Ordspråkene 1:24
Fordi jeg kalte, og dere nektet; jeg rakte ut hånden, men ingen brydde seg,
Fordi jeg kalte, og dere nektet; jeg rakte ut hånden, men ingen brydde seg,
"Fordi jeg kalte, men dere nektet, rakte jeg ut hånden, men ingen ga akt,
Fordi jeg kalte, men dere nektet, rakte jeg ut hånden, men ingen lyttet,
Fordi jeg ropte og dere nektet, fordi jeg rakte ut min hand og ingen ga akt,
Fordi jeg ropte, og dere ignorerte; jeg rakte ut hånden, men ingen var interessert.
Fordi jeg har kalt, og dere har avslått, jeg har rakt ut min hånd, og ingen har tatt notis.
Fordi jeg har kalt, og dere har nektet; jeg har strukket ut hånden min, og ingen har lagt merke til;
Fordi jeg kalte, men dere nektet, jeg rakte ut hånden, men ingen brydde seg,
Fordi jeg har ropt, og dere har nektet, har jeg rakt ut min hånd, men ingen har lyttet.
Fordi jeg kalte, og dere nektet; jeg rakte ut min hånd, men ingen brydde seg;
For jeg har kalt, men dere har nektet; jeg har strukket ut min hånd, men ingen la merke til den;
Fordi jeg kalte, og dere nektet; jeg rakte ut min hånd, men ingen brydde seg;
Fordi jeg kalte, og dere nektet å lytte, rakte jeg ut min hånd, men ingen la merke til.
Because I called and you refused, I stretched out my hand, but no one paid attention,
Fordi jeg har ropt, og dere har nektet, har jeg rakt ut min hånd, men ingen har brydd seg.
Efterdi jeg raabte, og I vægrede eder, jeg udrakte min Haand, og Ingen gav Agt (derpaa),
Because I have called, and ye refused; I have stretched out my hand, and no man regarded;
Fordi jeg har kalt, og dere har avslått; jeg har rakt ut min hånd, men ingen brydde seg;
Because I have called and you refused, I have stretched out my hand, yet no one paid attention;
Fordi jeg har ropt og dere har nektet; jeg har rakt ut min hånd, men ingen har brydd seg;
Fordi jeg har kalt, og dere avviste, strakte jeg ut hånden, men ingen brydde seg,
Fordi jeg har ropt, men dere har avslått, har løftet min hånd, men ingen har gitt akt;
Fordi dere lukket ørene for min stemme; ingen brydde seg om min utstrakte hånd;
Seinge then that I haue called, and ye refused it: I haue stretched out my honde, and no ma regarded it,
Because I haue called, & ye refused: I haue stretched out mine hand, & none woulde regarde.
Because I haue called, and ye refused, I haue stretched out my hande, and no man regarded:
Because I have called, and ye refused; I have stretched out my hand, and no man regarded;
Because I have called, and you have refused; I have stretched out my hand, and no one has paid attention;
Because I have called, and ye refuse, I stretched out my hand, and none is attending,
Because I have called, and ye have refused; I have stretched out my hand, and no man hath regarded;
Because I have called, and ye have refused; I have stretched out my hand, and no man hath regarded;
Because your ears were shut to my voice; no one gave attention to my out-stretched hand;
Because I have called, and you have refused; I have stretched out my hand, and no one has paid attention;
However, because I called but you refused to listen, because I stretched out my hand but no one was paying attention,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25dere satte til side alle mine råd og ville ikke vite av min tilrettevisning,
23Vend dere om ved min tilrettevisning! Se, jeg vil utgyte min ånd over dere, jeg vil gjøre mine ord kjent for dere.
13Og nå, fordi dere har gjort alt dette, sier Herren, og jeg talte til dere gang på gang, men dere ville ikke høre; jeg ropte til dere, men dere svarte ikke,
28Da skal de rope til meg, men jeg svarer ikke; de skal søke meg ivrig, men de skal ikke finne meg.
29Fordi de hatet kunnskap og ikke valgte å frykte Herren,
30de ville ikke ha mine råd, de foraktet all min tilrettevisning,
17Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar komme over Juda og over alle Jerusalems innbyggere alt det onde jeg har uttalt mot dem, fordi jeg har talt til dem, men de ville ikke høre; jeg har ropt til dem, men de har ikke svart.
21Jeg talte til deg da det gikk deg godt, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har du vært fra din ungdom av: Du har ikke lyttet til min røst.
1Jeg lot meg søke av dem som ikke spurte etter meg; jeg lot meg finne av dem som ikke søkte meg. Jeg sa: Se, her er jeg, her er jeg! til et folk som ikke var kalt ved mitt navn.
2Hele dagen har jeg rakt ut hendene til et gjenstridig folk, som går på en vei som ikke er god, etter sine egne tanker.
27fordi de vendte seg bort fra ham og ikke ville bry seg om noen av hans veier,
19fordi de ikke har lyttet til mine ord, sier Herren, som jeg sendte til dem gjennom mine tjenere profetene, igjen og igjen. Men dere ville ikke høre, sier Herren.
7Men dere ville ikke høre på meg, sier Herren. Slik vekker dere min vrede med deres henders verk, til deres egen ulykke.
8Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere ikke har hørt mine ord,
12og si: Hvordan kunne jeg hate formaning, og mitt hjerte forakte tilrettevisning,
13og ikke lyttet til mine læreres røst og ikke bøyd øret til dem som veiledet meg!
2Hvorfor var det ingen da jeg kom, og hvorfor var det ingen som svarte da jeg ropte? Er min hånd blitt for kort til å forløse, eller har jeg ingen kraft til å frelse? Se, ved min trussel tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til ødemark; deres fisk stinker fordi det ikke er vann og dør av tørst.
12Derfor lar jeg dere falle for sverdet, og dere skal alle bøye dere for slaktingen – for da jeg kalte, svarte dere ikke; da jeg talte, hørte dere ikke, men dere gjorde det som var ondt i mine øyne og valgte det jeg ikke har behag i.
11Men mitt folk ville ikke høre på min røst; Israel ville ikke ha noe med meg å gjøre.
20Jeg roper til deg, men du svarer meg ikke; jeg står fram, men du ser ikke på meg.
6Du har forlatt meg, sier Herren, du har gått tilbake. Derfor vil jeg rekke ut hånden mot deg og ødelegge deg; jeg er trett av å angre.
13Herren sier: Fordi de har forlatt min lov, som jeg la fram for dem, og ikke har hørt på min røst og ikke vandret etter den,
27Derfor skal du tale alle disse ordene til dem, men de vil ikke høre på deg. Du skal rope til dem, men de vil ikke svare deg.
4Du skal si til dem: Så sier HERREN: Hvis dere ikke vil høre på meg og leve etter min lov, som jeg har lagt fram for dere,
5og ikke vil lytte til ordene fra mine tjenere profetene, som jeg har sendt til dere igjen og igjen, men dere har ikke lyttet,
21Men til Israel sier han: Hele dagen har jeg rakt ut mine hender mot et ulydig og gjenstridig folk.
4Til dere, mennesker, roper jeg; min røst er til menneskenes barn.
15Jeg har også sendt til dere alle mine tjenere, profetene; jeg har sendt dem gang på gang, fra tidlig morgen av, og sagt: Vend dere nå, hver og en, fra deres onde vei, rett deres gjerninger, og følg ikke andre guder for å tjene dem. Da skal dere få bo i det landet jeg har gitt dere og fedrene deres. Men dere har ikke vendt øret til og ikke hørt på meg.
6Jeg har ropt til deg, for du vil høre meg, Gud; bøy ditt øre til meg og hør mine ord.
4Også jeg vil velge deres villfarelser og la det de frykter, komme over dem. For da jeg ropte, var det ingen som svarte; da jeg talte, hørte de ikke. De gjorde det som var ondt i mine øyne, og valgte det jeg ikke hadde behag i.
29Hvorfor går dere i rette med meg? Dere har alle brutt med meg, sier Herren.
13Og det skjedde: Liksom han ropte og de ikke ville høre, slik ropte de, og jeg ville ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
17Du som hater formaning og kaster mine ord bak deg.
16Jeg ropte på tjeneren min, men han svarte ikke; jeg ba ham innstendig.
21Hør dette nå, du uforstandige folk uten innsikt, som har øyne, men ikke ser, som har ører, men ikke hører.
1Rop nå, om det finnes noen som vil svare deg; og til hvem av de hellige vil du vende deg?
7Se, jeg roper om urett, men blir ikke hørt; jeg skriker om hjelp, men det kommer ingen rett.
33De vendte meg ryggen og ikke ansiktet. Selv om jeg underviste dem, stod jeg tidlig opp og lærte dem, ville de likevel ikke høre for å ta imot rettledning.
17Jeg satte også vektere over dere og sa: Lytt til basunens lyd! Men de sa: Vi vil ikke høre.
22Men du har ikke påkalt meg, Jakob; du har vært trett av meg, Israel.
19Hør, du jord! Se, jeg fører ulykke over dette folket, frukten av deres tanker, fordi de ikke har lyttet til mine ord og min lov, men har forkastet den.
22Kall da, så vil jeg svare; eller la meg tale, og svar du meg.
10Hvem skal jeg tale til og advare, så de hører? Se, deres øre er uomskåret, og de kan ikke lytte. Se, Herrens ord er til spott for dem; de finner ingen glede i det.
14Slik var jeg som en mann som ikke hører, og som ikke har noe å svare.
6Mitt folk går til grunne fordi de mangler kunnskap. Fordi du har forkastet kunnskapen, forkaster også jeg deg, så du ikke skal være prest for meg. Siden du har glemt loven til din Gud, vil også jeg glemme dine barn.
7Det er ingen som påkaller ditt navn, som reiser seg for å gripe tak i deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og fortært oss på grunn av våre misgjerninger.
11Derfor, så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dem som de ikke skal kunne slippe unna. Når de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.
17Jeg slo dere med sviende vind og med meldugg og med hagl i alt arbeid som hendene deres gjorde; likevel vendte dere dere ikke til meg, sier Herren.
31Dere slekt, legg merke til Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, eller et land av dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer; vi kommer ikke mer til deg?
11Men de nektet å høre, trakk skulderen unna og holdt for ørene, så de ikke skulle høre.