Salmenes bok 18:43

Norsk KJV Aug 2025

Du fridde meg fra folkets stridigheter; du gjorde meg til hode over hedningene. Et folk jeg ikke kjente, skal tjene meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 3:1 : 1 Det var en lang krig mellom Sauls hus og Davids hus. Men David ble sterkere og sterkere, mens Sauls hus ble svakere og svakere.
  • Jes 55:5 : 5 Se, du skal kalle på et folk du ikke kjenner, og folkeslag som ikke kjente deg, skal løpe til deg for Herren din Guds skyld, for Israels Hellige; for han har herliggjort deg.
  • Apg 5:31 : 31 Ham har Gud opphøyet ved sin høyre hånd til å være fyrste og frelser, for å gi Israel omvendelse og tilgivelse for syndene.
  • Rom 15:12 : 12 Og igjen sier Jesaja: Isais rotskudd skal komme, han som reiser seg for å herske over hedningene; på ham skal hedningene håpe.
  • Rom 15:18 : 18 For jeg våger ikke å tale om noe annet enn det Kristus har virket gjennom meg for å føre hedningene til lydighet, i ord og gjerning,
  • Rom 16:26 : 26 men nå er blitt åpenbart, og ved profetenes skrifter, etter den evige Guds befaling, gjort kjent for alle folkeslag for å føre dem til troens lydighet,
  • Ef 1:22 : 22 og han la alle ting under hans føtter og ga ham som hode over alle ting for menigheten,
  • 1 Pet 2:10 : 10 Dere som før ikke var et folk, er nå Guds folk; dere som ikke hadde fått miskunn, har nå fått miskunn.
  • Åp 11:15 : 15 Og den sjuende engelen blåste i basunen, og det lød sterke røster i himmelen som sa: Verdens riker er blitt vår Herres og hans Kristi rike, og han skal herske i all evighet.
  • 2 Sam 19:9 : 9 Og hele folket var i strid i alle Israels stammer og sa: Kongen har frelst oss fra våre fienders hånd, og han har fridd oss ut av filisternes hånd; og nå har han flyktet ut av landet for Absalom.
  • 2 Sam 22:44-46 : 44 Du har også reddet meg fra stridighetene blant mitt folk; du har satt meg til hode over hedningene. Et folk jeg ikke kjente, skal tjene meg. 45 Fremmede skal bøye seg for meg; så snart de hører, adlyder de meg. 46 Fremmede mister motet; skjelvende kommer de ut av sine skjulesteder.
  • Sal 22:27-28 : 27 Alle jordens ender skal huske og vende om til Herren; alle ætter i folkeslagene skal tilbe for ditt ansikt. 28 For riket er Herrens, og han er hersker over folkene.
  • Jes 52:15 : 15 Slik skal han stenke mange folkeslag; konger skal lukke sin munn for ham. For det som ikke var fortalt dem, skal de se, og det de ikke hadde hørt, skal de forstå.
  • 2 Sam 2:9-9 : 9 og han gjorde ham til konge over Gilead, over asjurittene, over Jisre’el, over Efraim, over Benjamin og over hele Israel. 10 Isjbosjet, Sauls sønn, var førti år gammel da han begynte å regjere over Israel, og han regjerte i to år. Men Judas hus fulgte David.
  • Jes 49:22-23 : 22 Så sier Herren Gud: Se, jeg vil løfte min hånd mot hedningene og reise mitt banner for folkene. De skal bringe dine sønner i sine armer, og dine døtre skal bæres på skuldrene. 23 Konger skal være dine fosterfedre, og deres dronninger dine fostermødre. De skal bøye seg for deg med ansiktet mot jorden og slikke støvet på dine føtter. Da skal du kjenne at jeg er HERREN; de som venter på meg, skal ikke bli til skamme.
  • 2 Sam 8:1-9 : 1 Siden hendte det at David slo filisterne og la dem under seg. Og David tok Metheg-Ammah ut av filisternes hånd. 2 Han slo også Moab, og lot dem legge seg ned på bakken; han målte dem med snor: to snorlengder bestemte han for døden, og én full snorlengde for livet. Slik ble moabittene Davids tjenere og brakte gaver. 3 David slo dessuten Hadadeser, sønn av Rehob, kongen i Soba, da han dro for å gjenvinne sin kontroll ved elven Eufrat. 4 David tok fra ham tusen vogner, sju hundre ryttere og tjue tusen fotsoldater. David skar over hasene på alle vognhestene, men lot være nok til hundre vogner. 5 Da arameerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadadeser, kongen i Soba, slo David 22 000 av arameerne. 6 Så satte David garnisoner i Aram, i Damaskus. Arameerne ble Davids tjenere og brakte gaver. Herren lot David ha framgang overalt hvor han dro. 7 David tok gullskjoldene som Hadadesers tjenere bar, og førte dem til Jerusalem. 8 Fra Betah og Berotai, byer som tilhørte Hadadeser, tok kong David svært mye bronse. 9 Da Toi, kongen i Hamat, fikk høre at David hadde slått hele hæren til Hadadeser, 10 sendte han sønnen sin Joram til kong David for å hilse ham og velsigne ham fordi han hadde ført krig mot Hadadeser og slått ham; for Hadadeser lå i krig med Toi. Joram brakte med seg kar av sølv, kar av gull og kar av bronse. 11 Også dem helliget kong David til Herren, sammen med sølvet og gullet han hadde helliget fra alle folkene han hadde lagt under seg: 12 fra Aram og Moab og ammonittene og filisterne og Amalek, og fra byttet tatt fra Hadadeser, sønn av Rehob, kongen i Soba. 13 Da David vendte tilbake etter å ha slått arameerne i Saltdalen, atten tusen mann, vant han seg et navn. 14 Han satte garnisoner i Edom; over hele Edom satte han garnisoner, og alle i Edom ble Davids tjenere. Herren lot David ha framgang overalt hvor han dro. 15 David regjerte over hele Israel, og han sørget for rett og rettferd for hele folket sitt. 16 Joab, sønn av Seruja, hadde kommandoen over hæren. Josjafat, sønn av Ahilud, var riksskriver. 17 Sadok, sønn av Ahitub, og Ahimelek, sønn av Abjatar, var prester. Seraja var skriver. 18 Benaja, sønn av Jojada, hadde tilsyn med keretittene og peletittene. Davids sønner var øverste embetsmenn.
  • 2 Sam 10:1-9 : 1 Etter dette døde ammonittenes konge, og sønnen hans, Hanon, ble konge etter ham. 2 Da sa David: Jeg vil vise Hanon, Nahasjs sønn, godhet, slik hans far viste meg godhet. David sendte sine tjenere for å trøste ham etter faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land. 3 Men fyrstene blant ammonittene sa til sin herre Hanon: Tror du at David vil hedre din far, siden han har sendt trøstere til deg? Har ikke David tvert imot sendt sine tjenere til deg for å undersøke byen, for å speide i den og for å ødelegge den? 4 Da tok Hanon Davids tjenere, barberte av dem halve skjegget, klippet av klærne deres midt på, helt ned til baken, og sendte dem bort. 5 Da de fortalte det til David, sendte han noen for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake. 6 Da ammonittene forsto at de hadde vakt Davids avsky, sendte de bud og leide arameerne fra Bet-Rehob og arameerne fra Soba, tjue tusen fotsoldater, og fra kong Ma'aka tusen mann, og fra Isj-Tob tolv tusen mann. 7 Da David hørte om dette, sendte han Joab av sted med hele hæren av de tapre mennene. 8 Ammonittene rykket ut og stilte opp til kamp ved inngangen til byporten, mens arameerne fra Soba og Rehob og fra Isj-Tob og Ma'aka sto for seg ute på marken. 9 Da Joab så at kampfronten var mot ham både foran og bak, valgte han ut de beste av Israels menn og stilte dem opp mot arameerne. 10 Resten av folket overlot han til sin bror Abisjai, for at han skulle stille dem opp mot ammonittene. 11 Han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til hjelp; men hvis ammonittene blir for sterke for deg, kommer jeg for å hjelpe deg. 12 Vær ved godt mot! La oss vise oss modige for vårt folk og for vår Guds byer. Måtte Herren gjøre det som synes ham godt. 13 Så rykket Joab fram, han og folket som var med ham, til kamp mot arameerne, og de flyktet for ham. 14 Da ammonittene så at arameerne hadde flyktet, flyktet også de for Abisjai og trakk seg inn i byen. Joab vendte da tilbake fra ammonittene og kom til Jerusalem. 15 Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg igjen. 16 Hadadeser sendte bud og hentet ut arameerne som var på den andre siden av elven. De kom til Helam, og Sjofak, øverstkommanderende for Hadadesers hær, dro foran dem. 17 Da det ble meldt til David, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte seg opp mot David og gikk til kamp med ham. 18 Men arameerne flyktet for Israel, og David slo i hjel vognfolket til sju hundre vogner av arameerne og førti tusen ryttere. Han slo også Sjofak, øverstkommanderende for hæren deres, så han døde der. 19 Da alle kongene som var tjenere under Hadadeser så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Siden våget arameerne ikke lenger å hjelpe ammonittene.
  • 2 Sam 5:1-9 : 1 Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod. 2 Også før, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn; og Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel. 3 Alle Israels eldste kom til kongen i Hebron, og kong David sluttet en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt. De salvet David til konge over Israel. 4 David var tretti år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i førti år. 5 I Hebron regjerte han over Juda i sju år og seks måneder; i Jerusalem regjerte han i trettitre år over hele Israel og Juda. 6 Kongen og mennene hans dro til Jerusalem, til jebusittene, landets innbyggere. De sa til David: "Du kommer ikke inn her; selv de blinde og lamme vil holde deg ute" – for de tenkte: "David kan ikke komme inn hit." 7 Men David inntok Sions borg; det er Davids by. 8 Den dagen sa David: "Hver den som går opp gjennom vannsjakten og slår jebusittene – de lamme og blinde som Davids sjel hater – han skal bli øverste og anfører." Derfor sier de: "De blinde og lamme skal ikke komme inn i huset." 9 Så bosatte David seg i borgen og kalte den Davids by. Og David bygde rundt omkring fra Millo og innover. 10 David ble stadig mektigere, for Herren, hærskarenes Gud, var med ham. 11 Hiram, kongen i Tyrus, sendte bud til David, med sedertre, tømrere og steinhoggere, og de bygde et hus for David. 12 Da forsto David at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, og at han hadde opphøyet hans kongedømme for sitt folk Israels skyld. 13 Etter at David var kommet fra Hebron, tok han seg flere medhustruer og koner fra Jerusalem, og det ble fortsatt født sønner og døtre til David. 14 Dette er navnene på dem som ble født ham i Jerusalem: Sjammua, Sjobab, Natan og Salomo, 15 dessuten Jibhar, Elisjua, Nefeg og Jafia, 16 og Elisjama, Eliada og Elifelet. 17 Da filisterne hørte at de hadde salvet David til konge over Israel, dro alle filisterne opp for å søke David. Da David hørte det, gikk han ned til borgen. 18 Filisterne kom også og bredte seg ut i Refaim-dalen. 19 David spurte Herren: "Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?" Herren sa til David: "Dra opp, for jeg vil sannelig gi filisterne i din hånd." 20 Så kom David til Baal-Perasim, og der slo David dem. Han sa: "Herren har brutt gjennom mine fiender foran meg som vann bryter fram." Derfor kalte han det stedet Baal-Perasim. 21 Der lot de sine avgudsbilder bli igjen, og David og mennene hans brente dem. 22 Men filisterne dro opp igjen og bredte seg ut i Refaim-dalen. 23 Da David spurte Herren, sa han: "Du skal ikke dra rett opp; gå rundt bak dem og kom over dem midt imot balsamtrærne." 24 Når du hører lyden av steg i tretoppene på balsamtrærne, da skal du rykke fram, for da går Herren ut foran deg for å slå filisternes hær. 25 David gjorde som Herren hadde befalt ham, og han slo filisterne fra Geba helt til man kommer til Geser.
  • Sal 108:9 : 9 Moab er mitt vaskefat; over Edom kaster jeg min sko; over Filisterlandet vil jeg triumfere.
  • Jes 49:6 : 6 Han sa: Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre de bevarte av Israel tilbake. Jeg gjør deg også til et lys for hedningene, så min frelse når til jordens ende.
  • Hos 1:10 : 10 Likevel skal tallet på Israels barn være som havets sand, som ikke kan måles eller telles; og det skal skje at på stedet der det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, skal det sies til dem: Dere er den levende Guds barn.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 94%

    43Da knuste jeg dem til støv for jorden, trådte dem som gatenes søle og spredte dem omkring.

    44Du har også reddet meg fra stridighetene blant mitt folk; du har satt meg til hode over hedningene. Et folk jeg ikke kjente, skal tjene meg.

    45Fremmede skal bøye seg for meg; så snart de hører, adlyder de meg.

  • 85%

    44Så snart de hører om meg, skal de lyde meg; fremmede skal underkaste seg meg.

    45Fremmede visner bort og kommer skjelvende ut av sine skjulesteder.

  • 79%

    35Du har også gitt meg din frelses skjold; din høyre hånd har holdt meg oppe, og din mildhet har gjort meg stor.

    36Du har utvidet mine steg under meg, så mine føtter ikke gled.

    37Jeg forfulgte mine fiender og nådde dem igjen; jeg vendte ikke tilbake før de var utslettet.

    38Jeg slo dem så de ikke kunne reise seg; de falt under mine føtter.

    39For du omgjordet meg med styrke til striden; du la under meg dem som reiste seg mot meg.

    40Du ga meg mine fienders nakker, så jeg kunne gjøre ende på dem som hater meg.

  • 78%

    39Jeg utryddet dem og slo dem så de ikke kunne reise seg; de falt under mine føtter.

    40For du har omgjordet meg med styrke til strid; dem som reiste seg mot meg, bøyde du under meg.

    41Du ga meg mine fienders nakker, så jeg kunne ødelegge dem som hater meg.

  • 42Da knuste jeg dem til støv for vinden; jeg kastet dem ut som skitt i gatene.

  • 77%

    47Det er Gud som hevner meg og legger folkene under meg.

    48Han berger meg fra mine fiender; ja, du løfter meg opp over dem som reiser seg mot meg, du frir meg fra voldsmannen.

    49Derfor vil jeg takke deg, Herre, blant hedningene, og synge lovsang for ditt navn.

  • 76%

    48Det er Gud som hevner meg og legger folkene under meg.

    49Han fører meg ut fra mine fiender. Du løfter meg høyt over dem som reiser seg mot meg; du frir meg fra den voldelige mannen.

  • 18Han fridde meg fra min sterke fiende og fra dem som hatet meg, for de var for sterke for meg.

  • 17Han fridde meg fra min sterke fiende og fra dem som hatet meg, for de var for sterke for meg.

  • 2Hvem reiste opp den rettferdige fra øst, kalte ham til seg, ga folkeslag i hans vold og gjorde ham til hersker over konger? Han gjorde dem til støv for hans sverd, som vindblåste agner for hans bue.

  • 2Han er min velgjører og min borg, mitt høye tårn og min befrier, mitt skjold og den jeg stoler på; han som legger mitt folk under meg.

  • 13Da lot han den som var igjen, få herredømme over folkets stormenn; Herren gav meg herredømme over de mektige.

  • 4Du er min konge, Gud; byd frelse for Jakob.

  • 8Be meg, så gir jeg deg folkeslagene til arv og jordens ender til eie.

  • 9Jeg tok deg fra jordens ender og kalte deg fra de mektige der. Jeg sa til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.

  • 1Jeg vil opphøye deg, Herre, for du har løftet meg opp og ikke latt mine fiender juble over meg.

  • 3Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, i deg vil jeg bli herliggjort.

  • 71%

    13Du dro ut til frelse for ditt folk, til frelse med din salvede; du knuste hodet fra den ugudeliges hus – du blottla grunnvollen helt til nakken. Sela.

    14Du gjennomboret med hans egne staver hodet til hans tropper; de kom som en virvelvind for å spre meg. Deres jubel var som å sluke den fattige i skjul.

  • 11Ja, alle konger skal falle ned for ham; alle folkeslag skal tjene ham.

  • 15Mine tider er i din hånd; fri meg fra mine fienders hånd og fra dem som forfølger meg.

  • 10Det er han som gir seier til konger, som frir David, sin tjener, fra det dødelige sverdet.

  • 4Se, jeg har gitt ham som et vitne for folkene, en leder og anfører for folkene.

  • 7Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra sauekveen, ja, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.

  • 13Vet dere ikke hva jeg og fedrene mine har gjort med alle folkene i andre land? Var gudene til folkene i disse landene på noen måte i stand til å redde landene sine fra min hånd?

  • 2Herren skal sende ut din makts stav fra Sion: Hersk midt blant dine fiender.

  • 21Dette folket har jeg formet for meg; de skal kunngjøre min pris.

  • 15Du har økt folket, Herre, du har økt folket; du er blitt herliggjort; du har bredt det langt ut, helt til jordens ender.

  • 11Ved dette vet jeg at du viser meg velvilje, fordi min fiende ikke triumferer over meg.

  • 10Jeg vil være din konge. Hvor er det noen annen som kan frelse deg i alle dine byer? Og hvor er dommerne dine, de som du sa: Gi meg en konge og fyrster?

  • 8Gilead er mitt, Manasse er mitt; Efraim er hjelmen på mitt hode, Juda er min herskerstav.

  • 42Du har gitt hans motstandere overtaket; du har fått alle hans fiender til å glede seg.

  • 7Gud, Herren, min frelses styrke, du har dekket mitt hode på stridens dag.

  • 10Alle folkeslag omringet meg; men i Herrens navn skal jeg felle dem.

  • 7Reis deg, Herre! Frels meg, min Gud! For du har slått alle mine fiender på kinnet; du har knust tennene til de ugudelige.

  • 18Han har fridd min sjel ut i fred fra striden som var mot meg; for mange stod imot meg.

  • 43inntil jeg legger dine fiender som en fotskammel for dine føtter.