Jeremia 11:7
For jeg advarte med alvor deres fedre den dagen jeg førte dem opp fra landet Egypt, helt til denne dag—uavlatelig, tidlig og sent—og sa: Lyd min røst.
For jeg advarte med alvor deres fedre den dagen jeg førte dem opp fra landet Egypt, helt til denne dag—uavlatelig, tidlig og sent—og sa: Lyd min røst.
For jeg advarte fedrene deres den dagen jeg førte dem opp fra Egypt og helt til denne dag, stadig, igjen og igjen, og sa: Hør på min røst!
For jeg advarte alvorlig fedrene deres den dagen jeg førte dem opp fra landet Egypt og helt til denne dag—igjen og igjen—og sa: Hør på min røst.
For jeg vitnet alvorlig for deres fedre den dagen jeg førte dem opp fra Egypt og til denne dag, tidlig og sent, og sa: Adlyd min røst!
For jeg har advart deres fedre gjentatte ganger siden dagen jeg førte dem opp fra Egypt, og jeg har sagt: 'Lytt til min røst!'
For jeg har alvorlig advart deres fedre fra den dagen jeg førte dem ut av Egypt og til denne dag, tidlig og ofte, og sa: Adlyd min røst.
For jeg har ivrig sagt til deres fedre den dagen jeg førte dem ut av Egypt, jeg har vært tidlig ute for å si: Adlyd min stemme.
For jeg har advart deres fedre den dagen jeg førte dem ut av Egyptens land, inntil denne dag, tidlig og ofte, og sa: Hør min stemme!
For jeg har sannelig advart deres forfedre fra den dagen jeg førte dem opp fra landet Egypt og fram til denne dag, tidlig og stadfast sa jeg: Hør min røst.
For jeg advarte deres fedre ivrig den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, helt til denne dag, og sa tidlig og ofte: Lyd min røst.
For jeg protesterte inderlig til deres fedre da jeg førte dem opp fra Egypt, og jeg har fortsatt å protestere til denne dag, tidlig om morgenen, med å si: Adlyd min røst.
For jeg advarte deres fedre ivrig den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, helt til denne dag, og sa tidlig og ofte: Lyd min røst.
For jeg har alvorlig advart deres fedre den dag jeg førte dem opp fra landet Egypt, og til denne dag, tidlig om morgenen og vedvarende, sa: Hør min røst.
For I earnestly warned your ancestors on the day I brought them out of the land of Egypt until this very day, persistently saying: Listen to my voice.
For jeg advarte deres fedre da jeg førte dem opp fra landet Egypt, advarte dem tidlig og sa: Lytt til min røst.
Thi jeg vidnede vist for eders Fædre paa den Dag, jeg førte dem op af Ægypti Land, indtil denne Dag, tidligen og ideligen, sigende: Adlyder min Røst!
For I earnestly protested unto your fathers in the day that I brought them up out of the land of Egypt, even unto this day, rising early and protesting, saying, Obey my voice.
For jeg har alvorlig advart deres fedre den dagen jeg førte dem ut fra landet Egypt, helt til denne dag, tidlig og med stor alvor, og sagt: Lytt til min røst.
For I earnestly protested to your fathers in the day that I brought them up out of the land of Egypt, even to this day, rising early and protesting, saying, Obey my voice.
For jeg advarte deres fedre ivrig den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, inntil i dag, tidlig og advarende, og sa: Lyd min røst.
For jeg advarte deres fedre strengt den dagen jeg førte dem opp fra Egyptens land, frem til denne dag, tidlig og ofte, og sa: Hør på min røst.
For jeg har stadig advart deres fedre fra den dagen jeg førte dem opp fra landet Egypt, til denne dag, tidlig og konstant advarende, og sa: Lyd min røst.
For jeg vitnet for deres fedre den dagen jeg førte dem opp fra Egypt og til denne dag, tidlig og vedvarende, og sa: Hør på min røst.
For I haue diligently exorted youre fathers, euer sence the tyme that I brought them out off the Londe off Egipte, vnto this daye. I gaue them warnynge by tymes, sayenge: herken vnto my voyce:
For I haue protested vnto your fathers, whe I brought them vp out of the land of Egypt vnto this day, rising earely and protesting, saying, Obey my voyce.
For I haue diligently exhorted your fathers, euer since the tyme that I brought them out of the lande of Egypt vnto this day, I gaue them warning be times, saying: hearken vnto my voyce.
For I earnestly protested unto your fathers in the day [that] I brought them up out of the land of Egypt, [even] unto this day, rising early and protesting, saying, Obey my voice.
For I earnestly protested to your fathers in the day that I brought them up out of the land of Egypt, even to this day, rising early and protesting, saying, Obey my voice.
For I certainly testified against your fathers, In the day of My bringing them up out of the land of Egypt -- till this day, Rising early and testifying, saying, Hearken to My voice,
For I earnestly protested unto your fathers in the day that I brought them up out of the land of Egypt, even unto this day, rising early and protesting, saying, Obey my voice.
For I earnestly protested unto your fathers in the day that I brought them up out of the land of Egypt, even unto this day, rising early and protesting, saying, Obey my voice.
For I gave certain witness to your fathers on the day when I took them up out of the land of Egypt, and even to this day, getting up early and witnessing and saying, Give ear to my voice.
For I earnestly protested to your fathers in the day that I brought them up out of the land of Egypt, even to this day, rising early and protesting, saying, Obey my voice.
For I solemnly warned your ancestors to obey me. I warned them again and again, ever since I delivered them out of Egypt until this very day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Fra den dagen fedrene deres drog ut av landet Egypt og til denne dag har jeg dag etter dag sendt dere alle mine tjenere, profetene, tidlig og stadig.
26Men de hørte ikke på meg og vendte ikke øret til; de gjorde nakken hard. De gjorde verre enn fedrene sine.
27Derfor skal du tale alle disse ordene til dem, men de vil ikke høre på deg. Du skal rope til dem, men de vil ikke svare deg.
3Og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Forbannet være den mann som ikke adlyder ordene i denne pakten,
4som jeg befalte deres fedre den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, ut av jernovnen, og sa: Hør min røst og gjør etter alt det jeg befaler dere; så skal dere være mitt folk, og jeg skal være deres Gud,
5for at jeg kan holde eden jeg har sverget deres fedre, å gi dem et land som flyter med melk og honning, slik det er i dag. Da svarte jeg og sa: Amen, Herre.
6Da sa Herren til meg: Forkynn alle disse ordene i Judas byer og på Jerusalems gater og si: Hør ordene i denne pakten og gjør etter dem.
8Men de adlød ikke og vendte ikke øret til; hver og en fulgte sitt onde hjertes tanker. Derfor vil jeg la alle ordene i denne pakten komme over dem—dem jeg befalte dem å gjøre, men som de ikke gjorde.
13Og nå, fordi dere har gjort alt dette, sier Herren, og jeg talte til dere gang på gang, men dere ville ikke høre; jeg ropte til dere, men dere svarte ikke,
15Jeg har også sendt til dere alle mine tjenere, profetene; jeg har sendt dem gang på gang, fra tidlig morgen av, og sagt: Vend dere nå, hver og en, fra deres onde vei, rett deres gjerninger, og følg ikke andre guder for å tjene dem. Da skal dere få bo i det landet jeg har gitt dere og fedrene deres. Men dere har ikke vendt øret til og ikke hørt på meg.
22For den dagen jeg førte fedrene deres ut av landet Egypt, talte jeg ikke til dem og bød dem ikke om brennoffer eller slaktoffer.
23Men dette befalte jeg dem: Hør på min røst, så vil jeg være deres Gud, og dere skal være mitt folk. Gå på alle de veiene jeg har befalt dere, så det kan gå dere godt.
4Du skal si til dem: Så sier HERREN: Hvis dere ikke vil høre på meg og leve etter min lov, som jeg har lagt fram for dere,
5og ikke vil lytte til ordene fra mine tjenere profetene, som jeg har sendt til dere igjen og igjen, men dere har ikke lyttet,
13Så sier Herren, Israels Gud: Jeg sluttet en pakt med fedrene deres den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, ut av trellehuset, og sa:
21Og nå har jeg i dag kunngjort det for dere; men dere har ikke lydt Herren deres Guds røst, i noe av det han har sendt meg til dere med.
10De har vendt tilbake til sine forfedres misgjerninger, de som nektet å høre mine ord. De gikk etter andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg sluttet med deres fedre.
11Derfor, så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dem som de ikke skal kunne slippe unna. Når de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.
13Likevel advarte Herren Israel og Juda gjennom alle profetene og alle seerne og sa: Vend om fra deres onde veier, og hold mine bud og forskrifter etter hele den loven jeg påbød fedrene deres og sendte til dere gjennom mine tjenere profetene.
14Men de ville ikke høre; de forherdet nakken, slik deres fedre gjorde, de som ikke trodde på Herren sin Gud.
36Slik jeg gikk i rette med fedrene deres i ørkenen i Egyptens land, slik vil jeg gå i rette med dere, sier Herren Gud.
3Fra det trettende året av Josjia, sønn av Amon, Judas konge, og til denne dag – det vil si det treogtyvende året – har Herrens ord kommet til meg. Jeg har talt til dere gang på gang, men dere har ikke villet høre.
4Herren har sendt dere alle sine tjenere, profetene, gang på gang; men dere ville verken høre eller bøye øret for å lytte.
21Jeg talte til deg da det gikk deg godt, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har du vært fra din ungdom av: Du har ikke lyttet til min røst.
1Hør dette ordet som Herren har talt mot dere, Israels barn, mot hele familien som jeg førte opp fra landet Egypt:
19fordi de ikke har lyttet til mine ord, sier Herren, som jeg sendte til dem gjennom mine tjenere profetene, igjen og igjen. Men dere ville ikke høre, sier Herren.
4Vær ikke som fedrene deres, som de tidligere profetene ropte til og sa: Så sier Herren, over hærskarene: Vend nå om fra deres onde veier og deres onde gjerninger! Men de ville ikke høre og lyttet ikke til meg, sier Herren.
19Herren har sagt om dere, dere som er igjen av Juda: Dra ikke til Egypt. Vit for visst at jeg har advart dere i dag.
17Jeg satte også vektere over dere og sa: Lytt til basunens lyd! Men de sa: Vi vil ikke høre.
9Derfor vil jeg fortsatt føre sak mot dere, sier Herren, og mot deres barns barn vil jeg føre sak.
29Du advarte dem for å føre dem tilbake til din lov, men de bar seg hovmodig og ville ikke høre dine bud. De syndet mot dine dommer (den som gjør etter dem, skal leve ved dem), de trakk skulderen unna, forherdet nakken og ville ikke høre.
30Likevel hadde du tålmodighet med dem i mange år og advarte dem ved din Ånd gjennom dine profeter. Men de ville ikke høre. Derfor ga du dem i hendene på landenes folk.
34Da Herren hørte ordene deres, ble han vred og sverget:
7Men dere ville ikke høre på meg, sier Herren. Slik vekker dere min vrede med deres henders verk, til deres egen ulykke.
10Derfor skal du adlyde Herren din Guds stemme og holde hans bud og forskrifter som jeg befaler deg i dag.
11Da skal du si til dem: Fordi fedrene deres har forlatt meg, sier HERREN. De vandret etter andre guder, tjente dem og tilbad dem; de forlot meg og holdt ikke min lov.
11Og Herren sa til meg: Stå opp, dra i spissen for folket, så de kan gå inn og ta i eie det landet som jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.
39Ham ville våre fedre ikke adlyde, men de skjøv ham bort og vendte i sitt hjerte tilbake til Egypt.
16Men de og våre fedre handlet hovmodig, de forherdet nakken og ville ikke høre på dine bud.
9da deres fedre fristet meg, satte meg på prøve og så mine gjerninger i førti år.
2Og vit dette i dag: Jeg taler ikke til barna deres, som ikke har kjent og ikke har sett Herren deres Guds refselse, hans storhet, hans mektige hånd og hans utstrakte arm,
19Likevel sendte han profeter til dem for å føre dem tilbake til HERREN; de vitnet mot dem, men de ville ikke høre.
8sendte Herren en profet til Israels barn. Han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og førte dere ut av slaveriets hus.
11For Herren talte slik til meg med sterk hånd og lærte meg at jeg ikke skulle gå på dette folkets vei. Han sa:
7Stå nå stille, så vil jeg, for Herrens ansikt, legge fram for dere alle de rettferdige gjerningene Herren har gjort for dere og for fedrene deres.
11Men mitt folk ville ikke høre på min røst; Israel ville ikke ha noe med meg å gjøre.
7Husk, og glem ikke, hvordan dere vakte Herren deres Guds vrede i ørkenen. Fra den dagen dere dro ut av landet Egypt til dere kom hit, har dere vært opprørske mot Herren.
4Likevel sendte jeg til dere alle mine tjenere, profetene, igjen og igjen, og sa: «Gjør ikke denne avskyelige gjerningen som jeg hater!»
13Og det skjedde: Liksom han ropte og de ikke ville høre, slik ropte de, og jeg ville ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
7Jeg førte dere inn i et fruktbart land, for at dere skulle spise dets frukt og dets gode. Men da dere kom inn, vanhelliget dere landet mitt og gjorde min arv til en styggedom.