1 Samuelsbok 2:29
Hvorfor forakter dere mitt slaktoffer og min offergave som jeg har påbudt i min bolig? Og hvorfor setter du dine sønner høyere enn meg, så dere gjør dere fete av det beste av alle offergavene fra mitt folk Israel?
Hvorfor forakter dere mitt slaktoffer og min offergave som jeg har påbudt i min bolig? Og hvorfor setter du dine sønner høyere enn meg, så dere gjør dere fete av det beste av alle offergavene fra mitt folk Israel?
Hvorfor sparker dere mot mitt slaktoffer og min gave som jeg har påbudt i min bolig? Hvorfor ærer du dine sønner mer enn meg, så dere gjør dere fete av den beste delen av alle offergavene til Israel, mitt folk?
Hvorfor forakter dere mitt slaktoffer og min offergave, som jeg har påbudt i min bolig? Og hvorfor ærer du dine sønner mer enn meg, så dere gjør dere fete av den beste delen av alle mitt folks, Israels, offergaver?
Hvorfor sparker dere mot mitt slaktoffer og mitt grødeoffer, som jeg har påbudt i min bolig? Og du ærer dine sønner mer enn meg ved å gjøre dere fete med det beste av alle Israels, mitt folks, offergaver.
Hvorfor trår dere under fot mine slaktoffer og grødeoffergave som jeg har befalt i mitt hus? Hvorfor ærer du dine sønner mer enn meg, ved å fettgjøre dere med de beste delene av alle Israel-folkets offergaver?
Hvorfor sparker dere mot mitt offer og min gave, som jeg har påbudt i min bolig, og æret du dine sønner mer enn meg, for å gjøre dere fete med den beste delen av hele Israels folkets offergaver?
Hvorfor forakter dere mitt offer og min gave, som jeg har befalt i min bolig; og ære deres sønner mer enn meg, for å gjøre dere fete med det beste av alle brennoffere fra mitt folk Israel?
Hvorfor trår du på mitt offer og mitt matoffer, som jeg har befalt å gjøre i min bolig? Du ærer dine sønner over meg ved å feite dere med det beste av mitt folks, Israels, ofre.
Hvorfor tramper dere på mine slaktoffer og gaver som jeg har befalt i min bolig? Hvorfor ærer du dine sønner mer enn meg ved å fete dere med de fineste delene av alle offergaver fra mitt folk Israel?
Hvorfor tramper dere på mitt offer og min gave, som jeg har befalt i min bolig, og hedrer dine sønner mer enn meg, for å gjøre dere fete med de beste av Israels folks offer?
«Derfor forakter dere mitt offer og min røkelse, som jeg har befalt i mitt boligsted, og dere ærer deres sønner mer enn Meg, for å gjøre dere mette med den beste av alle Israels folkets ofringer?»
Hvorfor tramper dere på mitt offer og min gave, som jeg har befalt i min bolig, og hedrer dine sønner mer enn meg, for å gjøre dere fete med de beste av Israels folks offer?
Hvorfor forakter dere mine ofre og mine gaver som jeg har påbudt i min bolig? Og hvorfor ærer du dine sønner mer enn meg, slik at dere mæsker dere med det beste av mitt folks Israel offergaver?
Why do you scorn My sacrifice and offering that I commanded for My dwelling? Why do you honor your sons more than Me by fattening yourselves on the best of all the offerings of My people Israel?
Hvorfor tramper dere da med føttene på mine ofre og gaver som jeg påbød, og hvorfor hedrer du dine sønner mer enn meg ved å fete dere på de beste delene av alle offergaver fra mitt folk Israel?
Hvorfor slaae I bag op mod mit Slagtoffer og mod mit Madoffer, som jeg bød (at offre) i Boligen? og du ærer dine Sønner mere end mig, idet I fede eder med det Bedste af alt mit Folks Israels Madoffer.
Wherefore kick ye at my sacrifice and at mine offering, which I have commanded in my habitation; and honourest thy sons above me, to make yourselves fat with the chiefest of all the offerings of Israel my people?
Hvorfor trår dere da på mitt offer og på min gave, som jeg har befalt i min bolig, og hedrer dine sønner mer enn meg, for å gjøre dere fete med det beste av alle mitt folks Israels offergaver?
Why do you scorn my sacrifice and my offering, which I have commanded in my habitation; and honor your sons above me, to make yourselves fat with the best of all the offerings of Israel my people?
Hvorfor sparker du mot mitt offer og min gave, som jeg har befalt i min bolig, og ærer dine sønner mer enn meg, ved å fete dere på det beste av alle mine folk Israels offergaver?
Hvorfor tråkker dere på mitt offer og offergaven som jeg har befalt i min bolig, og ærer dine sønner over meg ved å fete dere selv på det beste av alle mine folk Israels offergaver?
Hvorfor tråkker dere på mitt offer og min gaver, som jeg har befalt å bringe til min bolig, og ærer dine sønner mer enn meg, så dere kan gjøre dere fete med de beste av alle Israels folks offer?
Hvorfor ser du med misunnelse på mine offer og gaver, som jeg beordret, og setter din sønner foran meg, mens dere feder dere på det beste av Israel, mitt folk?
Why layest thou thy selfe then agaynst my sacrifices and meatofferinges, which I commaunded (to offer) in the habitacion: and thou honourest thy sonnes more then me, that ye mighte fede youre selues with the firstlinges of all the meatofferynges of my people of Israel?
Wherefore haue you kicked against my sacrifice and mine offering, which I commaunded in my Tabernacle, and honourest thy children aboue mee, to make your selues fatte of the first fruites of all the offerings of Israel my people?
Wherfore treade ye downe my sacrifice and mine offering which I comaunded in the tabernacle, and honorest thy chyldren aboue me, to make your selues fat of the first fruites of all the offerynges of Israel my people?
Wherefore kick ye at my sacrifice and at mine offering, which I have commanded [in my] habitation; and honourest thy sons above me, to make yourselves fat with the chiefest of all the offerings of Israel my people?
Why kick you at my sacrifice and at my offering, which I have commanded in [my] habitation, and honor your sons above me, to make yourselves fat with the best of all the offerings of Israel my people?
Why do ye kick at My sacrifice, and at Mine offering which I commanded `in' My habitation, and dost honour thy sons above Me, to make yourselves fat from the first part of every offering of Israel, of My people?
Wherefore kick ye at my sacrifice and at mine offering, which I have commanded in `my' habitation, and honorest thy sons above me, to make yourselves fat with the chiefest of all the offerings of Israel my people?
Wherefore kick ye at my sacrifice and at mine offering, which I have commanded in [my] habitation, and honorest thy sons above me, to make yourselves fat with the chiefest of all the offerings of Israel my people?
Why then are you looking with envy on my offerings of meat and of meal which were ordered by my word, honouring your sons before me, and making yourselves fat with all the best of the offerings of Israel, my people?
Why do you kick at my sacrifice and at my offering, which I have commanded in [my] habitation, and honor your sons above me, to make yourselves fat with the best of all the offerings of Israel my people?'
Why are you scorning my sacrifice and my offering that I commanded for my dwelling place? You have honored your sons more than you have me by having made yourselves fat from the best parts of all the offerings of my people Israel.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Valgte jeg ham ikke blant alle Israels stammer til å være min prest, til å ofre på mitt alter, brenne røkelse og bære efod for mitt ansikt? Og gav jeg ikke din fars hus alle offergavene som Israels barn bar fram som ildoffer?
30Derfor sier HERREN, Israels Gud: Jeg sa nok at ditt hus og din fars hus skulle vandre for mitt ansikt for alltid. Men nå sier HERREN: Langt derfra! For dem som ærer meg, vil jeg ære, men de som forakter meg, skal bli ringeaktet.
6En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Er nå jeg far, hvor er da min ære? Er jeg herre, hvor er da min respekt? sier Herren over hærskarene til dere, prester, som forakter mitt navn. Men dere sier: Hvordan har vi foraktet ditt navn?
7Dere bærer urent brød fram på mitt alter. Og dere sier: Hvordan har vi gjort deg uren? Ved at dere sier at Herrens bord er foraktelig.
8Når dere ofrer blinde dyr, er det ikke ondt? Og når dere ofrer halte og syke dyr, er det ikke ondt? Prøv å bringe det til stattholderen deres! Vil han være velvillig mot dere eller ta imot dere? sier Herren over hærskarene.
23Du har ikke brakt meg småfeet til dine brennoffer, og du har ikke æret meg med dine slaktoffer. Jeg har ikke pålagt deg å tjene meg med offer, eller trettet deg med røkelse.
11Hva skal jeg med mengden av deres slaktoffer? sier Herren. Jeg er mett av brennoffer av værer og fett av gjødd buskap; jeg har ingen glede i blodet av okser, lam og bukker.
12Når dere trer fram for mitt åsyn, hvem har krevd dette av dere, at dere skal tråkke ned mine forgårder?
10Om det bare var en blant dere som ville lukke dørene, så dere ikke skulle tenne ild på mitt alter til ingen nytte! Jeg har ingen glede i dere, sier Herren over hærskarene, og jeg vil ikke ta imot offer fra deres hånd.
12Men dere har vanhelliget det når dere sier: 'Herrens bord er urent', og at det som bæres fram der – maten – er foraktelig.
13Dere sier også: 'For et slit!' og dere fnyser av det, sier Herren over hærskarene. Dere kommer med det som er revet i hjel, det halte og det syke; slik bærer dere fram et offer. Skulle jeg ta imot dette fra deres hånd? sier Herren.
14Forbannet være bedrageren som har en hann i flokken og avlegger et løfte, men ofrer til Herren et dyr med lyte. For jeg er en stor konge, sier Herren over hærskarene, og mitt navn vekker frykt blant folkeslagene.
8Og du skal si til dem: Hver den som, enten av Israels hus eller av de fremmede som bor hos dere, bærer fram et brennoffer eller et slaktoffer,
9Har dere ikke drevet ut Herrens prester, Arons sønner, og levittene, og gjort dere prester etter skikkene i andre folks land? Slik at hver den som kommer for å innvie seg med en ung okse og sju værer, kan bli prest for dem som ikke er guder.
13Og dette gjør dere igjen: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og klagerop, så han ikke lenger vender seg til offergaven eller tar den imot med velvilje fra deres hånd.
22Selv om dere ofrer brennoffer og grødeoffer til meg, vil jeg ikke ta imot dem; jeg vil ikke se til fredsofrene av deres gjødfete dyr.
15Før de brente fettet, kom også prestens tjener og sa til mannen som ofret: Gi kjøtt som kan stekes, til presten, for han vil ikke ha kokt kjøtt av deg, men rått.
16Og hvis mannen sa til ham: La dem få brenne fettet først, og ta så så mye du ønsker, da svarte han: Nei! Du skal gi det til meg nå; hvis ikke, tar jeg det med makt.
17Derfor ble de unge mennenes synd meget stor i HERRENS øyne, for folk foraktet HERRENS offer.
21Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Legg brennofferene til slaktofrene og spis kjøtt.
22For den dagen jeg førte fedrene deres ut av landet Egypt, talte jeg ikke til dem og bød dem ikke om brennoffer eller slaktoffer.
27Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Også i dette har fedrene deres spottet meg, ved at de har forbrutt seg mot meg.
28For da jeg hadde ført dem inn i landet som jeg hadde løftet min hånd og sverget å gi dem, så de hver høy haug og hvert frodig tre. Der ofret de sine slaktofre, og der bar de fram det som krenker meg, sine offer; der lot de også sin vellukt stige opp, og der helte de sine drikkoffer.
11Mine sønner, vær ikke lenger forsømmelige! For Herren har utvalgt dere til å stå for hans ansikt og tjene ham, til å være hans tjenere og brenne røkelse.
29Du skal ikke drøye med å bære fram det første av din modne grøde og av din most. Det førstefødte blant dine sønner skal du gi meg.
8Du har foraktet mine hellige ting og vanhelliget mine sabbater.
2Gi israelittene påbud og si til dem: Min offergave og mitt brød til mine ildoffer, til en velbehagelig duft for meg, skal dere nøye passe på å bære fram for meg til fastsatt tid.
25Brakte dere meg slaktoffer og offergaver i ørkenen i førti år, Israels hus?
29Hvorfor går dere i rette med meg? Dere har alle brutt med meg, sier Herren.
8Herren sa til Aron: Se, jeg gir deg ansvaret for mine løfteoffer av alt det hellige fra israelittene. Til deg og dine sønner har jeg gitt dem på grunn av salvingen, som en evig forskrift.
9Dette skal være ditt av det høyhellige, holdt tilbake fra ilden: hver av deres offergaver, hvert av deres grødeoffer, hvert av deres syndoffer og hvert av deres skyldoffer som de bærer fram til meg, skal være høyhellig for deg og dine sønner.
13Dere skal spise det på et hellig sted, for det er din rett og dine sønners rett av HERRENS ildofre; slik har jeg fått befaling.
20Hva skal jeg med røkelse fra Saba og krydderrør fra et fjernt land? Deres brennoffer er ikke til behag for meg, og deres slaktoffer er ikke til behag for meg.
29Av alle gavene deres skal dere bære fram hvert løfteoffer til Herren, av alt det beste av det – den hellige delen av det.
40For på mitt hellige fjell, på Israels høye fjell, sier Herren Gud, der skal hele Israels hus, alle som er i landet, tjene meg. Der vil jeg ta imot dem, og der vil jeg kreve deres offergaver og førstegrøden av deres offer, sammen med alle deres hellige gaver.
31Når dere bærer fram deres gaver, når dere lar sønnene deres gå gjennom ilden, gjør dere dere urene med alle deres avguder, helt til denne dag. Skulle jeg da la meg rådspørre av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg lar meg ikke rådspørre av dere.
22Samuel sa: Har Herren samme glede i brennoffer og slaktoffer som i at en lyder Herrens røst? Se, å adlyde er bedre enn offer, å høre etter er bedre enn fettet av værer.
8Jeg anklager deg ikke for dine slaktoffer; dine brennoffer er alltid for mitt åsyn.
15Løfteskulderen og svingebrystet skal de komme med sammen med fettstykkene som ofres på ilden, for å svinge det som et svingeoffer for HERREN; og det skal tilhøre deg og dine sønner med deg, som en evig ordning, slik HERREN har befalt.
8Dere har ikke holdt vakt over mine hellige ting; i stedet satte dere noen til å ha tilsyn med min tjeneste i min helligdom for deres egen del.
16For du har ikke behag i offer, ellers ville jeg gi det; i brennoffer finner du ingen glede.
10De skal lære Jakob dine dommer og Israel din lov; de skal legge røkelse fram for ditt ansikt og hele brennoffer på ditt alter.
6Og dit skal dere komme med brennoffrene deres, slaktoffrene, tiendene, offergavene dere løfter fram med hendene, løftene deres, de frivillige gavene og de førstefødte av hjordene og flokkene deres.
6Din del er blant bekkens glatte steiner; de, de er din lodd. Til dem har du øst ut drikkoffer, du har båret fram grødeoffer. Skulle jeg finne trøst i dette?
9Derfor har jeg gjort dere foraktet og ringe for hele folket, fordi dere ikke har holdt mine veier, men vist partiskhet i loven.
13Vokt dere så dere ikke bærer fram brennoffrene deres på hvilket som helst sted dere ser.
17Hvorfor har dere ikke spist syndofferet på et hellig sted, siden det er høyhellig, og Gud har gitt dere det for at dere skal bære menighetens skyld og gjøre soning for dem for HERRENS ansikt?
8Ved at dere gjør meg rasende med deres henders verk, idet dere brenner røkelse for andre guder i Egypt, dit dere er kommet for å bo, vil dere utrydde dere selv og bli til forbannelse og spott blant alle jordens folkeslag?
33Og den av dine som jeg ikke utrydder fra mitt alter, skal bli til å tære på dine øyne og til å bedrøve ditt hjerte. Og alle som vokser opp i ditt hus, skal dø i sin beste alder.
23om vi har bygd oss et alter for å vende oss bort fra å følge HERREN, eller for å bære fram på det brennoffer eller grødeoffer, eller for å bære fram fredsoffer på det – la da HERREN selv kreve det av oss.