Sakarja 7:13
Og det skjedde: Liksom han ropte og de ikke ville høre, slik ropte de, og jeg ville ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
Og det skjedde: Liksom han ropte og de ikke ville høre, slik ropte de, og jeg ville ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
Slik det var da han ropte og de ikke ville høre, slik skal de rope, men jeg vil ikke høre, sier Herren over hærskarene.
Slik som han ropte og de ikke ville høre, slik skal de rope, men jeg vil ikke høre, sier Herren over hærskarene.
Og det skjedde at som han ropte og de ikke hørte, slik ropte de og jeg hørte ikke, sier HERREN over hærskarene.
Og det skjedde at da jeg ropte, lyttet de ikke; nå roper de, men jeg vil ikke lytte, sier Herren over hærskarene.
Så skjedde det, at siden han ropte og de ikke ville høre, slik skal de rope og jeg vil ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
Derfor har det skjedd at, ettersom han ropte og de ikke ville høre; så ropte de, men jeg ville ikke høre, sier Herren hærskarenes Gud.
Så, da han kalte, lyttet de ikke. På samme måte skal de rope, men jeg vil ikke høre, sa hærskarenes Herre.
"Da jeg kalte, hørte de ikke," sier Herren, hærskarenes Gud, "så når de roper, vil jeg heller ikke høre."
Det skjedde derfor at når han ropte, ville de ikke høre; så ropte de, og jeg ville ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
Derfor har det skjedd slik: For som han ropte og de ville ikke høre, ropte de, og jeg ville ikke høre, sier Herren over himmelfærden.
Det skjedde derfor at når han ropte, ville de ikke høre; så ropte de, og jeg ville ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
Det skjedde som de ikke hørte da han ropte, og så når de roper, vil jeg ikke høre, sier Herrens, hærskarenes Gud.
'Just as I called, and they did not listen, so when they call, I will not listen,' says the LORD of Hosts.
Og det skjedde, som han kalte og de ikke hørte, slik skal de rope, og jeg vil ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
Og det skede, saasom han lod udraabe, og de hørte ikke, saaledes maatte de og raabe, men jeg vilde ikke høre, sagde den Herre Zebaoth.
Therefore it is come to pass, that as he cried, and they would not hear; so they cried, and I would not hear, saith the LORD of hosts:
Og det har skjedd at slik han ropte og de ikke ville høre, så ropte de, og jeg ville ikke høre, sier Herrens, hærskarenes Gud.
Therefore it has come to pass, that just as He called and they would not hear, so they called, and I would not hear, says the LORD of hosts:
Det har hendt at, når han kalte, og de nektet å lytte, så skal de rope, og jeg vil ikke høre," sa Herrens hærskare;
Og det skjedde at når Han kalte, så lyttet de ikke, så når de kaller, vil Jeg ikke lytte, sier Herren hærskarenes Gud.
Og det skjedde at da han ropte og de ikke ville høre, så skulle de rope, og jeg ville ikke høre, sier Herren hærskaren;
Og det skjedde at siden de ikke ville høre på hans røst, så ville jeg ikke høre på deres røst, sier Herren over hærskarene:
And thus is it come to passe, that like as he spake and they wolde not heare: euen so they cried, and I wolde not heare (saieth the LORDE of hoostes)
Therefore it is come to passe, that as he cried, and they would not heare, so they cried, and I would not heare, sayth the Lord of hostes.
And thus is it come to passe, that like as he cryed, and they would not heare: euen so they cryed, & I would not heare saith the Lord God of hoastes:
Therefore it is come to pass, [that] as he cried, and they would not hear; so they cried, and I would not hear, saith the LORD of hosts:
It has come to pass that, as he called, and they refused to listen, so they will call, and I will not listen," said Yahweh of Hosts;
And it cometh to pass, as He called, And they have not hearkened, So do they call, and I do not hearken, Said Jehovah of Hosts.
And it is come to pass that, as he cried, and they would not hear, so they shall cry, and I will not hear, said Jehovah of hosts;
And it is come to pass that, as he cried, and they would not hear, so they shall cry, and I will not hear, said Jehovah of hosts;
And it came about that as they would not give ear to his voice, so I would not give ear to their voice, says the Lord of armies:
It has come to pass that, as he called, and they refused to listen, so they will call, and I will not listen," said Yahweh of Armies;
“‘It then came about that just as I cried out, but they would not obey, so they will cry out, but I will not listen,’ the LORD of Heaven’s Armies had said.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Men de nektet å høre, trakk skulderen unna og holdt for ørene, så de ikke skulle høre.
12Ja, de gjorde hjertene sine harde som diamant, for at de ikke skulle høre loven og ordene som Herren, hærskarenes Gud, hadde sendt ved sin Ånd gjennom de tidligere profetene. Derfor kom stor vrede fra Herren, hærskarenes Gud.
10De har vendt tilbake til sine forfedres misgjerninger, de som nektet å høre mine ord. De gikk etter andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg sluttet med deres fedre.
11Derfor, så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dem som de ikke skal kunne slippe unna. Når de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.
17Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar komme over Juda og over alle Jerusalems innbyggere alt det onde jeg har uttalt mot dem, fordi jeg har talt til dem, men de ville ikke høre; jeg har ropt til dem, men de har ikke svart.
13Og nå, fordi dere har gjort alt dette, sier Herren, og jeg talte til dere gang på gang, men dere ville ikke høre; jeg ropte til dere, men dere svarte ikke,
26Men de hørte ikke på meg og vendte ikke øret til; de gjorde nakken hard. De gjorde verre enn fedrene sine.
27Derfor skal du tale alle disse ordene til dem, men de vil ikke høre på deg. Du skal rope til dem, men de vil ikke svare deg.
7Men dere ville ikke høre på meg, sier Herren. Slik vekker dere min vrede med deres henders verk, til deres egen ulykke.
8Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere ikke har hørt mine ord,
19fordi de ikke har lyttet til mine ord, sier Herren, som jeg sendte til dem gjennom mine tjenere profetene, igjen og igjen. Men dere ville ikke høre, sier Herren.
16Du skal derfor ikke be for dette folket, ikke løfte klagerop eller bønn for dem, og ikke gå i forbønn for dem hos meg; for jeg vil ikke høre på deg.
4Da skal de rope til Herren, men han vil ikke høre dem; han vil skjule ansiktet sitt for dem på den tiden, fordi de har handlet ille i sine gjerninger.
14Derfor skal du ikke be for dette folket; løft ikke rop eller bønn for dem. For jeg vil ikke høre når de roper til meg i sin nød.
10Hvem skal jeg tale til og advare, så de hører? Se, deres øre er uomskåret, og de kan ikke lytte. Se, Herrens ord er til spott for dem; de finner ingen glede i det.
14Men jeg spredte dem med en virvelvind blant alle de folkene de ikke kjente. Slik ble landet øde etter dem, så ingen dro gjennom det og ingen vendte tilbake; for de gjorde det herlige landet øde.
15Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg fører over denne byen og over alle byene som hører til den, alt det onde jeg har forkynt mot den, fordi de har gjort nakken stiv for ikke å høre mine ord.
18Derfor vil også jeg handle i vrede. Mitt øye skal ikke skåne, og jeg vil ikke ha medlidenhet. Om de enn roper med høy røst i mine ører, vil jeg likevel ikke høre dem.
4Vær ikke som fedrene deres, som de tidligere profetene ropte til og sa: Så sier Herren, over hærskarene: Vend nå om fra deres onde veier og deres onde gjerninger! Men de ville ikke høre og lyttet ikke til meg, sier Herren.
17Men hvis dere ikke vil høre, skal min sjel gråte i det skjulte over deres stolthet; mitt øye skal gråte bittert og renne med tårer, fordi Herrens hjord blir ført bort i fangenskap.
13For folket vender ikke om til ham som slår dem, og de søker ikke Herren, hærskarenes Gud.
13Herren sier: Fordi de har forlatt min lov, som jeg la fram for dem, og ikke har hørt på min røst og ikke vandret etter den,
13Ve dem! for de har flyktet fra meg. Ødeleggelse over dem! for de har forbrytt seg mot meg. Selv om jeg har forløst dem, har de likevel talt løgn mot meg.
14De roper ikke til meg av hjertet når de uler på sine senger; de samler seg for korn og vin, og de gjør opprør mot meg.
7For jeg advarte med alvor deres fedre den dagen jeg førte dem opp fra landet Egypt, helt til denne dag—uavlatelig, tidlig og sent—og sa: Lyd min røst.
8Men de adlød ikke og vendte ikke øret til; hver og en fulgte sitt onde hjertes tanker. Derfor vil jeg la alle ordene i denne pakten komme over dem—dem jeg befalte dem å gjøre, men som de ikke gjorde.
13Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Gå og si til mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem: Vil dere ikke ta imot formaning og høre på mine ord? sier Herren.
4Da kom ordet fra Herren, hærskarenes Gud, til meg:
19Likevel sendte han profeter til dem for å føre dem tilbake til HERREN; de vitnet mot dem, men de ville ikke høre.
23Men de ville ikke høre og bøyde ikke øret; de gjorde nakken stiv, så de hverken ville høre eller ta imot rettledning.
17Jeg satte også vektere over dere og sa: Lytt til basunens lyd! Men de sa: Vi vil ikke høre.
14Men de ville ikke høre; de forherdet nakken, slik deres fedre gjorde, de som ikke trodde på Herren sin Gud.
41De ropte, men det var ingen som frelste; selv til Herren ropte de, men han svarte dem ikke.
11For slik som beltet slutter seg tett om hoftene på en mann, slik lot jeg hele Israels hus og hele Judas hus holde seg nær til meg, sier Herren, for at de skulle være for meg et folk, et navn, en lovsang og en herlighet. Men de ville ikke høre.
15Hør og lytt! Vær ikke stolte, for Herren har talt.
5og ikke vil lytte til ordene fra mine tjenere profetene, som jeg har sendt til dere igjen og igjen, men dere har ikke lyttet,
12Når de faster, vil jeg ikke høre ropet deres; når de bærer fram brennoffer og grødeoffer, vil jeg ikke ta imot dem. I stedet vil jeg gjøre ende på dem med sverd, hungersnød og pest.
11Men mitt folk ville ikke høre på min røst; Israel ville ikke ha noe med meg å gjøre.
2Hvis dere ikke vil høre og ikke vil ta det til hjertet å gi mitt navn ære, sier Herren, hærskarenes Gud, da sender jeg en forbannelse over dere og gjør velsignelsene deres til en forbannelse. Ja, jeg har allerede forbannet dem, fordi dere ikke tar det til hjertet.
12Derfor lar jeg dere falle for sverdet, og dere skal alle bøye dere for slaktingen – for da jeg kalte, svarte dere ikke; da jeg talte, hørte dere ikke, men dere gjorde det som var ondt i mine øyne og valgte det jeg ikke har behag i.
21Jeg talte til deg da det gikk deg godt, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har du vært fra din ungdom av: Du har ikke lyttet til min røst.
10Herren talte til Manasse og til folket hans, men de ville ikke høre.
17Men hvis de ikke vil lyde, vil jeg fullstendig rykke opp og ødelegge det folket, sier HERREN.
14De har blåst i hornet for å gjøre alle klare, men ingen drar ut til kamp, for min vrede er over hele folkemengden.
7Men Israels hus vil ikke høre på deg, for de vil ikke høre på meg. Hele Israels hus er skamløse og hardhjertede.
7For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og mennene i Juda er hans kjære plantning. Han ventet rett, men se, undertrykkelse; rettferdighet, men se, et klagerop.
11Men nå vil jeg ikke være mot resten av dette folket slik jeg var i de tidligere dagene, sier Herren, hærskarenes Gud.
7Har dere ikke sett et tomt syn og talt løgnaktig spådom, når dere sier: Herren sier det, enda jeg ikke har talt?
28Da skal de rope til meg, men jeg svarer ikke; de skal søke meg ivrig, men de skal ikke finne meg.
45Dere kom tilbake og gråt for Herrens ansikt, men Herren ville ikke høre på deres røst og lyttet ikke til dere.