Amos 5:25
Brakte dere meg slaktoffer og offergaver i ørkenen i førti år, Israels hus?
Brakte dere meg slaktoffer og offergaver i ørkenen i førti år, Israels hus?
Brakte dere meg slaktoffer og grødeoffer i ørkenen i førti år, Israels hus?
Brakte dere meg slaktoffer og grødeoffer i de førti årene i ørkenen, Israels hus?
Bar dere frem for meg slaktoffer og gaver i ørkenen i forti år, Israels hus?
Har dere ofret brennoffer og matoffer til meg i ørkenen, Israels hus, i førti år?
Ofret dere meg offer og gaver i ørkenen i førti år, Israels hus?
Har dere brakt meg ofre og gaver i ørkenen i førti år, O Israels hus?
Har dere noen gang brakt meg slaktoffer og matoffer i ørkenen i førti år, Israels hus?
Bar dere frem for meg ofre og matoffer i ørkenen i førti år, Israels hus?
Har dere brakt meg ofre og gaver i ørkenen i førti år, Israels hus?
Har dere ofret meg ofre og gaver i ørkenen i førti år, o Israels hus?
Har dere brakt meg ofre og gaver i ørkenen i førti år, Israels hus?
Brakte dere meg slaktoffer og matoffer i ørkenen de førti årene, Israels hus?
Did you bring me sacrifices and grain offerings during the forty years in the wilderness, O house of Israel?
Brakte dere meg offer og matoffer i ørkenen i førti år, Israels hus?
Mon I have fremført mig Slagtoffere og Madoffere i Ørken i fyrretyve Aar, o Israels Huus?
Have ye offered unto me sacrifices and offerings in the wilderness forty years, O house of Israel?
Brakte dere meg ofre og gaver i ørkenen i førti år, Israels hus?
Did you offer to me sacrifices and offerings in the wilderness for forty years, O house of Israel?
«Brakte dere ofre og gaver til meg i ørkenen i førti år, Israels hus?
Brakte dere meg offer og gaver i de førti årene i ørkenen, Israels hus?
Brakte dere til meg ofre og gaver i ørkenen i førti år, Israels hus?
Kom dere til meg med offer av dyr og matoffer i villmarken i førti år, Israel?
Did ye bring unto me sacrifices and offerings in the wilderness forty years, O house of Israel?
Have ye offered unto me sacrifices and offerings in the wilderness forty years, O house of Israel?
O ye house of Israel, gaue ye me offeringes and sacrifices those xl. yeares longe in the wyldernesse?
Haue ye offered vnto me sacrifices and offrings in the wildernesse fourtie yeeres, O house of Israel?
Haue ye offered vnto me sacrifices and offringes in the wildernesse fourtie yeres, O house of Israel?
Have ye offered unto me sacrifices and offerings in the wilderness forty years, O house of Israel?
"Did you bring to me sacrifices and offerings in the wilderness forty years, house of Israel?
Sacrifices and offering did ye bring nigh to Me, In a wilderness forty years, O house of Israel?
Did ye bring unto me sacrifices and offerings in the wilderness forty years, O house of Israel?
Did ye bring unto me sacrifices and offerings in the wilderness forty years, O house of Israel?
Did you come to me with offerings of beasts and meal offerings in the waste land for forty years, O Israel?
"Did you bring to me sacrifices and offerings in the wilderness forty years, house of Israel?
You did not bring me sacrifices and grain offerings during the forty years you spent in the wilderness, family of Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
41Og i de dagene laget de en kalv, bar fram offer til avguden og gledet seg over sine egne henders verk.
42Da vendte Gud seg bort og overlot dem til å dyrke himmelens hær, slik det står skrevet i profetenes bok: Israels hus, var det til meg dere bar fram slakt og offer i førti år i ørkenen?
43Ja, dere tok med dere Moloks telt og stjernen til deres gud Refan, de bildene dere hadde laget for å tilbe dem. Derfor vil jeg føre dere bort til land bortenfor Babylon.
26Men dere bar Moloks telt og Kijun, deres bilder – stjernen til deres gud – som dere laget dere.
5Jeg har ført dere i førti år i ørkenen: Klærne deres ble ikke utslitt på dere, og skoene deres ble ikke utslitt på føttene deres.
10Jeg førte dere også opp fra landet Egypt og ledet dere i førti år gjennom ørkenen, så dere kunne ta amorittenes land i eie.
22Men du har ikke påkalt meg, Jakob; du har vært trett av meg, Israel.
23Du har ikke brakt meg småfeet til dine brennoffer, og du har ikke æret meg med dine slaktoffer. Jeg har ikke pålagt deg å tjene meg med offer, eller trettet deg med røkelse.
24Du har ikke kjøpt søtrør til meg for penger, og du har ikke mettet meg med fettet av dine offer. Men du har tynget meg med dine synder, trettet meg med dine misgjerninger.
5og hva han gjorde med dere i ørkenen, til dere kom til dette stedet,
18I omtrent førti år tålte han deres oppførsel i ørkenen.
21I førti år sørget du for dem i ørkenen, så de manglet ingenting. Klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp.
9da deres fedre fristet meg, satte meg på prøve og så mine gjerninger i førti år.
6For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket – de stridsdyktige mennene som kom ut av Egypt – var gått til grunne, fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst; om dem hadde Herren sverget at han ikke skulle la dem få se landet som Herren hadde sverget for deres fedre at han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.
29Hvorfor forakter dere mitt slaktoffer og min offergave som jeg har påbudt i min bolig? Og hvorfor setter du dine sønner høyere enn meg, så dere gjør dere fete av det beste av alle offergavene fra mitt folk Israel?
4Klærne deres ble ikke utslitt på dere, og føttene deres svulmet ikke i disse førti årene.
33Og barna deres skal vandre i ørkenen i førti år og bære straffen for deres utroskap, til likene deres er gått til grunne i ørkenen.
34Etter tallet på de dagene dere speidet i landet, nemlig førti dager – én dag for hvert år – skal dere bære deres skyld i førti år, og dere skal erfare at jeg vender meg fra dere.
31Når dere bærer fram deres gaver, når dere lar sønnene deres gå gjennom ilden, gjør dere dere urene med alle deres avguder, helt til denne dag. Skulle jeg da la meg rådspørre av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg lar meg ikke rådspørre av dere.
5Så sier Herren: Hvilken urett fant fedrene deres hos meg, siden de gikk langt bort fra meg, fulgte etter tomhet og ble selv tomme?
6De sa ikke: Hvor er Herren, han som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemarker og groper, gjennom et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen dro gjennom, der ingen bodde?
7Jeg førte dere inn i et fruktbart land, for at dere skulle spise dets frukt og dets gode. Men da dere kom inn, vanhelliget dere landet mitt og gjorde min arv til en styggedom.
8Og du skal si til dem: Hver den som, enten av Israels hus eller av de fremmede som bor hos dere, bærer fram et brennoffer eller et slaktoffer,
28For da jeg hadde ført dem inn i landet som jeg hadde løftet min hånd og sverget å gi dem, så de hver høy haug og hvert frodig tre. Der ofret de sine slaktofre, og der bar de fram det som krenker meg, sine offer; der lot de også sin vellukt stige opp, og der helte de sine drikkoffer.
5Jeg kjente deg i ørkenen, i landet med stor tørke.
22For den dagen jeg førte fedrene deres ut av landet Egypt, talte jeg ikke til dem og bød dem ikke om brennoffer eller slaktoffer.
22Selv om dere ofrer brennoffer og grødeoffer til meg, vil jeg ikke ta imot dem; jeg vil ikke se til fredsofrene av deres gjødfete dyr.
5Bring et takkoffer med surdeig, og kunngjør og rop ut frivilligofrene, for slik liker dere det, dere Israels barn, sier Herren Gud.
40Hvor ofte krenket de ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
17Men hvem var han harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, de som falt som lik i ørkenen?
10I førti år var jeg harm på denne slekten og sa: Det er et folk som farer vill i sitt hjerte, de har ikke kjent mine veier.
3Mitt folk, hva har jeg gjort mot deg? Hvordan har jeg trettet deg? Vitn mot meg!
39Men dere, Israels hus, så sier Herren Gud: Gå da, tjen hver og en sin avgud, og det siden også, hvis dere ikke vil høre på meg! Men vanhellig ikke lenger mitt hellige navn med deres gaver og deres avguder.
40For på mitt hellige fjell, på Israels høye fjell, sier Herren Gud, der skal hele Israels hus, alle som er i landet, tjene meg. Der vil jeg ta imot dem, og der vil jeg kreve deres offergaver og førstegrøden av deres offer, sammen med alle deres hellige gaver.
13Herren ble vred på Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele den slekten som hadde gjort det onde i Herrens øyne, var gått til grunne.
22Også ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava vakte dere Herren til vrede.
8De har raskt veket av fra den veien jeg bød dem å gå. De har laget seg en støpt kalv, tilbedt den, ofret til den og sagt: Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.
35Israelittene spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.
25Men Moses sa: Du må også gi oss slaktoffer og brennoffer, så vi kan ofre til Herren, vår Gud.
18Ja, da de hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og de gjorde seg skyldige i store krenkelser,
8Jeg anklager deg ikke for dine slaktoffer; dine brennoffer er alltid for mitt åsyn.
5Han sendte noen unge menn blant israelittene, som bar fram brennoffer og ofret fredsoffer av okser til Herren.
13Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De vandret ikke etter mine forskrifter, og de foraktet mine rettsregler; den som gjør dem, skal leve ved dem. Mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville øse min vrede ut over dem i ørkenen og tilintetgjøre dem.
31Dere slekt, legg merke til Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, eller et land av dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer; vi kommer ikke mer til deg?
20Forkynn dette i Jakobs hus, og la det lyde i Juda:
4Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen, så vi og buskapen vår skal dø her?
2Husk hele veien som Herren deres Gud ledet dere disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke dere og prøve dere, for å finne ut hva som var i hjertet deres, om dere ville holde hans bud eller ikke.
12Når dere trer fram for mitt åsyn, hvem har krevd dette av dere, at dere skal tråkke ned mine forgårder?
6Slaktoffer og offergave ønsket du ikke; mine ører har du åpnet. Brennoffer og syndoffer har du ikke krevd.
5For jeg har ikke bodd i noe hus fra den dagen jeg førte Israel opp og helt til i dag; jeg har vandret fra telt til telt og fra bolig til bolig.