Jesaja 42:24
Hvem overga Jakob til plyndring og Israel til røvere? Var det ikke Herren, han som vi syndet mot? For de ville ikke vandre på hans veier, og de var ikke lydige mot hans lov.
Hvem overga Jakob til plyndring og Israel til røvere? Var det ikke Herren, han som vi syndet mot? For de ville ikke vandre på hans veier, og de var ikke lydige mot hans lov.
Hvem overga Jakob til å bli plundret og Israel til å bli ranet? Var det ikke Herren, ham vi syndet mot? De ville ikke gå på hans veier, og hans lov ville de ikke høre.
Hvem overga Jakob til plyndring og Israel til røvere? Var det ikke Herren? Det er mot ham vi har syndet. De ville ikke vandre på hans veier, og de hørte ikke på hans lov.
Hvem overga Jakob til plyndring og Israel til røverne? Var det ikke HERREN, han som vi syndet mot? De ville ikke vandre på hans veier og lød ikke etter hans lov.
Hvem ga Jakob til rov og Israel til plundrere? Var det ikke Herren? Vi har syndet mot ham, og de ville ikke vandre på hans veier, de hørte ikke på hans lov.
Hvem ga Jakob for plyndring, og Israel til røverne? var det ikke Herren, han som vi har syndet mot? for de ville ikke gå på hans veier, heller ikke være lydige mot hans lov.
Hvem gav Jakob til bytte, og Israel til røverne? Var det ikke Herren, han som vi har syndet imot? For de ville ikke gå i hans veier, heller ikke var de lydige mot hans lov.
Hvem overga Jakob til røvere og Israel til ranere? Var det ikke Herren, han som vi syndet imot? For de ville ikke gå på hans veier og lyttet ikke til hans lov.
Hvem ga Jakob over til ranere, og Israel til dem som plyndret? Var det ikke Herren, han mot hvem vi syndet? For de ville ikke følge hans veier eller lytte til hans lov.
Hvem overlot Jakob til plyndring, og Israel til røverne? Er det ikke Herren, han som vi har syndet mot? For de ville ikke vandre på hans veier, heller ikke var de lydige mot hans lov.
Hvem ga Jakob som bytte, og Israel til røverne? Var det ikke Herren, mot hvem vi syndet? For de ville ikke vandre i hans veier, og de var ikke lydige mot hans lov.
Hvem overlot Jakob til plyndring, og Israel til røverne? Er det ikke Herren, han som vi har syndet mot? For de ville ikke vandre på hans veier, heller ikke var de lydige mot hans lov.
Hvem overgav Jakob til plyndring og Israel til røvere? Var det ikke Herren, mot hvem vi syndet? For de ville ikke gå på hans veier, og hans lov ville de ikke høre.
Who handed Jacob over to be plundered, and Israel to the looters? Was it not the LORD, against whom we have sinned? They refused to walk in His ways or obey His law.
Hvem ga Jakob til å bli til plyndring og Israel til røvere? Var det ikke Herren, han som vi har syndet mot, på grunn av at de ikke ville gå på hans veier og ikke hørte på hans lov?
Hvo gav Jakob til at plyndres, og Israel til Røvere? mon ikke Herren? og han er den, vi syndede imod, og de vilde ikke vandre i hans Veie og ikke høre paa hans Lov.
Who gave Jacob for a spoil, and Israel to the robbers? did not the LORD, he against whom we have sinned? for they would not walk in his ways, neither were they obedient unto his law.
Hvem ga Jakob over til plyndring, og Israel til røvere? Var det ikke Herren, han vi har syndet mot? For de ville ikke vandre på hans veier, ei heller var de lydige mot hans lov.
Who gave Jacob for a plunder, and Israel to the robbers? did not the LORD, he against whom we have sinned? for they would not walk in his ways, neither were they obedient unto his law.
Hvem ga Jakob til å bli bytte, og Israel til røvere? Var det ikke Herren, han mot hvem vi har syndet, og hvis veier de ikke ville vandre, heller ikke var de lydige mot hans lov.
Hvem har gjort Jakob til bytte, og Israel til røvere? Er det ikke Jehova, han som vi syndet mot? For de ville ikke vandre i hans veier, og ikke høre på hans lov.
Hvem overgav Jakob til plyndring og Israel til de som raner? Var det ikke Herren? Vi syndet mot ham, og i hans veger ville de ikke vandre, heller ikke var de lydige mot hans lov.
Hvem overlot Jakob til dem som tok hans eiendeler, og Israel til hans angripere? Var det ikke Herren? han som de handlet galt mot, og hvis veier de ikke ville følge, ved å vende seg bort fra hans lære.
Who suffred Iacob to be trodden vnder fote, and Israel to be spoyled? dyd not the LORDE? Now haue we synned agaynst him, and haue had no delite to walke in his wayes, nether bene obedient vnto his lawe.
Who gaue Iaakob for a spoyle, and Israel to the robbers? Did not ye Lorde, because we haue sinned against him? for they woulde not walke in his waies, neither be obedient vnto his Lawe.
Who gaue Iacob to be troden vnder foote, and Israel to be spoyled? Did not the Lorde? Because we haue sinned against hym, and haue had no delight to walke in his wayes, neither ben obedient vnto his lawe:
Who gave Jacob for a spoil, and Israel to the robbers? did not the LORD, he against whom we have sinned? for they would not walk in his ways, neither were they obedient unto his law.
Who gave Jacob for a spoil, and Israel to the robbers? Didn't Yahweh? he against whom we have sinned, and in whose ways they would not walk, neither were they obedient to his law.
Who hath given Jacob for a spoil, And Israel to the spoilers? Is it not Jehovah -- He against whom we sinned? Yea, they have not been willing in His ways to walk, Nor have they hearkened to His law.
Who gave Jacob for a spoil, and Israel to the robbers? did not Jehovah? he against whom we have sinned, and in whose ways they would not walk, neither were they obedient unto his law.
Who gave Jacob for a spoil, and Israel to the robbers? did not Jehovah? he against whom we have sinned, and in whose ways they would not walk, neither were they obedient unto his law.
Who gave up Jacob to those who took away his goods, and Israel to his attackers? Did not the Lord? he against whom they did wrong, and in whose ways they would not go, turning away from his teaching.
Who gave Jacob as plunder, and Israel to the robbers? Didn't Yahweh, he against whom we have sinned? For they would not walk in his ways, and they disobeyed his law.
Who handed Jacob over to the robber? Who handed Israel over to the looters? Was it not the LORD, against whom we sinned? They refused to follow his commands; they disobeyed his law.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Derfor lot han sin brennende vrede og krigens styrke komme over dem; den satte dem i brann rundt omkring, men de forsto det ikke; den brant dem, men de tok det ikke til hjerte.
22Men dette er et folk plyndret og ranet; alle er fanget i groper, de er gjemt i fangehus. De er blitt til et bytte, og ingen berger; til rov, og ingen sier: Gi tilbake!
23Hvem blant dere vil gi akt på dette, høre og lytte for framtiden?
14Derfor har Herren våket over ulykken og latt den komme over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, og vi hørte ikke på hans røst.
15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av landet Egypt med sterk hånd og skapte deg et navn, slik det er i dag: Vi har syndet, vi har handlet ondt.
14Er Israel en tjener? En slave født i huset? Hvorfor er han plyndret?
7For de har fortært Jakob og lagt hans bolig øde.
25Øs ut din vrede over hedningene som ikke kjenner deg, og over de slektene som ikke påkaller ditt navn; for de har fortært Jakob, slukt ham, gjort ende på ham og lagt hans bolig øde.
23For Herren vil føre deres sak og berøve livet dem som berøvde dem.
19Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt; på helbredelsens tid, men se – ulykke!
20Vi erkjenner, Herre, vår ondskap og våre fedres skyld, for vi har syndet mot deg.
2Herren har også en sak mot Juda; han vil straffe Jakob etter hans veier, etter hans gjerninger vil han gjengjelde ham.
27Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For fra den tid du talte om ham, hoppet du av glede.
28Derfor har jeg vanhelliget helligdommens fyrster og overgitt Jakob til bann og Israel til hån.
2Herren har slukt alle Jakobs bosteder og ikke vist medynk; i sin vrede har han revet ned Judas datters festninger, han har lagt dem i grus. Han har vanhelliget riket og dets fyrster.
5Alt dette for Jakobs lovbrudd og for Israels hus' synder. Hva er Jakobs lovbrudd? Er det ikke Samaria? Og hva er Judas offerhauger? Er det ikke Jerusalem?
27Hvorfor sier du, Jakob, og taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett blir forbigått av min Gud?
13Og de sa til dem: Dere skal ikke føre fangene hit, for når vi allerede har forbrutt oss mot Herren, vil dere legge mer til våre synder og vår skyld. For vår skyld er stor, og det er brennende vrede mot Israel.
7Alle som fant dem, har fortært dem, og deres motstandere sa: Vi gjør oss ikke skyldige, for de har syndet mot Herren, rettferdighetens bolig, Herren, deres fedres håp.
23Din rigg er løsnet; de klarte ikke å gjøre masten stødig, de kunne ikke breie ut seilet. Da blir byttet av et stort rov delt; selv den halte tar byttet.
14Da ble Herrens vrede brennende mot Israel. Han overga dem i hendene på plyndrere som plyndret dem, og han solgte dem i hendene på fiender rundt omkring, så de ikke lenger kunne holde stand mot sine fiender.
31Dere slekt, legg merke til Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, eller et land av dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer; vi kommer ikke mer til deg?
4Den dagen skal en stemme opp en spottesang mot dere og synge en dyster klagesang: Vi er fullstendig plyndret! Han har forandret mitt folks jordlodd. Hvordan kunne han ta det fra meg? Ved å drive bort eierne har han delt opp åkrene våre.
14Og se: ved kveldstid – skrekk; før morgenen er han borte. Dette er lodd og del for dem som plyndrer oss, og den delen som tilkommer dem som raner oss.
2For Herren gjenreiser Jakobs herlighet, som Israels herlighet; for plyndrerne har plyndret dem og skadet vinrankene deres.
23De kom dit og tok det i eie, men de hørte ikke på din røst og vandret ikke etter din lov; de gjorde ikke noe av alt det du hadde pålagt dem. Derfor lot du all denne ulykken komme over dem.
11se hvordan de lønner oss ved å komme for å drive oss ut av din eiendom, som du har gitt oss til arv.
24Kan byttet tas fra den sterke, eller fangen som med rette holdes, bli fridd ut?
42Vi har syndet og gjort opprør; du har ikke tilgitt.
5For Israel er ikke forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, enda landet deres var fylt med skyld mot Israels Hellige.
17Alt dette har kommet over oss; likevel har vi ikke glemt deg, og vi har ikke vært troløse mot din pakt.
24Hvorfor skjuler du ditt ansikt og glemmer vår nød og vår undertrykkelse?
11Ja, hele Israel har overtrådt din lov og vendt seg bort, for ikke å høre din røst. Derfor er forbannelsen blitt utøst over oss, og eden som står skrevet i Guds tjener Moses’ lov, fordi vi syndet mot ham.
4Ve det syndige folket, et folk tynget av urett, en ætt av illgjerningsmenn, barn som ødelegger! De har forlatt Herren, de har krenket Israels Hellige, de har vendt ham ryggen.
7Du som kalles Jakobs hus, er HERRENS Ånd blitt begrenset? Er det han som gjør slikt? Gjør ikke mine ord godt mot den som vandrer rett?
1Ve deg som plyndrer, selv om du ikke ble plyndret, og som handler svikefullt, selv om de ikke handlet svikefullt mot deg! Når du gjør slutt på å plyndre, skal du selv bli plyndret; når du setter punktum for din svikefullhet, skal de handle svikefullt mot deg.
17Herre, hvorfor har du latt oss gå vill fra dine veier og gjort våre hjerter harde så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, for stammene som er din arv.
21Da Herren hørte det, ble han vred; en ild ble tent mot Jakob, og harme kom også over Israel,
10Så sier Herren om dette folket: Slik elsker de å flakke omkring; de har ikke holdt seg tilbake. Derfor godtar Herren dem ikke. Nå vil han huske deres misgjerning og hjemsøke deres synder.
35De har ikke tjent deg i sitt kongedømme og i din store godhet som du ga dem, og ikke i det vide og fruktbare landet som du satte foran dem; de vendte ikke fra sine onde gjerninger.
4Har de som gjør urett ingen kunnskap? De sluker mitt folk som de spiser brød; de har ikke påkalt Gud.
10Du lar oss vike tilbake for fienden, og de som hater oss, plyndrer for seg selv.
33Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israels barn og Judas barn ble undertrykt sammen, og alle som tok dem til fange, holdt dem fast; de nektet å la dem gå.
7Har han slått ham slik som han slo dem som slo ham? Eller er han drept slik som dem som er drept av ham?
13Herren sier: Fordi de har forlatt min lov, som jeg la fram for dem, og ikke har hørt på min røst og ikke vandret etter den,
18HERREN er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans ord. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min smerte: mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
7Og de sier: Herren ser det ikke, Jakobs Gud bryr seg ikke om det.
11For Israels hus og Judas hus har handlet svært troløst mot meg, sier Herren.
1Hør dette, Jakobs hus, dere som kalles ved Israels navn og er kommet ut fra Judas kilder, som sverger ved Herrens navn og nevner Israels Gud, men ikke i sannhet og ikke i rettferdighet.