Gud har ikke forkastet Israel; en rest etter nåde

1

Jeg sier da: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.

Jeg spør altså: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.

2

Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Eller vet dere ikke hva Skriften sier om Elia, hvordan han klager til Gud over Israel og sier:

Gud har ikke forkastet sitt folk som han på forhånd har kjent. Eller vet dere ikke hva Skriften sier om Elia? Hvordan han anklager Israel for Gud og sier:

3

Herre, dine profeter har de drept, og dine altere har de revet ned. Jeg er blitt alene tilbake, og de står meg etter livet.

'Herre, dine profeter har de drept, og dine altere har de revet ned; jeg er alene tilbake, og de står meg etter livet.'

4

Men hva er Guds svar til ham? Jeg har latt bli igjen for meg sju tusen menn, som ikke har bøyd kne for Baal.

Men hva svarer Gud ham? 'Jeg har latt det bli igjen sju tusen menn som ikke har bøyd kne for Baal.'

5

På samme måte finnes det også i vår tid en rest etter nådens utvelgelse.

Slik er det da også i vår tid en rest igjen som er blitt valgt av nåde.

6

Men er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger; ellers er nåden ikke lenger nåde. Og er det av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers er gjerningen ikke lenger gjerning.

Er det derimot av nåde, er det ikke lenger på grunn av gjerninger – ellers er nåden ikke lenger nåde. Men er det av gjerninger, er det ikke lenger nåde – ellers er gjerningen ikke lenger gjerning.

Israels forherdelse bekreftet av Skriften og profetiske sitater

7

Hva så? Det Israel søker, har de ikke oppnådd; men de utvalgte har oppnådd det, og de andre ble forherdet.

Hva så? Det som Israel søker, har det ikke oppnådd; men de utvalgte har oppnådd det, og de andre ble forherdet.

8

(som det står skrevet: Gud gav dem en dvalens ånd, øyne som ikke ser og ører som ikke hører) helt til i dag.

(Som det står skrevet: Gud har gitt dem en sløvhetens ånd, øyne som ikke ser og ører som ikke hører) – helt til denne dag.

9

Og David sier: La deres bord bli til snare og felle, til anstøt og til gjengjeld for dem.

Og David sier: 'La bordet deres bli til snare og til felle, til snublestein og til gjengjeldelse for dem.'

10

La øynene deres bli formørket så de ikke ser, og bøy deres rygg alltid.

'La øynene deres formørkes så de ikke ser, og bøy ryggen deres alltid.'

Hedningers frelse gjennom Israels fall og håpet om fylde

11

Jeg sier da: Snublet de for at de skulle falle? Slett ikke! Men ved deres fall kom frelsen til hedningene, for å gjøre dem misunnelige.

Jeg spør da: Snublet de for at de skulle falle? Slett ikke! Men ved deres fall kom frelsen til hedningene for å vekke dem til misunnelse.

12

Og dersom deres fall er blitt til rikdom for verden, og deres tap til rikdom for hedningene, hvor mye mer da deres fulle tall!

Og er deres fall blitt til rikdom for verden og deres nederlag til rikdom for hedningene, hvor mye mer da deres fylde!

13

Til dere, hedninger, sier jeg: Så sant jeg er hedningenes apostel, gjør jeg min tjeneste ære,

Til dere hedninger sier jeg: Siden jeg er hedningenes apostel, ærer jeg min tjeneste,

14

om jeg på noen måte kan vekke nidkjærhet hos dem som er mitt eget kjøtt og blod og frelse noen av dem.

om jeg på en eller annen måte kan gjøre mitt eget folk misunnelige og frelse noen av dem.

15

For er deres forkastelse blitt til forsoning for verden, hva vil da det å bli tatt imot være, om ikke liv fra de døde?

For er deres forkastelse blitt til forsoning for verden, hva annet vil det være når de blir tatt imot, enn liv av de døde?

Roten er hellig; advarsel mot å skryte av grenene

16

Er førstegrøden hellig, så er deigen det også. Er roten hellig, så er også grenene det.

Er førstegrøden hellig, er også deigen det; og er roten hellig, er også grenene det.

17

Men om noen av grenene ble brukket av, og du, som var en vill oljekvist, ble podet inn blant dem og fikk del med dem i roten og sevjen fra oliventreet,

Men om noen av grenene ble brukket av, og du, som er en vill oljekvist, ble podet inn blant dem og fikk del med dem i roten og sevjen i oliventreet,

18

så ros deg ikke mot grenene. Men om du roser deg, så er det ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.

så ros deg ikke mot grenene. Men hvis du roser deg, så husk: Det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.

Vantro brøt av grener; stå i tro og frykt Gud

19

Du vil da si: Grenene ble brukket av for at jeg skulle bli podet inn.

Du vil da si: 'Grener ble brukket av for at jeg skulle bli podet inn.'

20

Rett er det. Ved vantro ble de brukket av, og du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt!

Det er rett; ved vantro ble de brukket av, men du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt.

21

For sparte Gud ikke de naturlige grenene, vil han heller ikke spare deg.

For sparte ikke Gud de naturlige grenene, vil han heller ikke spare deg.

22

Se derfor både Guds godhet og Guds strenghet: over dem som falt, strenghet; men over deg, godhet — så sant du blir værende i hans godhet, ellers blir også du skåret av.

Se derfor Guds godhet og strenghet: overfor dem som falt, strenghet; men overfor deg, godhet – så sant du fortsetter i hans godhet; ellers blir også du skåret av.

Naturlige grener kan innpodes igjen; håp om gjeninnpodning

23

Og også de andre, hvis de ikke blir stående i sin vantro, skal bli podet inn; for Gud er mektig til å pode dem inn igjen.

Men også de skal bli podet inn, dersom de ikke fortsetter i sin vantro; for Gud har makt til å pode dem inn igjen.

24

For ble du skåret av fra det som etter naturen er en vill oljekvist og, mot naturen, podet inn i et dyrket oliventre, hvor mye mer skal da disse, som er det etter naturen, bli podet inn i sitt eget oliventre!

For ble du skåret av fra det ville oliventreet som du etter naturen hørte til, og mot naturen podet inn i et dyrket oliventre, hvor mye mer skal ikke disse, som er det etter naturen, bli podet inn i sitt eget oliventre!

Hemmeligheten: delvis forherdelse til hedningers fylde, så frelse

25

Jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmeligheten, for at dere ikke skal være kloke i egne øyne: En delvis forherdelse har rammet Israel, inntil hedningenes fulle tall er kommet inn.

For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmeligheten, for at dere ikke skal være kloke i egne øyne: En delvis forherdelse er kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn.

26

Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Befrieren skal komme fra Sion, han skal vende ugudelighet bort fra Jakob;

Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: 'Fra Sion skal Befrieren komme, han skal vende ugudelighet bort fra Jakob'.

27

og dette er min pakt med dem når jeg tar bort deres synder.

Og dette er min pakt med dem når jeg tar bort syndene deres.

Fiender etter evangeliet, men elsket; nåde og kall består

28

Når det gjelder evangeliet, er de fiender for deres skyld; men etter utvelgelsen er de elsket for fedrenes skyld.

Når det gjelder evangeliet, er de fiender for deres skyld; men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket for fedrenes skyld.

29

For Guds nådegaver og kall kan ikke tas tilbake.

For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall.

30

For slik som dere en gang var ulydige mot Gud, men nå har fått barmhjertighet på grunn av deres ulydighet,

For slik som dere en gang var ulydige mot Gud, men nå har fått barmhjertighet på grunn av deres ulydighet,

31

slik er også disse nå ulydige, for at de ved den barmhjertighet som er vist dere, også selv skal få barmhjertighet.

slik er også de nå blitt ulydige, for at de ved den barmhjertighet som er vist dere, også selv skal få barmhjertighet.

32

For Gud har innestengt alle under ulydigheten, for at han skal vise barmhjertighet mot dem alle.

For Gud har lagt alle under ulydigheten, for at han kan vise barmhjertighet mot alle.

Lovprisning av Guds uendelige visdom, dommer og suverene råd

33

Å, dybden av Guds rikdom og visdom og kunnskap! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor uutgrunnelige hans veier!

Å, dybden av rikdom, visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige er hans dommer, og hvor usporlige hans veier!

34

For hvem har kjent Herrens sinn? Eller hvem har vært hans rådgiver?

For hvem kjente Herrens sinn? Eller hvem ble hans rådgiver?

35

Eller hvem har først gitt ham noe, så det skal bli gjengjeldt ham?

Eller hvem ga ham noe først, så han skulle få igjen?

36

For av ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være æren i evighet. Amen.

For fra ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i all evighet. Amen.