2 Samuelsbok 22:43
Da knuste jeg dem til støv for jorden, trådte dem som gatenes søle og spredte dem omkring.
Da knuste jeg dem til støv for jorden, trådte dem som gatenes søle og spredte dem omkring.
Jeg knuste dem som jordens støv; som leiren i gatene knuste jeg dem og tråkket dem ned.
Jeg knuste dem som jordens støv, knuste dem som gjørme i gatene og trådte dem ned.
Da knuste jeg dem som støvet på jorden. Som gatens søle trådte jeg dem ned og strødde dem ut.
Jeg knuste dem som jordens støv, jeg trådte dem som leire på gaten og spredte dem.
Da slo jeg dem som støv på jorden; som gjørme i gatene trampet jeg dem under fot og spredte dem.
Da slo jeg dem så smått som støvet på jorden, jeg stampet dem som gjørmen på gaten, og spredte dem utover.
Jeg knuser dem som jordens støv; som gjørme på gaten sprer jeg dem ut.
Jeg knuste dem som støv for vinden, trampet dem ned som gatens søle.
Deretter knuste jeg dem som støvet på jorden; jeg tråkket dem som gatenes skitt, og spredte dem.
Så slo jeg dem som jordens støv, jaget dem ned som gatemøkk og spredte dem vidt omkring.
Deretter knuste jeg dem som støvet på jorden; jeg tråkket dem som gatenes skitt, og spredte dem.
Da knuste jeg dem som støvet på jorden, som gjørme på gatene trykte jeg dem ned og knuste dem.
I ground them as fine as the dust of the earth; I crushed them and trampled them like mud in the streets.
Jeg knuste dem som støv på jorden, malte dem som søle på gatene og trampet dem ned.
Og jeg stødte dem smaae som Jordens Støv; som Dynd paa Gader tyndgjorde jeg dem og udstrakte dem.
Then did I beat them as small as the dust of the earth, I did stamp them as the mire of the street, and did spread them abroad.
Jeg knuste dem som støv på jorden, jeg trampet dem som søla på gatene, og spredte dem ut.
Then did I beat them as small as the dust of the earth, I stamped them as the mire of the street, and spread them abroad.
Da knuste jeg dem som jordens støv, Jeg knuste dem som gategjørme og spredte dem utover.
Jeg slår dem som jordens støv, jeg knuser dem som gjørme på gaten, jeg sprer dem ut.
Da knuste jeg dem som støvet av jorden, Jeg knuste dem som sølen av gatene, og spredte dem.
Da ble de knust som støv på jorden, trampet ned under mine føtter som avfallet på gatene.
I wil beate them as small as the dust of the earth: euen as ye claye of the stretes wil I make them thynne, and sprede them out abrode.
Then did I beate them as small as the dust of the earth: I did treade them flat as the clay of the streete, and did spread them abroad.
Then did I beate them as small as the dust of the earth: I did stampe them as the clay of the streate, and did spreade them abrode.
Then did I beat them as small as the dust of the earth, I did stamp them as the mire of the street, [and] did spread them abroad.
Then did I beat them small as the dust of the earth, I did crush them as the mire of the streets, and did spread them abroad.
And I beat them as dust of the earth, As mire of the streets I beat them small -- I spread them out!
Then did I beat them small as the dust of the earth, I did crush them as the mire of the streets, and did spread them abroad.
Then did I beat them small as the dust of the earth, I did crush them as the mire of the streets, and did spread them abroad.
Then they were crushed as small as the dust of the earth, stamped down under my feet like the waste of the streets.
Then I beat them as small as the dust of the earth. I crushed them as the mire of the streets, and spread them abroad.
I grind them as fine as the dust of the ground; I crush them and stomp on them like clay in the streets.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
42Da knuste jeg dem til støv for vinden; jeg kastet dem ut som skitt i gatene.
43Du fridde meg fra folkets stridigheter; du gjorde meg til hode over hedningene. Et folk jeg ikke kjente, skal tjene meg.
38Jeg forfulgte mine fiender og tilintetgjorde dem; jeg vendte ikke tilbake før jeg hadde gjort ende på dem.
39Jeg utryddet dem og slo dem så de ikke kunne reise seg; de falt under mine føtter.
40For du har omgjordet meg med styrke til strid; dem som reiste seg mot meg, bøyde du under meg.
41Du ga meg mine fienders nakker, så jeg kunne ødelegge dem som hater meg.
42De ropte, men det var ingen som frelste; de ropte selv til Herren, men han svarte dem ikke.
37Jeg forfulgte mine fiender og nådde dem igjen; jeg vendte ikke tilbake før de var utslettet.
38Jeg slo dem så de ikke kunne reise seg; de falt under mine føtter.
39For du omgjordet meg med styrke til striden; du la under meg dem som reiste seg mot meg.
44Du har også reddet meg fra stridighetene blant mitt folk; du har satt meg til hode over hedningene. Et folk jeg ikke kjente, skal tjene meg.
45Fremmede skal bøye seg for meg; så snart de hører, adlyder de meg.
6Jeg vil trampe folkene ned i min vrede, gjøre dem beruset i min harme, og jeg vil la deres styrke falle til jorden.
19Jeg spredte dem blant hedningefolkene, og de ble strødd ut i landene; etter deres ferd og etter deres gjerninger dømte jeg dem.
14Du gjennomboret med hans egne staver hodet til hans tropper; de kom som en virvelvind for å spre meg. Deres jubel var som å sluke den fattige i skjul.
15Hva mener dere, at dere slår mitt folk i stykker og knuser de fattiges ansikter? sier Herren, Herren, Allhærs Gud.
26Jeg sa: Jeg vil spre dem til alle kanter, jeg vil få minnet om dem til å forsvinne blant menneskene,
9Gjør med dem som med midianittene, som med Sisera og Jabin ved bekken Kisjon;
23Men jeg vil gi det i hånden på dem som plager deg, de som sa til din sjel: Bøy deg, så vi kan gå over! Du la kroppen din som jorden, som en gate for dem som gikk over.
3Jeg har tråkket vinpressen alene, og av folket var ingen med meg; for jeg vil tråkke dem i min vrede og trampe dem ned i min harme. Deres blod skal sprute på mine klær, og jeg vil gjøre alle mine klær tilsølt.
2Hvem reiste opp den rettferdige fra øst, kalte ham til seg, ga folkeslag i hans vold og gjorde ham til hersker over konger? Han gjorde dem til støv for hans sverd, som vindblåste agner for hans bue.
3Og dere skal tråkke de onde ned; de skal være aske under sålene på føttene deres den dagen jeg gjør dette, sier Herren, hærskarenes Gud.
9Du skal knuse dem med en jernstav; du skal slå dem i stykker som en pottemakers kar.
16Jeg vil også spre dem blant hedningene, som verken de eller fedrene deres har kjent. Jeg vil sende sverdet etter dem, til jeg har gjort ende på dem.
12De svermet omkring meg som bier; de slokner som ild i torner, for i Herrens navn skal jeg felle dem.
24Derfor vil jeg spre dem som agner som blåses bort av ørkenvinden.
25Jeg vil bryte assyreren i mitt land og tråkke ham ned på mine fjell. Da skal hans åk tas av dem, og hans byrde tas av deres skuldre.
19Han har kastet meg i gjørmen, og jeg er blitt som støv og aske.
14Men jeg spredte dem med en virvelvind blant alle de folkene de ikke kjente. Slik ble landet øde etter dem, så ingen dro gjennom det og ingen vendte tilbake; for de gjorde det herlige landet øde.
12I harme marsjerte du gjennom landet, i vrede tresket du hedningene.
13Min Gud, gjør dem som en virvel; som halmstrå for vinden.
12Og festningen, den høye festningen på dine murer, skal han rive ned, legge lavt og kaste til jorden, helt ned i støvet.
15Se, jeg gjør deg til en ny, skarp treskeslede med tenner; du skal treske fjell og knuse dem, og gjøre haugene til agner.
5De skal være som krigere som tramper sine fiender ned i gatens søle i striden. De skal kjempe, fordi Herren er med dem, og rytterne på hestene skal bli gjort til skamme.
15For se, jeg gjør deg liten blant folkene, foraktet blant mennesker.
13Gjem dem alle sammen i støvet; bind ansiktene deres i det skjulte.
6Jeg sender ham mot et gudløst folk, mot det folk jeg er vred på, gir jeg ham et oppdrag: å ta bytte og rov og trampe dem ned som gjørme i gatene.
7I din store høyhet har du styrtet dem som reiste seg mot deg; du sendte din vrede, og den fortærte dem som halm.
9Moab er mitt vaskefat; over Edom kaster jeg min sko; over Filisterlandet vil jeg triumfere.
26Derfor ble innbyggerne deres kraftløse; de ble motløse og forvirret. De var som gresset på marken og den grønne urten, som gresset på hustakene og kornet som sviddes før det vokste opp.
31Derfor har jeg øst ut min harme over dem; jeg har fortært dem med min vredes ild. Deres egen vei har jeg latt komme over deres hoder, sier Herren Gud.
10Alle folkeslag omringet meg; men i Herrens navn skal jeg felle dem.
6Den skal trampes ned, selv av de fattiges føtter og de nødstiltes steg.
34Å knuse under føttene alle jordens fanger,
15Herren har tråkket ned alle mine mektige menn i mitt indre; han har kalt sammen en forsamling mot meg for å knuse mine unge menn. Herren har tråkket jomfruen, Judas datter, som i en vinpresse.
22La rop høres fra husene deres når du plutselig fører en tropp over dem, for de har gravd en grop for å ta meg og skjult snarer for føttene mine.
14De stormer mot meg som når en bred flom bryter fram; i ødeleggelsen velter de seg over meg.
23Jeg løftet også min hånd mot dem i ørkenen og sverget at jeg ville spre dem blant hedningene og strø dem ut i landene,
27Derfor hadde deres innbyggere liten kraft, de ble skrekkslagne og forvirret. De var som gresset på marken og den grønne veksten, som gresset på takene og som korn svidd før det har vokst opp.
3Ved krigsstøyen flyktet folkene; når du reiste deg, ble folkeslagene spredt.