Jesaja 9:12
Arameerne foran og filisterne bak; de skal sluke Israel med åpen munn. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
Arameerne foran og filisterne bak; de skal sluke Israel med åpen munn. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
Men folket vendte ikke om til ham som slo dem, og Herren over hærskarene søkte de ikke.
Men folket vendte ikke om til ham som slo dem, og Herren over hærskarene søkte de ikke.
Syrerene forfra og filisterne bakfra - de fortærer Israel med åpen munn. Tross alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fremdeles utrakt.
Men folket vender ikke om til ham som har slått dem, og de søker ikke hærskarenes Herre.
Syrene foran og filisterne bak; og de skal fortære Israel med oppslukt munn. For alt dette er ikke hans vrede vendt bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Syrerne foran, og filisterne bak; og de skal åpent fortære Israel. For alt dette er ikke hans vrede vendt bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Arameerne fra øst og filisterne fra vest, og de skal fortære Israel i munnenes fulle bredde. Men hans vrede vender ikke tilbake, han har enda utrakt hånd.
Og folket har ikke vendt seg til ham som slo dem, de har ikke søkt Herren, hærskarenes Gud.
Syrerne forfra, og filisterne bakfra; de skal sluke Israel med gapende munn. Med alt dette er hans vrede ikke vent bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Syrerne foran og filisterne bak skal fortære Israel med åpen munn. For alt dette har ikke hans vrede stilnet, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Syrerne forfra, og filisterne bakfra; de skal sluke Israel med gapende munn. Med alt dette er hans vrede ikke vent bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Men folket har ikke vendt seg til ham som slo dem, de har ikke søkt Herren, hærskarenes Gud.
But the people have not returned to him who struck them, nor have they sought the LORD Almighty.
Men folket har ikke vendt om til ham som slo dem, og Herren, hærskarenes Gud, har de ikke søkt.
de Syrer fortil, og de Philister bagtil, og de skulle æde Israel med fuld Mund; i alt dette vender hans Vrede ikke tilbage, men hans Haand er endnu udrakt.
The Syrians before, and the Philistines behind; and they shall devour Israel with open mouth. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Syrene foran, og filisterne bak; og de skal fortære Israel med åpen munn. Tross alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
The Syrians before and the Philistines behind; and they will devour Israel with open mouth. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Syrierne foran og filisterne bak; de skal sluke Israel med gapende munn. Men for alt dette vender hans vrede seg ikke bort, og hans hånd er fremdeles utstrakt.
Aram fra øst og filisterne fra vest, de fortærer Israel med vidåpen munn. Med alt dette er hans vrede ikke vendt bort, hans hånd er ennå utrakt.
arameerne forfra og filisterne bakfra, og de skal fortære Israel med munnens gap. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Aram i øst, og filistrene i vest, som har kommet mot Israel med åpne munner. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, hans hånd er fortsatt utstrakt.
that ye Sirians shal laye holde vpon them before, and the Philistynes behynde, and so deuoure Israel with open mouth. After all this, the wrath of the LORDE shal not ceasse, but yet his hande shable stretched out still.
Aram before and the Philistims behinde, and they shall deuoure Israel with open mouth: yet for all this his wrath is not turned away, but his hand is stretched out still.
The Syrians before, and the Philistines behinde, and shall deuour Israel with open mouth: After all this is not the wrath of the Lorde ceassed, but yet his hande stretched out styll.
The Syrians before, and the Philistines behind; and they shall devour Israel with open mouth. For all this his anger is not turned away, but his hand [is] stretched out still.
the Syrians before, and the Philistines behind; and they shall devour Israel with open mouth. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Aram from before, and Philistia from behind, And they devour Israel with the whole mouth. With all this not turned back hath His anger, And still His hand is stretched out.
the Syrians before, and the Philistines behind; and they shall devour Israel with open mouth. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
the Syrians before, and the Philistines behind; and they shall devour Israel with open mouth. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Aram on the east, and the Philistines on the west, who have come against Israel with open mouths. For all this his wrath is not turned away, but his hand is stretched out still.
The Syrians in front, and the Philistines behind; and they will devour Israel with open mouth. For all this, his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Syria from the east, and the Philistines from the west, they gobbled up Israelite territory. Despite all this, his anger does not subside, and his hand is ready to strike again.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20De river til seg på høyre side og er sultne, de spiser på venstre side og blir ikke mette; hver og en spiser kjøttet av sin egen arm.
21Manasse mot Efraim, og Efraim mot Manasse; sammen er de mot Juda. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
11Derfor skal Herren reise Resins fiender mot ham og samle hans motstandere.
13For folket vender ikke om til ham som slår dem, og de søker ikke Herren, hærskarenes Gud.
4Uten meg må de knele blant fangene og falle blant de drepte. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
5Å, assyrer, min vredes ris; staven i hans hånd er min harme.
25Derfor er Herrens vrede tent mot hans folk. Han har rakt ut hånden mot dem og slått dem, fjellene skalv, og likene deres lå sønderrevet midt i gatene. Men for alt dette har ikke hans vrede vendt seg bort; hans hånd er fortsatt rakt ut.
3I sin brennende vrede har han brutt alle Israels horn; han har trukket sin høyre hånd tilbake foran fienden. Han brant mot Jakob som en flammende ild som fortærer på alle kanter.
4Han spente buen som en fiende; han sto med sin høyre hånd som en motstander og drepte alt som var til glede for øyet i Sions datters telt. Han øste ut sin harme som ild.
5Herren var som en fiende; han har slukt Israel, han har slukt alle hennes palasser. Han har ødelagt Israels festninger og latt sorg og klage vokse hos Judas datter.
3Da ble HERRENS vrede tent mot Israel, og han overga dem i hendene til Hasael, kongen i Aram, og i hendene til Ben-Hadad, Hasaels sønn, alle deres dager.
14Da ble Herrens vrede brennende mot Israel. Han overga dem i hendene på plyndrere som plyndret dem, og han solgte dem i hendene på fiender rundt omkring, så de ikke lenger kunne holde stand mot sine fiender.
15Overalt hvor de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget for dem. Og de kom i stor nød.
26Dette er planen som er lagt for hele jorden, og dette er hånden som er rakt ut over alle folkeslag.
4Om de så går i fangenskap for sine fiender, skal jeg der befale sverdet, og det skal drepe dem. Jeg vil holde øye med dem til det onde og ikke til det gode.
25For ennå en liten stund, så tar vreden slutt, og min harme vender seg mot å ødelegge dem.
26Herren, hærskarenes Herre, skal svinge en svepe over ham som ved Midianslaktet ved Oreb-klippen. Som hans stav var over havet, slik skal han løfte den, på egyptisk vis.
12Ødeleggere har kommet over alle høyder i ødemarken; for HERRENS sverd fortærer fra den ene enden av landet til den andre. Ingen skal ha fred.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem; han overga dem til ulykke, til forferdelse og til hånlig plystring, slik dere ser med egne øyne.
8Jeg vil utrydde beboeren i Asdod og han som holder septeret i Askalon. Jeg vil vende min hånd mot Ekron, og det som er igjen av filisterne skal gå til grunne, sier Herren Gud.
14De skal falle over filisternes områder i vest; sammen skal de plyndre folkeslagene i øst. De legger hånd på Edom og Moab, og Ammons barn skal adlyde dem.
6Sverdet skal bli liggende over byene hans; det skal tilintetgjøre bommene og fortære dem, på grunn av deres egne planer.
14Men se, jeg reiser opp et folk mot dere, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud. De skal trenge dere fra inngangen til Hamat og helt til bekken i ørkenen.
17Derfor skal Herren ikke glede seg over de unge mennene deres, og han skal ikke ha miskunn med deres farløse og enker; for hver og en er en hykler og en ugjerningsmann, og hver munn taler dårskap. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
8For dette: Bind sekk om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
9Din hånd skal være løftet over dine motstandere, og alle dine fiender skal bli utryddet.
13Han rekker ut hånden mot nord og ødelegger Assyria; han gjør Ninive til en ødemark, tørr som ørkenen.
8Se, Herren Guds øyne er rettet mot det syndige riket, og jeg vil utslette det fra jordens overflate; men jeg vil ikke fullstendig ødelegge Jakobs hus, sier Herren.
7da vil jeg rykke Israel opp fra landet jeg har gitt dem. Dette huset, som jeg har helliget til mitt navn, vil jeg støte bort fra mitt ansikt. Israel skal bli til et ordspråk og en spott blant alle folk.
8Israel er slukt; nå skal de være blant folkeslagene som et kar som ingen har behag i.
5For Aram, Efraim og Remaljas sønn har lagt onde planer mot deg og sagt:
13Den dagen skal en stor forvirring fra Herren komme over dem. Hver og en skal gripe fatt i hånden til sin neste, og den enes hånd skal løftes mot den andres.
15Herren skal slå Israel, så det skjelver som et siv i vannet. Han skal rive Israel opp fra dette gode landet som han ga deres fedre, og spre dem bortenfor elven Eufrat, fordi de har laget seg lunder og vekket Herrens harme.
15Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg igjen.
17De skal spise opp avlingen din og brødet ditt, som sønnene og døtrene dine skulle spise; de skal spise opp småfeet ditt og storfeet ditt; de skal spise opp vintrærne og fikentrærne dine; med sverd skal de legge dine befestede byer, som du stolte på, øde.
7Da flammet Herrens vrede mot Israel, og han overga dem i hendene på filisterne og i hendene på ammonittene.
12Når Herren har fullført hele sitt verk på Sions berg og i Jerusalem, vil jeg straffe frukten av assyrerkongens stolte hjerte og glansen i hans hovmodige blikk.
14Så sier HERREN om alle mine onde naboer som rører ved arven som jeg har gitt mitt folk Israel å arve: Se, jeg vil rykke dem opp fra deres land, og jeg vil rykke Judas hus opp fra midten av dem.
3En ild fortærer foran dem, og bak dem brenner en flamme. Landet er som Edens hage foran dem, men bak dem en øde ørken; ja, ingenting slipper unna dem.
14Jeg vil forkaste resten av min arv og overgi dem i hendene på deres fiender; de skal bli til bytte og rov for alle sine fiender,
17Herren skal la det komme over deg, over ditt folk og over din fars hus, dager som ikke har vært siden den dagen da Efraim skilte seg fra Juda – nemlig Assyrias konge.
10Alle syndere i mitt folk skal falle for sverd, de som sier: Ulykken skal verken innhente eller nå oss.
15Så sier Herren Gud: Fordi filisterne har handlet med hevn og tatt hevn med forakt i hjertet, for å ødelegge i gammelt hat,
9Israel, du har ødelagt deg selv; men hos meg er din hjelp.
12Så sier Herren: Som en hyrde drar ut av løvens gap to ben eller en flik av et øre, slik skal Israels barn bli tatt ut — de som bor i Samaria, i hjørnet av en seng, og i Damaskus, på en divan.
23De griper bue og spyd; de er grusomme og viser ingen barmhjertighet. Deres røst brøler som havet; de rir på hester, oppstilt som menn til krig mot deg, Sions datter.
3Også festningen skal forsvinne fra Efraim, og kongedømmet fra Damaskus, og det som er igjen av Aram. De skal være som herligheten til Israels barn, sier Herren, hærskarenes Gud.
17Israels lys skal bli til ild, og hans Hellige til en flamme. Den skal brenne og fortære hans torner og tistler på én dag,
5Derfor overga Herren hans Gud ham i Syrias konges hånd; de slo ham og førte en stor mengde av folket bort som fanger og brakte dem til Damaskus. Han ble også overgitt i Israels konges hånd, som slo ham med stort mannefall.
2For Herrens harme er over alle folkene, og hans vrede over alle deres hærer; han har ødelagt dem fullstendig, han har overgitt dem til slakting.