1 Samuelsbok 2:30
Derfor sier HERREN, Israels Gud: Jeg sa nok at ditt hus og din fars hus skulle vandre for mitt ansikt for alltid. Men nå sier HERREN: Langt derfra! For dem som ærer meg, vil jeg ære, men de som forakter meg, skal bli ringeaktet.
Derfor sier HERREN, Israels Gud: Jeg sa nok at ditt hus og din fars hus skulle vandre for mitt ansikt for alltid. Men nå sier HERREN: Langt derfra! For dem som ærer meg, vil jeg ære, men de som forakter meg, skal bli ringeaktet.
Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa jo at ditt hus og din fars hus alltid skulle vandre for mitt ansikt. Men nå, sier Herren: Langt derifra! For dem som ærer meg, vil jeg ære, men de som forakter meg, skal bli ringeaktet.
Derfor, sier Herren, Israels Gud: Jeg sa jo at ditt hus og din fars hus skulle ferdes for mitt ansikt til evig tid. Men nå, sier Herren: Langt derifra! For dem som ærer meg, vil jeg ære, men de som forakter meg, skal bli lettaktet.
Derfor sier HERREN, Israels Gud: Jeg sa vel at ditt hus og din fars hus skulle vandre for mitt ansikt til evig tid. Men nå sier HERREN: Det skal være langt fra meg! For dem som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli ringeaktet.
Derfor, sier Herren, Israels Gud: Jeg har sagt at ditt hus og din fars hus skulle tjene meg for evig. Men nå, sier Herren: Aldri det, for de som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli foraktet.
Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa at ditt hus og din fars hus skulle vandre for meg for alltid; men nå sier Herren: Borte fra meg! For de som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli ringeaktet.
Derfor sier HERREN, Israels Gud: Jeg sa faktisk at huset ditt og huset til din far skulle gå foran meg for evig; men nå sier HERREN: La det være langt borte fra meg; for dem som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli lett ansett.
Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa ofte: Ditt hus og din fars hus skal tjene meg for alltid; men nå sier Herren: Det er langt fra meg; for de som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli foraktet.
Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa at din husstand og din fars hus ville vandre for mitt ansikt for alltid. Men nå sier Herren: Det være langt fra meg, for de som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, blir foraktet.
Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa sannelig at ditt hus og din fars hus skulle vandre for meg for alltid; men nå sier Herren: Langt fra meg; for den som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli lite aktet.
Derfor sier Herren, Israels Gud: «Jeg sa at ditt hus og din fars hus skulle gå foran Meg for alltid, men nå sier Herren: ‘La det være langt fra Meg; for den som ærer Meg, vil jeg ære, og den som forakter Meg, vil jeg se ned på.’»
Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa sannelig at ditt hus og din fars hus skulle vandre for meg for alltid; men nå sier Herren: Langt fra meg; for den som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli lite aktet.
Derfor sier Herren, Israels Gud: 'Jeg lovte at ditt hus og din fars hus skulle tjene meg for alltid.' Men nå sier Herren: 'Langt derifra! Den som ærer meg, vil jeg ære, men som forakter meg, skal bli ringeaktet.
Therefore, the LORD, the God of Israel, declares: I certainly said that your house and your father’s house would walk before Me forever. But now the LORD declares: Far be it from Me! For those who honor Me I will honor, but those who despise Me will be disdained.
Derfor, sier Herren, Israels Gud: Jeg har sagt at ditt hus og din forfaders hus skal vandre for meg til evig tid. Men nå sier Herren: Langt fra meg! For de som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli foraktet.
Derfor siger Herren, Israels Gud: Jeg har vist sagt: Dit Huus og din Faders Huus skulle vandre for mit Ansigt indtil evig (Tid); men nu siger Herren: Det være langt fra mig; thi dem, som ære mig, vil jeg ære, og de, mig foragte, skulle ringeagtes.
Wherefore the LORD God of Israel saith, I said indeed that thy house, and the house of thy father, should walk before me for ever: but now the LORD saith, Be it far from me; for them that honour me I will honour, and they that despise me shall be lightly esteemed.
Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa virkelig at ditt hus og din fars hus skulle vandre foran meg for evig, men nå sier Herren: Langt fra det; for dem som ærer meg vil jeg ære, og de som forakter meg skal bli foraktet.
Therefore the LORD God of Israel says, I did indeed say that your house, and the house of your father, should walk before me forever: but now the LORD says, Be it far from me; for those who honor me I will honor, and those who despise me shall be lightly esteemed.
Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg lovet at ditt hus og din fars hus skulle vandre for mitt åsyn for alltid; men nå sier Herren: Det være langt fra meg; for dem som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli landet.
'Derfor, sier Herren, Israels Gud: Jeg hadde sagt at ditt hus og ditt fars hus skulle vandre for meg til evig tid. Men nå, sier Herren: Det skal ikke skje. For de som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, vil bli foraktet.
Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa at ditt hus og din fars hus skulle vandre for meg for alltid; men nå sier Herren: Det være langt fra meg; for de som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli foraktet.
Derfor sier Israels Gud: Jeg lovet at din slekt og din fars hus skulle tjene meg for alltid, men nå sier Herren: Slik blir det ikke; jeg vil ære dem som ærer meg, men de som forakter meg vil bli sett ned på.
Therefore Jehovah, the God of Israel, saith, I said indeed that thy house, and the house of thy father, should walk before me for ever: but now Jehovah saith, Be it far from me; for them that honor me I will honor, and they that despise me shall be lightly esteemed.
Wherefore the LORD God of Israel saith, I said indeed that thy house, and the house of thy father, should walk before me for ever: but now the LORD saith, Be it far from me; for them that honour me I will honour, and they that despise me shall be lightly esteemed.
Therfore sayeth the LORDE God of Israel: I haue spoken, that thy house and thy fathers house shulde walke before me for euer. But now sayeth the LORDE: That be farre fro me. But who so euer honoureth me, him wil I honor also: as for those yt despyse me, they shal not be regarded.
Wherefore the Lorde God of Israel saith, I saide, that thine house and the house of thy father should walke before mee for euer: but nowe the Lord saith, It shall not be so: for them that honour me, I will honour, and they that despise me, shall be despised.
Wherefore the Lorde God of Israel saith: I sayde, that thy house and the house of thy father should walke before me for euer: But nowe the Lorde saith, That be farre fro me: For them that worship me, I wyll worship, and they that despise me, shall come to shame.
Wherefore the LORD God of Israel saith, I said indeed [that] thy house, and the house of thy father, should walk before me for ever: but now the LORD saith, Be it far from me; for them that honour me I will honour, and they that despise me shall be lightly esteemed.
Therefore Yahweh, the God of Israel, says, I said indeed that your house, and the house of your father, should walk before me forever: but now Yahweh says, Be it far from me; for those who honor me I will honor, and those who despise me shall be lightly esteemed.
`Therefore -- the affirmation of Jehovah, God of Israel -- I certainly said, Thy house and the house of thy father, do walk up and down before Me to the age; and now -- the affirmation of Jehovah -- Far be it from Me! for he who is honouring Me, I honour, and those despising Me, are lightly esteemed.
Therefore Jehovah, the God of Israel, saith, I said indeed that thy house, and the house of thy father, should walk before me for ever: but now Jehovah saith, Be it far from me; for them that honor me I will honor, and they that despise me shall be lightly esteemed.
Therefore Jehovah, the God of Israel, saith, I said indeed that thy house, and the house of thy father, should walk before me for ever: but now Jehovah saith, Be it far from me; for them that honor me I will honor, and they that despise me shall be lightly esteemed.
For this reason the Lord God of Israel has said, Truly I did say that your family and your father's people would have their place before me for ever: but now the Lord says, Let it not be so; I will give honour to those by whom I am honoured, and those who have no respect for me will be of small value in my eyes.
"Therefore Yahweh, the God of Israel, says, 'I said indeed that your house, and the house of your father, should walk before me forever.' But now Yahweh says, 'Be it far from me; for those who honor me I will honor, and those who despise me shall be lightly esteemed.
Therefore the LORD, the God of Israel, says,‘I really did say that your house and your ancestor’s house would serve me forever.’ But now the LORD says,‘May it never be! For I will honor those who honor me, but those who despise me will be cursed!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Se, dager kommer da jeg vil ta fra deg din styrke og styrken til din fars hus, så det ikke skal finnes en gammel mann i ditt hus.
32Du skal se en fiende i min bolig, midt i all den velstand som Gud gir Israel, og det skal aldri mer finnes en gammel mann i ditt hus.
33Og den av dine som jeg ikke utrydder fra mitt alter, skal bli til å tære på dine øyne og til å bedrøve ditt hjerte. Og alle som vokser opp i ditt hus, skal dø i sin beste alder.
28Valgte jeg ham ikke blant alle Israels stammer til å være min prest, til å ofre på mitt alter, brenne røkelse og bære efod for mitt ansikt? Og gav jeg ikke din fars hus alle offergavene som Israels barn bar fram som ildoffer?
29Hvorfor forakter dere mitt slaktoffer og min offergave som jeg har påbudt i min bolig? Og hvorfor setter du dine sønner høyere enn meg, så dere gjør dere fete av det beste av alle offergavene fra mitt folk Israel?
5Dere skal se det med egne øyne, og dere skal si: Herren er stor langt utover Israels grenser.
6En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Er nå jeg far, hvor er da min ære? Er jeg herre, hvor er da min respekt? sier Herren over hærskarene til dere, prester, som forakter mitt navn. Men dere sier: Hvordan har vi foraktet ditt navn?
5så vil jeg grunnfeste tronen i ditt rike over Israel for alltid, slik jeg lovte din far David: Det skal ikke mangle deg en mann på Israels trone.
6Men hvis dere i det hele tatt vender dere bort fra å følge meg, dere eller barna deres, og ikke holder mine bud og mine forskrifter som jeg har lagt fram for dere, men går og dyrker andre guder og tilber dem,
7da vil jeg rykke Israel opp fra landet jeg har gitt dem. Dette huset, som jeg har helliget til mitt navn, vil jeg støte bort fra mitt ansikt. Israel skal bli til et ordspråk og en spott blant alle folk.
8Og over dette huset, som nå er opphøyet, skal hver den som går forbi, bli slått av undring og plystre hånlig. De skal si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og mot dette huset?
14Herren har gitt befaling om deg: Ditt navn skal ikke lenger føres videre. Fra huset til dine guder vil jeg utrydde både det utskårne og det støpte bildet. Jeg gjør din grav klar, for du er foraktelig.
35Jeg vil reise opp for meg en trofast prest, som skal gjøre etter det som er i mitt hjerte og i mitt sinn. Jeg vil bygge ham et fast hus, og han skal alltid vandre for min salvede.
36Da skal hver eneste en som er igjen i ditt hus, komme og bøye seg for ham for en sølvmynt og en brødbit, og si: Sett meg, jeg ber deg, i en av prestetjenestene, så jeg kan få et brødstykke.
4Da skal Herren stå ved det ordet han talte om meg: Dersom dine sønner tar seg i vare for sin ferd, så de vandrer for mitt ansikt i sannhet av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av din slekt på Israels trone.
11Gå nå hjem til ditt sted! Jeg hadde tenkt å gi deg stor ære, men se, Herren har holdt deg borte fra ære.
17Og likevel var dette en liten ting i dine øyne, Gud; for du har også talt om din tjeners hus langt fram i tiden, og du har sett til meg som om jeg var en mann av høy rang, Herre Gud.
20da vil jeg rykke dem opp med roten fra landet mitt som jeg har gitt dem. Dette huset, som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg forkaste fra mitt ansikt, og jeg vil gjøre det til et ordspråk og et spottord blant alle folk.
21Og dette huset, som er opphøyet, skal være til forferdelse for hver den som går forbi; han skal si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og dette huset?
25Så hold nå, Herre, Israels Gud, for din tjener David, min far, det du lovte ham, da du sa: Det skal aldri mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, dersom bare dine sønner tar seg i akt for sin vei og vandrer for mitt ansikt slik du har vandret for mitt ansikt.
16Så hold nå, Herre, Israels Gud, for din tjener David, min far, det du lovte ham: Det skal ikke mangle deg en mann for mitt ansikt som sitter på Israels trone, så sant dine sønner passer på sin vei og vandrer i min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.
16For Omris forskrifter blir fulgt, og alle gjerningene til Akabs hus; dere vandrer etter deres råd. Derfor vil jeg gjøre deg til en ødemark, og innbyggerne til noe folk piper hånlig av. Derfor skal dere bære mitt folks spott.
8og rev riket bort fra Davids hus og ga det til deg, men du har ikke vært som min tjener David, som holdt mine bud og fulgte meg av hele sitt hjerte, og bare gjorde det som var rett i mine øyne,
9Derfor har jeg gjort dere foraktet og ringe for hele folket, fordi dere ikke har holdt mine veier, men vist partiskhet i loven.
38Og det skal skje: Hvis du vil høre på alt jeg befaler deg, og vil vandre på mine veier og gjøre det som er rett i mine øyne, ved å holde mine forskrifter og mine bud, slik min tjener David gjorde, da vil jeg være med deg og bygge deg et varig hus, slik jeg bygde for David, og jeg vil gi Israel til deg.
23Så la nå, Herre, det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast for alltid, og gjør som du har sagt.
24Ja, la det stå fast, så ditt navn blir opphøyd for alltid, og en sier: Herren, hærskarenes Gud, er Israels Gud, ja en Gud for Israel. Og la din tjener Davids hus stå fast for ditt ansikt.
5Men hvis dere ikke vil høre disse ordene, sverger jeg ved meg selv, sier Herren, at dette huset skal bli lagt øde.
14derfor vil jeg gjøre med dette huset, som er kalt med mitt navn, og som dere stoler på, og med det stedet jeg ga til dere og fedrene deres, slik jeg gjorde med Sjilo.
16For nå har jeg utvalgt og helliget dette huset, for at mitt navn skal være der til evig tid; mine øyne og mitt hjerte skal alltid være der.
17Og når det gjelder deg: Hvis du vandrer for mitt ansikt slik din far David vandret, og gjør alt jeg har befalt deg, og holder mine forskrifter og mine lover,
5Så sier Herren: Hvilken urett fant fedrene deres hos meg, siden de gikk langt bort fra meg, fulgte etter tomhet og ble selv tomme?
19Og dette var likevel en liten ting i dine øyne, Herre Gud; du har også talt om din tjeners hus langt inn i fremtiden. Er dette menneskers skikk, Herre Gud?
13For jeg har latt ham få vite at jeg for alltid vil dømme hans hus for den urett han visste om, fordi sønnene hans vanhelliget seg, og han holdt dem ikke tilbake.
14Derfor har jeg sverget Elis hus at Elis hus' skyld aldri skal sones med slaktoffer eller offergave, for evig.
22Jeg vil gjøre meg enda mer liten enn dette, ja, jeg vil være ringe i mine egne øyne. Men hos de tjenestekvinnene du har snakket om, hos dem skal jeg bli holdt i ære.
4Og du, ja du selv, skal måtte gi avkall på arven jeg ga deg; jeg lar deg tjene dine fiender i et land du ikke kjenner. For dere har tent en ild i min vrede, som skal brenne til evig tid.
25Og nå, Herre Gud, la det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid, og gjør som du har sagt.
26Må ditt navn bli opphøyd for alltid, så en sier: Herren, Allhærs Gud, er Gud over Israel. Og måtte din tjener Davids hus stå fast for ditt ansikt.
2Hvis dere ikke vil høre og ikke vil ta det til hjertet å gi mitt navn ære, sier Herren, hærskarenes Gud, da sender jeg en forbannelse over dere og gjør velsignelsene deres til en forbannelse. Ja, jeg har allerede forbannet dem, fordi dere ikke tar det til hjertet.
16Herrens vrede har spredt dem; han vil ikke lenger se til dem. De hadde ingen respekt for prestene og sparte ikke de eldste.
10Dette får de for sin stolthet, fordi de har hånet og gjort seg store mot folket til Herren, hærskarenes Gud.
10og heller ikke siden den tiden da jeg satte dommere over mitt folk Israel. Jeg vil også legge alle dine fiender under deg. Dessuten kunngjør jeg deg at Herren vil bygge deg et hus.
11Når dine dager er til ende og du går for å være med dine fedre, vil jeg reise opp din ætt etter deg, en av dine sønner. Jeg vil stadfeste hans kongedømme.
11Nå, min sønn, Herren være med deg! Måtte du lykkes og bygge huset for Herren din Gud, slik han har sagt om deg.
3Derfor sier HERREN: Se, mot denne slekten legger jeg en ulykke; fra den skal dere ikke kunne fri nakken, og dere skal ikke gå fram i stolthet, for denne tiden er ond.
7Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra sauekveen, ja, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
13Derfor vil jeg kaste dere ut av dette landet til et land dere ikke kjenner, verken dere eller fedrene deres. Der skal dere tjene andre guder dag og natt, for jeg vil ikke vise dere nåde.
14Forbannet være bedrageren som har en hann i flokken og avlegger et løfte, men ofrer til Herren et dyr med lyte. For jeg er en stor konge, sier Herren over hærskarene, og mitt navn vekker frykt blant folkeslagene.
20Sannelig, som en hustru troløst forlater sin mann, slik har dere handlet troløst mot meg, Israels hus, sier Herren.