå, jeg holdt dem i armene mine, men de forsto ikke at det var jeg som helbredet dem.
Jeg lærte Efraim å gå, tok dem opp i armene mine; men de visste ikke at jeg helbredte dem.
Jeg lærte Efraim å gå, jeg bar dem på mine armer; men de forsto ikke at jeg helbredet dem.
Likevel var det jeg som lærte Efraim å gå, jeg tok dem på armene, men de forsto ikke at det var jeg som helbredet dem.
Jeg lærte også Efraim å gå, og tok dem på armene; men de forstod ikke at det var jeg som helbredet dem.
Jeg lærte også Efraim å gå ved å ta dem i armene, men de visste ikke at jeg helbredet dem.
Jeg lærte også Efraim å gå, og tok dem på armene; men de forstod ikke at det var jeg som helbredet dem.
Likevel var det jeg som lærte Efraim å gå; jeg bar dem på mine armer, men de forstod ikke at jeg helbredet dem.
I taught Ephraim to walk, taking them in My arms, but they did not realize it was I who healed them.
Jeg lærte Efraim å gå, jeg bar dem på armene mine, men de visste ikke at jeg helbredet dem.
Og jeg, jeg lærte Ephraim at gaae, han tog dem paa sine Arme; og de kjendte det ikke, at jeg havde lægt dem.
I taught Ephraim also to go, taking them by their arms; but they knew not that I healed them.
Jeg lærte også Efraim å gå, og tok dem ved armene; men de forsto ikke at jeg helbredet dem.
I also taught Ephraim to walk, taking them by their arms; but they did not know that I healed them.
Likevel lærte jeg Efraim å gå, jeg tok dem i mine armer, men de forsto ikke at jeg helbredet dem.
Jeg førte Efraim fram til fots, tok dem ved armene, men de forsto ikke at jeg styrket dem.
Likevel lærte jeg Efraim å gå; jeg tok dem på armene; men de innså ikke at jeg helbredet dem.
Men jeg veiledet Efraim på hans steg; jeg løftet dem opp i mine armer, men de innså ikke at jeg var rede til å helbrede dem.
I lerned Ephraim to go, and bare them in myne armes, but they regarded not me, that wolde haue helped them.
I ledde Ephraim also, as one shoulde beare them in his armes: but they knewe not that I healed them.
I gaue to Ephraim one to leade him, who shoulde beare him in his armes: but they knew not that I healed them.
I taught Ephraim also to go, taking them by their arms; but they knew not that I healed them.
Yet I taught Ephraim to walk. I took them by his arms; But they didn't know that I healed them.
And I have caused Ephraim to go on foot, Taking them by their arms, And they have not known that I strengthened them.
Yet I taught Ephraim to walk; I took them on my arms; but they knew not that I healed them.
Yet I taught Ephraim to walk; I took them on my arms; but they knew not that I healed them.
But I was guiding Ephraim's footsteps; I took them up in my arms, but they were not conscious that I was ready to make them well.
Yet I taught Ephraim to walk. I took them by his arms; but they didn't know that I healed them.
Yet it was I who led Ephraim, I took them by the arm; but they did not acknowledge that I had healed them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Jeg dro dem med menneskebånd, med kjærlighetens bånd; jeg var for dem som den som tar åket av kjevene deres, og jeg la mat fram for dem.
1Da Israel var ung, elsket jeg ham og kalte min sønn ut av Egypt.
2Jo mer de kalte dem, desto mer gikk de bort; de ofret til Ba'alene og brente røkelse for utskårne bilder.
9De skal komme med gråt, og med inntrengende bønner vil jeg lede dem. Jeg lar dem gå ved bekker av vann på en rett vei, der de ikke skal snuble. For jeg er en far for Israel, og Efraim er min førstefødte.
10Hør Herrens ord, dere folkeslag, og kunngjør det på de fjerne kyster og si: Han som spredte Israel, skal samle det og vokte det som en hyrde sin flokk.
11Efraim er som en opplært kvige som elsker å treske korn; men jeg la et åk over den vakre nakken hennes. Jeg vil la Efraim trekke; Juda skal pløye, og Jakob skal bryte opp jorden.
18Jeg har sannelig hørt Efraim klage slik: Du har tuktet meg, og jeg ble tuktet, som en ung okse uvant med åk. Vend du meg, så skal jeg bli vendt, for du er Herren min Gud.
19Sannelig, etter at jeg ble vendt, angret jeg; og etter at jeg ble tuktet, slo jeg meg på låret. Jeg ble skamfull, ja, forvirret, fordi jeg bar min ungdoms vanære.
20Er Efraim min kjære sønn, er han et barn jeg har glede i? For siden jeg talte mot ham, minnes jeg ham inderlig. Derfor skjelver mitt indre for ham; jeg vil visselig vise barmhjertighet mot ham, sier Herren.
18Jeg har sett hans veier og vil lege ham; jeg vil lede ham og gi trøst tilbake til ham og til dem som sørger over ham.
13Da Efraim så sin sykdom og Juda sitt sår, gikk Efraim til assyreren og sendte bud til kong Jareb. Men han kunne verken helbrede dere eller lege deres sår.
14For jeg vil være som en løve for Efraim, som en ung løve for Judas hus. Jeg, ja jeg, vil rive i stykker og gå min vei; jeg vil ta bort, og ingen skal berge ham.
3Hør på meg, Jakobs hus, og hele resten av Israels hus, dere som jeg har båret fra mors liv, som jeg har båret fra mors skjød:
4Helt til deres alderdom er jeg den samme; helt til grå hår vil jeg bære dere. Jeg har skapt, og jeg skal bære; ja, jeg vil bære og jeg vil frelse dere.
8Hvordan kan jeg gi deg opp, Efraim? Hvordan kan jeg overgi deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg lik Adma? Hvordan kan jeg sette deg lik Seboim? Mitt hjerte vender seg i meg, all min barmhjertighet flammer opp.
3Jeg kjenner Efraim, og Israel er ikke skjult for meg. For nå driver du hor, Efraim, og Israel er blitt uren.
4Jeg vil lege deres frafall, jeg vil elske dem uten forbehold; for min vrede har vendt seg fra ham.
15Selv om jeg har opplært og styrket armene deres, legger de likevel onde planer mot meg.
18Herren lot meg få vite det, og jeg visste det; da viste du meg deres gjerninger.
11Efraim er undertrykt, knust ved dom, fordi han villig fulgte påbudet.
16Jeg vil lede de blinde på en vei de ikke kjenner, føre dem på stier de ikke har kjent. Jeg gjør mørket foran dem til lys og det krokete til rett. Dette vil jeg gjøre for dem og ikke forlate dem.
33De vendte meg ryggen og ikke ansiktet. Selv om jeg underviste dem, stod jeg tidlig opp og lærte dem, ville de likevel ikke høre for å ta imot rettledning.
11Som en hyrde skal han gjete sin flokk; han skal samle lammene i armen og bære dem ved sitt bryst; han skal lede søyene med lam varsomt.
5Jeg kjente deg i ørkenen, i landet med stor tørke.
6Da de fikk beite, ble de mette; de ble mette, og hjertet deres ble hovmodig. Derfor har de glemt meg.
5for å gripe Israels hus i deres eget hjerte, fordi de alle har vendt seg bort fra meg ved sine avguder.
11Efraim er også som en enfoldig due uten forstand: de roper til Egypt, de går til Assyria.
12Når de drar av sted, vil jeg brede mitt garn over dem; jeg vil felle dem som himmelens fugler; jeg vil tukte dem, slik deres forsamling har hørt.
11Jeg har undervist deg på visdommens vei, jeg har ledet deg på rette stier.
16Efraim er slått, roten deres er tørket inn, de skal ikke bære frukt. Ja, om de enn føder, skal jeg drepe selv den kjære frukten av morslivet deres.
11Derfor, så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dem som de ikke skal kunne slippe unna. Når de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.
15Men Herren tok meg mens jeg fulgte flokken, og Herren sa til meg: Gå og profetér til mitt folk Israel.
19Jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et herlig land, en prektig arv blant folkeslagenes skare? Jeg sa: Du skal kalle meg: Min far, og du skal ikke vende deg bort fra meg.
6Jeg vil styrke Judas hus og frelse Josefs hus. Jeg vil føre dem tilbake og bosette dem, for jeg forbarmer meg over dem. Det skal være som om jeg ikke hadde forkastet dem, for jeg er Herren deres Gud og vil bønnhøre dem.
11for at Israels hus ikke lenger skal fare vill bort fra meg og ikke mer gjøre seg urene med alle sine overtredelser. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud, sier Herren Gud.
17Så sier Herren, din gjenløser, Israels Hellige: Jeg er Herren din Gud, som lærer deg det som gagner, som leder deg på veien du skal gå.
6Jeg løste hans skulder fra byrden; hans hender ble fri fra bærkorgene.
41og at også jeg gikk dem imot og førte dem inn i fiendenes land, da, hvis de uomskårne hjertene deres blir ydmyket og de tar straffen for sin skyld på seg,
17Efraim er knyttet til avguder; la ham være.
3Fra gammelt av åpenbarte Herren seg for meg og sa: Ja, med evig kjærlighet har jeg elsket deg; derfor har jeg trukket deg til meg med trofast kjærlighet.
8Prestene sa ikke: Hvor er Herren? De som forvalter loven, kjente meg ikke. Hyrdene brøt også med meg, og profetene profeterte ved Baal og fulgte det som ikke gagner.
6De skal gå med småfeet og storfeet for å søke Herren, men de skal ikke finne ham; han har trukket seg bort fra dem.
1Da jeg ville helbrede Israel, ble Efraims misgjerning avslørt, og Samarias ondskap; for de driver med falskhet. Tyven bryter inn, og en flokk røvere plyndrer utenfor.
30Da skal de kjenne at jeg, Herren deres Gud, er med dem, og at de – Israels hus – er mitt folk, sier Herren Gud.
31og i ørkenen, der du har sett hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, hele veien dere gikk, til dere kom til dette stedet.
14men fulgt sitt eget hjertes innfall og Baal-gudene som fedrene deres lærte dem,
11For slik som beltet slutter seg tett om hoftene på en mann, slik lot jeg hele Israels hus og hele Judas hus holde seg nær til meg, sier Herren, for at de skulle være for meg et folk, et navn, en lovsang og en herlighet. Men de ville ikke høre.
13Å, om mitt folk ville høre på meg, om Israel ville vandre på mine veier!
7Jeg gjettet slakteflokken, ja, dere fattige i flokken. Jeg tok to staver; den ene kalte jeg Ynde, og den andre kalte jeg Bånd, og jeg gjettet flokken.
10Jeg førte dere også opp fra landet Egypt og ledet dere i førti år gjennom ørkenen, så dere kunne ta amorittenes land i eie.