Jeremia 50:33
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israels barn og Judas barn ble undertrykt sammen, og alle som tok dem til fange, holdt dem fast; de nektet å la dem gå.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israels barn og Judas barn ble undertrykt sammen, og alle som tok dem til fange, holdt dem fast; de nektet å la dem gå.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israels barn og Judas barn er undertrykt sammen. Alle som holdt dem fanget, har holdt fast på dem; de nektet å la dem gå.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israels barn og Judas barn er undertrykt sammen, og alle som holder dem fanget, holder fast på dem; de nekter å la dem gå.
Så sier HERREN, hærskarenes Gud: Israels barn og Judas barn er undertrykt sammen. Alle som førte dem bort, holder fast på dem og nekter å slippe dem fri.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israels og Judas barn er undertrykt sammen, og alle som holdt dem i fangenskap nekter å la dem gå.
Så sier Herren hærskarenes: Israels og Judas barn har vært undertrykt sammen, og alle deres fangetagerne har holdt dem fast, de nektet å la dem gå.
Slik sier Herren av hærskarene; Israels barn og Judas barn var undertrykt sammen: og alle som tok dem til fangene holdt dem fast; de nektet å la dem gå.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israels barn er undertrykt, og Judas barn også, og alle som førte dem i fangenskap, nekter å la dem gå.
Så sier Herren hærskarenes Gud: Undertrykt er Israels barn, også Judas barn, og alle som holder dem fanget, nekter å gi slipp på dem.
Slik sier HERREN, hærskarenes Gud; Israels barn og Judas barn ble undertrykt sammen: og alle som tok dem til fange, holdt dem fast; de nektet å la dem gå.
Slik sier Herren Sebaot: Israels barn og Judas barn ble undertrykt sammen; alle som tok dem til fange, holdt dem fast og nektet å slippe dem fri.
Slik sier HERREN, hærskarenes Gud; Israels barn og Judas barn ble undertrykt sammen: og alle som tok dem til fange, holdt dem fast; de nektet å la dem gå.
Så sier HERREN over hærskarenes Gud: Israels og Judas barn er undertrykt, og alle som holder dem fanget, nekter å slippe dem fri.
This is what the LORD of Hosts says: The people of Israel and the people of Judah are oppressed together. All their captors hold them fast and refuse to let them go.
Så sier Herren, hærskarens Gud: Israelitterne og folket av Juda er undertrykt, alle som tok dem til fange, holder dem fast, de nekter å la dem gå.
Saa sagde den Herre Zebaoth: Israels Børn ere fortrykte, og Judæ Børn tillige, og Alle, som toge dem fangne, holde paa dem, de vægre sig for at lade dem fare.
Thus saith the LORD of hosts; The children of Israel and the children of Judah were oppressed together: and all that took them captives held them fast; they refused to let them go.
Så sier Herren for hærskarer; Israels barn og Judas barn har blitt undertrykt sammen: og alle som tok dem til fange, har holdt fast på dem og nektet å la dem gå.
Thus says the LORD of hosts; The children of Israel and the children of Judah were oppressed together: and all who took them captives held them fast; they refused to let them go.
Slik sier Herren, hærskarenes Gud: Israels barn og Judas barn er undertrykte sammen; og alle som tok dem til fange holder dem fast; de nekter å la dem gå.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israel og Judas barn er undertrykt sammen, og alle som har tatt dem til fange, holder fast på dem, de nekter å la dem gå.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israels barn og Judas barn er undertrykt sammen; og alle som tok dem til fange, holder dem fast; de nekter å la dem gå.
Dette er hva hærskarenes Herre har sagt: Israels barn og Judas barn er knust sammen: alle som tok dem som fanger holder et stramt grep på dem; de lar dem ikke gå.
Thus saieth the LORDE of hoostes: The children of Israel & Iuda suffre violence together. All they that haue them in captiuyte, kepe them fast, & wil not let them go:
Thus saieth the Lord of hosts, The children of Israel, and the children of Iudah were oppressed together: and all that tooke them captiues, held them, and would not let them goe.
Thus saith the Lorde of hoastes, The children of Israel and Iuda suffer violence together, all they that haue them in captiuitie kepe them fast, and wyll not let them go.
¶ Thus saith the LORD of hosts; The children of Israel and the children of Judah [were] oppressed together: and all that took them captives held them fast; they refused to let them go.
Thus says Yahweh of hosts: The children of Israel and the children of Judah are oppressed together; and all who took them captive hold them fast; they refuse to let them go.
Thus said Jehovah of Hosts: Oppressed are the sons of Israel, And the sons of Judah together, And all their captors have kept hold on them, They have refused to send them away.
Thus saith Jehovah of hosts: The children of Israel and the children of Judah are oppressed together; and all that took them captive hold them fast; they refuse to let them go.
Thus saith Jehovah of hosts: The children of Israel and the children of Judah are oppressed together; and all that took them captive hold them fast; they refuse to let them go.
This is what the Lord of armies has said: The children of Israel and the children of Judah are crushed down together: all those who took them prisoner keep them in a tight grip; they will not let them go.
Thus says Yahweh of Armies: The children of Israel and the children of Judah are oppressed together; and all who took them captive hold them fast; they refuse to let them go.
The LORD of Heaven’s Armies says,“The people of Israel are oppressed. So too are the people of Judah. All those who took them captive are holding them prisoners. They refuse to set them free.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34Deres gjenløser er sterk; Herren, hærskarenes Gud er hans navn. Han skal føre deres sak grundig, så han gir landet ro og gjør Babylons innbyggere urolige.
4Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, til alle de bortførte, dem jeg lot føre fra Jerusalem til Babylon:
10Og nå vil dere holde Judas og Jerusalems barn nede som slaver og slavekvinner for dere. Men er det ikke også hos dere, ja hos dere, synder mot Herren deres Gud?
11Hør derfor på meg og la fangene, som dere har tatt fra deres brødre, vende tilbake, for Herrens brennende vrede er over dere.
2Folkene skal ta dem og føre dem til deres sted; Israels hus skal få dem som eiendom i Herrens land, til tjenere og tjenestekvinner. De skal ta til fange dem som tok dem til fange, og de skal herske over sine undertrykkere.
3Den dagen Herren gir deg ro fra din smerte og din frykt og fra det harde trelldomsarbeidet som du ble satt til,
24Kan byttet tas fra den sterke, eller fangen som med rette holdes, bli fridd ut?
25Men så sier HERREN: Selv den sterkes fanger skal tas fra ham, og byttet fra den grusomme skal bli fridd ut. For jeg vil stride med den som strider mot deg, og jeg vil frelse dine barn.
2De synker, de bøyer seg sammen; de kan ikke redde byrden, men de blir selv ført i fangenskap.
3For se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil vende skjebnen for mitt folk Israel og Juda, sier Herren. Jeg vil føre dem tilbake til landet jeg ga deres fedre, og de skal ta det i eie.
4Og dette er ordene Herren talte om Israel og om Juda:
3Juda er gått i fangenskap under nød og hard trelldom; hun bor blant hedningene, men finner ingen hvile. Alle hennes forfølgere tok henne igjen i trange pass.
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at Nebusaradan, høvdingen for livvakten, hadde latt ham gå fra Rama. Der var han blitt tatt, bundet med lenker, blant alle dem som ble ført bort som fanger fra Jerusalem og Juda til Babylon.
5For Israel er ikke forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, enda landet deres var fylt med skyld mot Israels Hellige.
15Og deres konge skal gå i fangenskap, han og hans fyrster sammen, sier Herren.
21ja, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, om karene som er igjen i Herrens hus og i kongens hus i Juda og i Jerusalem:
22De skal bli ført til Babylon, og der skal de være til den dagen jeg ser til dem, sier Herren. Da vil jeg føre dem opp derfra og bringe dem tilbake til dette stedet.
2Så sier HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jeg har brutt åket til Babylons konge.
8Og det skal skje på den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, at jeg vil bryte hans åk av din nakke og sprenge dine bånd. Fremmede skal ikke lenger gjøre seg til herrer over ham.
17Derfor sier Herren: Dere har ikke hørt på meg ved å utrope frihet, hver for sin bror og hver for sin neste. Se, derfor utroper jeg en frihet for dere, sier Herren – for sverdet, for pesten og for hungersnøden. Jeg vil også spre dere blant alle jordens riker.
11For slik som beltet slutter seg tett om hoftene på en mann, slik lot jeg hele Israels hus og hele Judas hus holde seg nær til meg, sier Herren, for at de skulle være for meg et folk, et navn, en lovsang og en herlighet. Men de ville ikke høre.
14Den bortførte fangen skal snart bli løst, så han ikke dør i gropen og ikke mangler brød.
11Men de folkene som bøyer nakken under åket til kongen av Babylon og tjener ham, dem vil jeg la bli værende i sitt eget land, sier Herren; de skal dyrke det og bo der.
11Da lot Herren Assyrias konges hærførere komme over dem. De grep Manasse med kroker, bandt ham med lenker og førte ham til Babylon.
4I de dager og på den tid, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen, gående og gråtende; de skal gå og søke Herren sin Gud.
22Men dette er et folk plyndret og ranet; alle er fanget i groper, de er gjemt i fangehus. De er blitt til et bytte, og ingen berger; til rov, og ingen sier: Gi tilbake!
17Israel er en spredt sau; løvene har drevet ham bort. Først har Assyrias konge fortært ham, og til sist har denne Nebukadnesar, Babylons konge, knust hans bein.
18Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil straffe Babylons konge og hans land, slik jeg straffet Assyrias konge.
20Hør derfor Herrens ord, alle dere som er i fangenskap, som jeg har sendt fra Jerusalem til Babylon:
5Og nå er vi like mye av samme kjøtt og blod som våre brødre, våre barn som deres barn. Likevel må vi føre våre sønner og døtre i trelldom for å være tjenere, og noen av døtrene våre er allerede ført i trelldom. Vi har ikke makt til å løse dem ut, for andre menn har jordene og vingårdene våre.
18HERREN er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans ord. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min smerte: mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
8Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at kong Sidkia hadde sluttet en pakt med hele folket i Jerusalem om å utrope frihet for dem:
14Så sier Herren, deres forløser, Israels Hellige: For deres skyld har jeg sendt til Babylon og brakt ned alle deres stormenn, ja, kaldeerne med deres rop på skipene.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem; han overga dem til ulykke, til forferdelse og til hånlig plystring, slik dere ser med egne øyne.
11Men siden ombestemte de seg og fikk de mannlige slavene og slavekvinnene som de hadde latt gå fri, til å komme tilbake, og de tvang dem igjen til å være slaver og slavekvinner.
14For så sier HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jeg har lagt et jernåk på nakken til alle disse folkene, så de skal tjene Nebukadnesar, Babylons konge; de skal tjene ham. Og jeg har også gitt ham markens dyr.
13For nå vil jeg bryte hans åk av deg og sprenge dine bånd.
27Derfor vil jeg føre dere i fangenskap bortenfor Damaskus, sier Herren – hans navn er hærskarenes Gud.
4Og jeg vil føre Jekonja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, tilbake hit, sammen med alle de bortførte fra Juda som dro til Babylon, sier HERREN; for jeg vil bryte åket til Babylons konge.
33For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Babylons datter er som en treskeplass; tiden er inne til å treske henne. Enda en liten stund, så kommer tiden for hennes høst.
5Og nå, hva har jeg her, sier Herren, siden mitt folk er tatt bort uten vederlag? De som hersker over dem får dem til å jamre, sier Herren, og mitt navn blir stadig, hele dagen, spottet.
15Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg fører over denne byen og over alle byene som hører til den, alt det onde jeg har forkynt mot den, fordi de har gjort nakken stiv for ikke å høre mine ord.
8Men det folket og det riket som ikke vil tjene denne Nebukadnesar, kongen av Babylon, og ikke vil legge nakken under åket til kongen av Babylon, det folket vil jeg straffe, sier Herren, med sverd, sult og pest, til jeg har gjort ende på dem ved hans hånd.
13Jeg har reist ham opp i rettferd, og jeg vil lede alle hans veier. Han skal bygge min by og sette mine bortførte fri, ikke for pris og ikke for gave, sier Herren, hærskarenes Gud.
16så skal dere vite at så sier Herren om kongen som sitter på Davids trone, om hele folket som bor i denne byen, og om deres brødre som ikke dro sammen med dere i fangenskap:
11Derfor, så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dem som de ikke skal kunne slippe unna. Når de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.
24Derfor sier Herren, hærskarenes Herre, Israels Mektige: Å, jeg vil få utløp for harmen over mine motstandere og hevne meg på mine fiender.
26Jeg vil gi dem i hendene på dem som står dem etter livet, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, og i hendene på hans tjenere. Men siden skal landet igjen bli bebodd som i gamle dager, sier Herren.
28Røsten av dem som flykter og slipper unna fra Babylons land, for å kunngjøre i Sion Herren vår Guds hevn, hevnen for hans tempel.
46Han lot dem finne barmhjertighet hos alle dem som førte dem bort som fanger.